Arkiv

Aspartam, en søt kontrovers?

Aspartam er et kunstig søtstoff som benyttes som erstatning for sukker, spesielt i drikkevarer og som oftest i kombinasjon med andre søtstoffer som Acesulfam K. Ikke alle er overbevist om at aspartam er et helsemessig godt valg, og om man skulle tro alt som skrives i media og på internett kan det fort virke som om det verserer en stor uenighet rundt dette søtstoffet. Men er ekspertene egentlig så uenige?

…les videre ->

Ekstra energitett kost

Noen pasienter har problemer med å få i seg tilstrekkelig energi ved å følge standard nøkkelrådskost. Disse kan i første omgang forsøke energi- og næringstett kost, men av og til er ikke dette heller tilstrekkelig. En utfordring kan være å få i seg store nok mengder mat til å dekke energibehovene, og da er neste alternativ ekstra energitett kost, som inneholder 40-50 % av energien/kaloriene fra fett og 20 % fra proteiner. Fordelingen er altså ulik standardkosten, og dette gjør porsjonene er mindre. Det er også lagt opp til flere mellommåltider. Kosten skal i utgangspunktet kun brukes i en kort periode.

…les videre ->

Aterosklerose – Hva og Hvordan

Aterosklerose er en progressiv sykdom og betennelsestilstand som oppstår i mellomstore og store arterier og manifisterer seg som ateromatøst plakk på den indre overflaten av arterieveggene. Ateriosklerose, som ofte forvekskles med aterosklerose er et generelt begrep som refererer til blodårer uansett størrelse. Samlet er dette vaskulære sykdommer som til sammen forårsaker 50% av all død i USA og Europa. 2/3-deler av disse skyldes okklusjon av koronararteriene som omkranser hjertet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for en av de store og hyppig debatterte folkesykdommene i den vestlige verden.

…les videre ->

Fysisk aktivitet for et lengre liv

Fysisk aktivtet er grunnleggende for å oppnå god helse og å redusere risikoen for livsstilsykdommer. Tidligere har fysiskt aktivitet vært nødvendig for å skaffe mat og husly. Når huslyet er permanent og byttedyrene ligger ferdig oppdelt i butikken vi ruller til på fossilt brennstoff er behovet for å bevege seg for bevegelsens skyld en relativt ny situasjon vi befinner oss i. Aktivitet har således fått verdi i seg selv – bevegelse for å opprettholde god funksjon og god helse.

…les videre ->

Open Access

Man kan finne masse informasjon på internett helt gratis. Fordelen med dette er at det er raskt og effektivt, men samtidig har man ingen garanti for at kvaliteten på det man leser er god. Hvem som helst kan nemlig publisere hva som helst på internett, og derfor er det viktig å være ekstra kildekritisk når man benytter seg av blogger og lignende som informasjonskilde. Disse gjennomgår nemlig ikke den samme kvalitetskontrollen som inngår i publikasjonsprosessen vitenskapelige artikler må gjennom før de publiseres.

…les videre ->

Hjertet del 3 – Hjertets ledningssystem

Hjertet er utstyrt med et spesielt ledningssystem som generer elektriske impulser og skaper den karakteristiske rytmiske kontraksjonen av hjertemuskelen. Når dette systemet fungerer som det skal kontraherer atriene rundt 1/6-dels sekund før ventriklene, slik at ventriklene rekker å bli fylt med blod før blodet pumpes til lungene og ut i periferien. Ledningssystemet i hjertet er spesielt utsatt ved hjertesykdom, og spesielt ved iskemi grunnet dårlig koronar blodsirkulasjon. Dette kan blant annet føre til ujevn hjerterytme og urytmisk kontraksjon av de ulike delene av hjertet. Igjen kan dette påvirke hjertets effektivitet negativt og kan i verste fall resultere i død.

…les videre ->

Lettfordøyelig kost

Enkelte pasientgrupper kan ha problemer med å fordøye maten, og oppleve en del symptomer i forbindelse med dette. Lettfordøyelig kost er. Målsettingen for kosten vil være å minske pasientens symptomer og plager, samtidig som den smaker godt og er ernæringsmessig tilstrekkelig.

…les videre ->

Frelse gjennom helse – når riktig blir for viktig

Mange har et emosjonelt forhold til mat, og et økende fokus på at den skal være sunn, riktig, ren, økologisk og helsebringende gjør at mange deler inn maten i sunn/usunn, ja/neimat. Dette kan være en rettesnor for en enkel forståelse av hva det er fornuftig å spise, men mengdebegrepet er vel så viktig.

…les videre ->

Punktum for Blodtypedietten?

For rundt 10 år siden var boken Blodtypedietten en bestselger i Norge. I dag er den tilsynelatende glemt blant folk flest, men det finnes fortsatt «ildsjeler» som sverger til den.

Det finnes flere såkalte blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (på norsk i 1999). Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skal spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adamo er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold (nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet).

…les videre ->