A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Langkjedede og umettede fettsyrer

Tidligere har vi sett på nedbrytning og syntese av fettsyrer, med hovedfokus på de mettede fettsyrene. Umettede fettsyrer er fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger i karbonkjeden, og inkluderer de essensielle flerumettede omega-3 og omega-6-fettsyrene. Disse kan vi ikke lage selv, og er derfor avhengig av å få de i oss gjennom maten vi spiser. Men, når de først kommer inn i kroppen har vi en rekke enzymer som sørger for at de kan metaboliseres videre. I denne artikkelen tar vi en titt på disse metabolske prosessene som omhandler forlenging og desaturering av fettsyrer.

…les videre ->

Medfødte sykdommer i karbohydratmetabolismen

Medfødte metabolske sykdommer kan ramme nesten hele metabolismen. Selv om disse sykdommene er veldig sjeldne, så er konsekvensene store for de som får dem. I denne artikkelen får du en oversikt over en del av de sykdommene som rammer omsetningen av karbohydrater.

…les videre ->

Fettsyresyntese

Fett er en viktig energikilde, og i artikkelen om betaoksidasjon så vi på hvordan fettsyrene brytes ned for å frigi denne energien. Men fett er også vår viktigste lagringsform for energi, og vi kan syntetisere fettsyrer for å lagre energioverskudd til senere bruk. I denne artikkelen tar vi for oss hvordan vi syntetiserer fettsyrer, og til slutt litt om hvordan nebrytning og syntese av fettsyrer reguleres.

…les videre ->

Glykogenmetabolismen

Karbohydrater er et energigivende næringsstoff, og flere av kroppens celler er avhengig av glukose som energikilde. I artikkelen om karbohydratmetabolismen kunne du lese at vi selv kan produsere glukose for å dekke behovet, gjennom glukoneogenesen. Et annet viktig aspekt er det at vi også har egne lagre av karbohydrater, som er spesielt viktig for å regulere blodsukkeret og dermed cellenes tilgang til glukose. Disse karbohydratlagrene kalles glykogen, og finnes i leveren og skjelettmusklene.

…les videre ->

Fruktose- og galaktosemetabolismen

Som energikilde er glukose det viktigste monosakkaridet, men fra kostholdet får vi også galaktose og fruktose. Vi har ikke egne enzymer som kan produsere energi direkte fra disse, men begge kan metaboliseres ved glykolyse. Dette forutsetter at de først omdannes til glukose eller en annen metabolitt i glykolysen. Hvordan fruktose og galaktose metaboliseres er beskrevet i denne artikkelen.

…les videre ->

Fiber

Fiber er en fellesbetegnelse på karbohydratforbindelser som ikke fordøyes av menneskelige fordøyelsesenzymer og derfor fraktes ufordøyd ned i tykktarmen. Selv om fiber ikke absorberes i tarmen har det flere viktige funksjoner, blant annet for tarmfunksjon. I tykktarmen kan bakteriene fermentere noe av fiberet slik at det dannes korte fettsyrer. Disse kan absorberes, og på denne måten kan vi utnytte noe av energien fra dette makronæringsstoffet.

…les videre ->

Nyrene del 3 – Elektrolyttstatus og andre funksjoner

I den første artikkelen om nyrene gikk jeg gjennom nyrenes oppbygging og anatomi, samt glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Deretter tok jeg i den andre artikkelen for meg dette med væskebalanse og hvordan nyrene regulerer denne ved å produsere urin. I denne artikkelen kommer jeg inn på hvordan nyrene regulerer utskillelsen og dermed blodkonsentrasjonene av de ulike elektrolyttene. Selv om filtrasjon av blodet og utskillelse av avfallsstoffer er nyrenes viktigste oppgave, har de også flere andre viktige funksjoner som jeg går igjennom i slutten av artikkelen.

…les videre ->

Tankefeil del 2 – Etterpåklokskap og rammeeffekten

I den forrige artikkelen om bias tok jeg for meg bekreftelsesbias og tilgjengelighetsbias. I denne artikkelen vil jeg fortsette litt innenfor samme domene og presentere to nye tankefeil som vi også påvirkes av både når vi skal tilegne oss ny kunnskap og når vi skal tenke over den kunnskapen vi allerede har. Jeg vil forklare hvordan disse utarter seg og hvilken relevans de kan ha i det virkelige liv. Som med alle andre typer tankefeil er disse også noe vi alle påvirkes av og som vi alle kan gjøre lurt i å unngå så godt vi klarer. Etter denne artikkelen blir det kanskje litt enklere!

…les videre ->

Kildekritikk – hva er en god kilde?

Du ønsker å tilegne deg kunnskaper om et gitt tema, men hvor begynner du? Du står foran en skog av informasjon, men aner ikke hvilke trær som er enklest eller mest fornuftig å klatre opp i. I dette innlegget håper jeg å kunne gi deg en pekepinn på hvordan du kan gå frem for å finne informasjon og ikke minst noen tips til hvordan du kan vurdere den informasjonen du leser.

…les videre ->