A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Kan kalorirestriksjon bidra til å forebygge kreft?

Kalorirestriksjon (20-40% lavere energiinntak) er en veldig utbredt strategi for å oppnå vekttap. Kan dette samtidig bidra til å forebygge kreftsykdom? Det finnes mye data på at dette kan være tilfelle, men hvilke mekanismer ligger i såfall til grunn? I denne artikkelen tar jeg en titt på litteraturen på dette området og ser hva den sier.

…les videre ->

Tilskudd av ATP?

Adenosintrifosfat (ATP) er kroppens primære energimolekyl, og under aktivitet bruker musklene enorme mengder av dette molekylet. Energi frigjøres ved at en fosfatgruppe spaltes av fra ATP, og vi står igjen med adenosindifosfat (ADP). Vi kan redanne ATP ved å koble en fosfatgruppe til ADP. I en helt fersk studie er det undersøkt om tilskudd av ATP kan være nyttig for ytelsen og treningsutbyttet, og i denne artikkelen vil jeg se på hva denne studien viste.

…les videre ->

10 nyttige ting du bør vite om smerte

De aller fleste opplever smerter fra tid til annen og det er mye man vet og ikke vet når det gjelder smerter. Forekomsten av rapportert smerte i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land, og man anslår at 30 prosent av de voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Den vanligste årsaken er muskel- og skjelettplager, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte.

Smerte er uten tvil noe av det mest interessante som finnes når det gjelder helse og hvordan vi mennesker har det i hverdagen. Det kan også være nyttig å vite hva smerte faktisk er, da det har vist seg at man lettere kan håndtere smertene dersom man har noe kunnskap om hva det er og hva det kommer av. Forskningen har gjort store fremskritt, men har ennå mye å ta for seg når det gjelder smerte. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå en del ting som kan være nyttig å vite om smerte, enten for din egen del eller dersom smertebehandling er noe du arbeider med.

…les videre ->

Nyrene del 4 – nyresykdom

I denne siste artikkelen om nyrene vil du få et innblikk i årsaker til og konsekvenser av nyresykdom, både akutt og kronisk. Ettersom nyrene utfører svært mange oppgaver i kroppen vår så er det åpenbart at konsekvensene av sykdom eller skade på nyrene også vil være tilsvarende alvorlige.

Tidligere har jeg vært inne på nyrenes oppbygging og glomerulær filtrasjonsrate, urinproduksjon og væskebalanse og til slutt elektrolyttstatus og øvrige funksjoner. Alle disse er relevante for å skjønne hvordan konsekvensene av sykdom oppstår, og kan være verdt å sjekke ut først.

…les videre ->

Bioblikk: Enkarbonmetabolismen, en introduksjon

Bioblikk er en spalte som retter fokus på biokjemiske prosesser eller stoffer som er sentrale for helsen men som ikke får stor oppmerksomhet ellers.

Enkarbonmetabolismen er et komplekst samspill der enkarbonenheter, molekyler bestående av ett karbonatom, overføres til og fra ulike forbindelser. Sentralt i enkarbonmetabolismen finner vi omdanningen mellom aminosyrene metionin og homocystein, og samspillet mellom disse er blant annet med på epigenetisk regulering og produksjon av andre molekyler som kreatin. Sentrale forbindelser i enkarbonmetabolismen er aminosyrene metionin og homocystein. Folat og betain, en metabolitt i kolinmetabolismen, er viktige metyldonorer. B-vitaminene B2, B6 og B12 er viktige kofaktorer for sentrale enzymer. I denne artikkelen vil jeg gi en overfladisk introduksjon i metabolske prosesser relatert til enkarbonmetabolismen, sentrert rundt bearbeidingen av homocystein.

…les videre ->

Bioblikk – Karnitin

Bioblikk er en spalte som retter fokus på biokjemiske prosesser eller stoffer som er sentrale for helsen men som ikke får stor oppmerksomhet ellers.

Karnitin er et molekyl som vi mennesker produserer selv, men som vi også får i oss gjennom maten vi spiser. Ulike varianter av karnitin er også tilgjengelig som kosttilskudd, og har blant annet blitt fremmet som fettforbrenner og prestasjonsfremmende. I denne artikkelen kommer jeg til å introdusere karnitin og ta for meg dets oppgaver og roller i kroppen samt litt av det vi vet om tilskuddsverdien.

…les videre ->

Ketonmetabolismen

Ketonlegemer er vannløselige molekyler som produseres som følge av ufullstendig nedbrytning av fettsyrer, og disse produseres først og fremst av leveren. Leveren kan ikke selv benytte seg av disse, så de sendes ut i blodet og fraktes til andre celler der de brukes som energikilde. Produksjonen av ketonlegemer øker i situasjoner der karbohydratinntaket er lavt, eller ved faste. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan produksjonen av ketonlegemer foregår, og hvordan de kan benyttes som energikilde.

…les videre ->

Forskningsetikk

Etiske retningslinjer er en ekstremt viktig del av forskning, og noe som alle og enhver i det minste bør ha en viss kjennskap til. I denne artikkelen vil jeg først gi en historisk innføring i hvordan og hvorfor etiske retningslinjer brukes i forskning. Jeg vil så gå igjennom noen av de viktigste etiske hensynene man må ta når man gjennomfører forskningsprosjekter. Jeg vil her fokusere spesielt på forskning som involverer deltakelse av mennesker. Formålet med artikkelen er både å gjøre deg som potensiell deltaker obs på dine egne rettigheter, men også å presisere hvor streng den etiske godkjenningsprosessen er. Dette er naturligvis bra, og viktig for å opprettholde den høye etiske standarden all forskning skal og bør forholde seg til.

…les videre ->

Sosiale bias – Fundamental attribusjonsfeil

Denne artikkelen vil være litt ulik de to tidligere artiklene om bias. Grunnen til det er at jeg nå vil bevege meg inn i sosialpsykologiens verden, hvor målet er å forklare og forutse sosiale handlinger hos enkeltpersoner og grupper. Dette er langt mer komplisert enn enkle tankefeil, fordi de involverer sosial kognisjon. Det handler ganske enkelt om hvordan folk oppfører seg når de samhandler med eller tenker på andre folk. Her finnes utallige variabler, og derfor er det notorisk vanskelig å finne universelle mønstre i menneskers oppførsel.

…les videre ->