A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Enkle tiltak for å få i seg nok mat

Dette innlegget er først og fremst tiltenkt folk med et høyt aktivitetsnivå, som for eksempel idrettsutøvere. Når man er i mye aktivitet krever kroppen også en høyere tilførsel av energi og næringsstoffer, og innimellom kan det være en utfordring å klare å spise nok. Konsekvensene av å ikke få i seg nok mat blir dårlig restitusjon, man er mer utsatt for sykdom og ikke minst vil resultatene av treningen ikke bli like gode som de kunne vært.

Tipsene i dette innlegget kan også med fordel benyttes av folk som av ulike årsaker får i seg for lite mat, for eksempel eldre eller folk som sliter med sykdom.

…les videre ->

Søtstoffer

Aspartam, acesulfam k, syklamat, sukralose. Kunstige søtstoffer er blant de mest omtalte tilsetningsstoffene, og mange er redd for hvilke effekter disse har på kroppen. Vi har flere forskjellige søtstoffer, både kunstige og naturlige, og her kommer en gjennomgang av de vanligste.

…les videre ->

Enkle prinsipper for kosthold og styrkeøkning

Det finnes nok av artikler på utallige blogger om hvordan man skal trene for de beste resultatene. Som nybegynnere er det vanskelig å vite hvor man skal begynne når tilgangen på informasjon, god og dårlig, er bortimot ubegrenset.

Denne artikkelen var egentlig myntet på personer som er ny innenfor styrkeidretter og da spesielt styrkeløft. Dette er en revidert versjon som kan være nyttig for alle som ønsker å bli sterkere. Denne artikkelen var også opprinnelig delt inn i tre serier som involverer Ukontrollert/kontrollert vektoppgang og styrkeøkning, vedlikehold og styrkeøkning samt vektnedgang og vedlikehold av styrke.

…les videre ->

Helsebevisste individer – en forstyrrende faktor i forskningen?

Innen forskning på kosthold skiller vi mellom observasjonsstudier og eksperimenter. Observasjonsstudier kan finne assosiasjoner mellom ulike fenomener (A og B), men kan ikke si noe om at det ene fører til det andre. Målet med eksperimentelle studier er å avdekke disse årsakssammenhengene, altså om A fører til B eller motsatt. Dette trenger ikke å være tilfelle, og ofte trenger vi enda en bokstav for å forklare sammenhengen, nemlig C, konfunderende faktorer. Det å være helsebevisst er et eksempel på en slik faktor som ofte påvirker resultatene av slike studier, og her skal jeg prøve å forklare hvorfor.

…les videre ->

Guide til å mestre pullups

Viktigheten av å benytte baseøvelser i treningsprogrammer kan ikke understrekes nok. I en perfekt verden der skader ikke er noe problem og tekniske ferdigheter er på plass vil effekten av markløft alltid være større enn rygghev, og knebøy vil alltid være bedre enn benpress. Alle øvelser har sin plass og kan benyttes for variasjon, men du henger sikkert med på poenget. Pullups kan ses på som overkroppens knebøy. I denne artikkel skal jeg se på hvordan du kan jobbe progressivt mot pullup-suksess! Guiden fungerer også like bra for chins(supinert grep)

…les videre ->

Basistrening – bli trent for å trene

På 90-tallet kom begrepet basistrening til verden. Det er ikke snakk om en ny og spesiell treningsmetode, men begrepet setter fokus på en viktig del av treningen. Basistrening gir deg en bedre fysisk kapasitet til å utøve den idretten/treningen du driver med.

…les videre ->

Enkelt treningsprogram for deg som vil bli stor og sterk!

Det finnes svært mange gode programmer og treningsmetoder for å oppnå økt styrke og muskelvolum. Selv om man kan argumentere for at enkelte fremgangsmåter er bedre enn andre, så finnes det ingen fasit. Det vi kan si med sikkerhet er at for å oppnå økt styrke og muskelvolum må man over tid trene jevnlig med så høy intensitet at man oppnår høy til full muskelfiberaktivering.

…les videre ->

De offentlige anbefalingene for fett, godt begrunnet?

 

Gjennom denne høsten (2011) har vi hørt flere uttalelser fra myndigheter og fagpersoner om mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Den siste som uttalte seg var helsedirektøren. Det har vært vanskelig å få konkrete svar på hva uttalelsene og rådene er baserte på, men det vi i allefall har hørt mange ganger er at kostrådene støtter seg på store systematiske kunnskapsoppsummeringer, og at disse bruker samme metodologi som World Cancer Research Fund (WRCF) gjør i sin store rapport om kreft og miljøpåvirkninger. Med slike argumenter stopper diskusjonen opp. Noen har valgt å stole på at dokumentasjonen som foreligger er så sterk som det som er blitt forespeilet oss, mens andre, meg selv inkludert, har vært svært interesserte i å finne ut mer. Som en del av bacheloroppgaven min i ernæring har jeg gått gjennom den dokumentasjonen helsedirektoratet legger hovedvekten sin for å gi oss anbefalinger om fett.

…les videre ->

Energibalansen – historien om et badekar

Et tema som går igjen og igjen når man diskuterer kosthold er hvordan endringer i kroppsvekten fungerer. Den tradisjonelle tilnærmingen til saken er at det bare handler om energibalansen, og at energi inn – energi ut alltid vil forutsi hvordan kroppsvekten vil utvikle seg over tid. Etter at lavkarbobølgen skylte over landet har en ny oppfatning kommet til live, nemlig ideen om at en kalori ikke er en kalori, og at det er hva vi spiser, og ikke hvor mye, som avgjør hva som skjer med vekten.

I dette innlegget vil jeg bygge litt videre på innlegget mitt om energibalansen, og rett og slett rive det ned til noe så enkelt som et badekar. Jeg vil anbefale alle å lese den artikkelen først, for å få et bilde av hvor kompleks energibalansen egentlig er.

…les videre ->