A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.

Konfunderende faktorer

I forrige artikkel vi publiserte gikk Vegard igjennom vanlige faktorer som kan skape problemer innenfor ernæringsepidemiologisk forskning, og hvordan det er praktisk nærmest umulig å kontrollere og justere for alle bakenforliggende faktorer som kan påvirke resultater og utfall av studien. Et enkelt eksempel er innsamling av kostdata som blant annet kan avhenge av deltakers hukommelse som naturlig nok påvirker hva forskerne får registrert og ikke. I denne artikkelen ser jeg nærmere på konfunderende faktorer, som i en studie kan defineres som faktorer som påvirker resultatet av studien men som ikke nødvendigvis måles.

…les videre ->

Svakheter i ernæringsepidemiologi

I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1].

…les videre ->

Belte til styrketrening: Hva, hvorfor, hvordan, når og hvilket

Et skikkelig belte kan gi deg noen titalls kg på maksløft i knebøy og markløft. Det kan også gjøre løft med vekter over 80% raskere, mer stabile og effektive. Det er mange myter om hva et belte skal gjøre og hvordan det virker, og jeg håper å avlive noen av dem her uten å skape for mange nye.

…les videre ->

Påskeferien, hvor usunn er den?

Det nærmer seg påske, og det er på tide å børste støv av påskeegget. Butikkene har priskrig på smågodt, og sjokolade har aldri vært billigere. Men hvilken innvirkning har egentlig denne høytiden på helsen vår? Er det lov å kose seg litt ekstra?

…les videre ->

Er forskning til å stole på?

I 2005 publiserte epidemiologen John Ioannidis en meningsartikkel med tittelen «Why most research findings are false» (1), hvor han argumenterer for hvorfor mange konklusjoner fra forskning rett og slett viser seg å være feil. Han setter blant annet søkelyset på den allmenne oppfatningen om at et forskningsresultat kan bedømmes ene og alene basert på p-verdien, som sier noe om hvor sannsynlig et resultat er med de forutsetningene man hadde på forhånd. Er p-verdien lav nok, sier vi at resultatet er statistisk signifikant, og dermed tror vi også at resultatet er til å stole på og sier noe om virkeligheten. Men er det egentlig det?

…les videre ->

Proteinmetabolisme under trening

Proteiner er et hovednæringsstoffene som blir mest diskutert både før og etter trening og tilskrives allskens effekter, deriblant prestasjonsfremming. Generelt har protein en rekke funksjoner i kroppen, og i tillegg til å være en sentral byggestein fungerer proteiner som enzymer (katalyserer kjemiske reaksjoner) og bidrar til transport og lagring (eksempelvis oksygen og jern, henholdsvis). I tillegg er det en viktig bestanddel av hormoner som utøver signalisering og setter i gang ulike cellulære funksjoner. Under aktivitet vil visse typer proteiner (aktin og myosin) få musklene våre til å trekke seg sammen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva den metabolske rollen til proteiner er i forbindelse med ulike typer fysisk aktivitet.

…les videre ->

Psykisk lidelse som følge av tidlig livsstress

Forebygging og behandling av psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og lærevansker, er svært viktig i dagens samfunn. For å kunne behandle psykiske lidelser trenger vi en forståelse for hvordan disse oppstår. Epidemiologiske studier indikerer at over 25% av alle psykiske lidelser kan predikeres av tidlig livsstress. Dette gjelder også nesten 50% av alle psykiske lidelser hos barn (1). Man vet at hjernen gjennomgår en viktig modningsprosess både før og etter fødselen, og stress som utløses i denne perioden kan føre til varige endringer i hjernens utvikling og funksjon. Stress kan defineres som enhver stimuli som antyder en trussel til kroppslig homeostase. Dette har jeg skrevet i detalj om i artikkelen om stressrespons. I denne artikkelen vil jeg forklare noen av de viktigste basale mekanismene som forklarer linken mellom påkjenninger tidlig i livet, og senere psykiske lidelser.

…les videre ->