<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Frisk og Funksjonell</title>
	<atom:link href="http://www.friskogfunksjonell.no/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.friskogfunksjonell.no</link>
	<description>Et nettsted for en sunnere hverdag</description>
	<lastBuildDate>Mon, 20 May 2013 10:19:04 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.5.1</generator>
		<item>
		<title>Morgenfugl eller nattugle &#8211; når bør du trene?</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/morgenfugl-eller-nattugle-nar-bor-du-trene/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/morgenfugl-eller-nattugle-nar-bor-du-trene/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 20 May 2013 06:00:37 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Asle Bøe</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Trening]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4355</guid>
		<description><![CDATA[<p>Noen elsker å starte dagen med en treningsøkt, mens andre ikke engang orker tanken. Hvilken av disse personene er du, og har du noen gang tenkt på hvorvidt det du gjør er det mest fornuftige? Kraftutviklingspotensialet forandrer seg nemlig utover dagen. For å si det litt enkelt &#8211; dersom du snubler ut av sengen og inn i et knebøystativ, ligger ikke forholdene akkurat til rette for et nytt maksløft!</p> <p>Men hvorfor er det sånn?</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> <p>Artikkelen er originalt publisert hos Myrevolution.</p> <p>Kroppstemperaturen er lavere om morningen, både sentralt og i muskulaturen. Mellomvirvelskivene i ryggraden har absorbert væske iløpet av natten, og i løpet av dagen komprimeres ryggraden og væsken siver ut. Det kan derfor være lurt å vente noen timer før en går løs på de tyngste vektene, selv om det er få som tenker på maksimal styrketrening rett etter de har våknet. Så mange runder som mulig på snooze-knappen er som regel nok.</p> Morgenfugler og nattugler <p>Mens noen våkner av seg selv, strekker seg og går og slår av vekkerklokken fem minutter før den ringer, velter en god del av oss ut sengen med tannkosten i ene hånden mens den andre febrilsk prøver å få på klærne <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/morgenfugl-eller-nattugle-nar-bor-du-trene/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/morgenfugl-eller-nattugle-nar-bor-du-trene/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Ikke tro alt du leser!</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/ikke-tro-alt-du-leser/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/ikke-tro-alt-du-leser/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 16 May 2013 06:00:20 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Andrea Rørvik</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Media]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4360</guid>
		<description><![CDATA[<p>Det bugner over av artikler om helse, trening og kosthold i avisene og på internett. Det som er sunt og bra den ene dagen er usunt og dødelig den andre dagen. Det inntrykket man kan bli sittende igjen med er preget av forvirring og maktesløshet – det blir umulig å navigere i jungelen av råd og tips og informasjon om hva «ny forskning viser».</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> <p>Som regel er denne typen helseartikler i beste fall grovt overforenklet, og i verste fall direkte misvisende. Her vil jeg gå igjennom noen forholdsregler du kan ta, og også trekke frem noen av de vanligste typene misvisende påstander som fremmes i mediene.</p> Vær kritisk <p>Aviser skrives for å selge, og sensasjoner selger bra. En artikkeloverskrift er først og fremst produsert for å fange leseren, og ikke for å gi et balansert og realistisk inntrykk av hva en sak handler om. Ser du en overskrift som for eksempel «Ett egg daglig er like ille som å røyke en 20-pakning om dagen» bør det ringe noen bjeller. Da gjelder det å forholde seg kritisk. Høres det for godt ut til å være sant? Da er det sannsynligvis det. Vær skeptisk til enhver påstand inntil det <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/ikke-tro-alt-du-leser/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/ikke-tro-alt-du-leser/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Dette gjør du riktig på gymmet!</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/dette-gjor-du-riktig-pa-gymmet/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/dette-gjor-du-riktig-pa-gymmet/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 13 May 2013 06:00:12 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Asle Bøe</dc:creator>
				<category><![CDATA[Trening]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4345</guid>
		<description><![CDATA[<p>I trening og kostholdsverden er det lett for å bli elitistisk og sær. Alle skal ville bli råsterk i baseløftene og se ut som guder og gudinner. Rumper og andre kroppsdeler skal nå gulvet i knebøy, ellers kan en like gjerne gå hjem. For de som vil trene og har konkrete mål med treningen sin er det fornuftig å etterstrebe så effektiv og trygg trening som mulig. Likevel blir det fort eksluderende – for de som står på utsiden og ser inn i jungelen av treningsinformasjon og har vært et par ganger på gymmet er det ikke lett å orientere seg.</p> <p>Du har gjerne hodet fullt av ting det går an å gjøre feil -men fatt mot! Bare at du er der er noe. Har du i det hele tatt kommet deg på trening gjør du noe riktig!</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> <p>Artikkelen er originalt publisert hos MyRevolution</p> Du er der! <p>Istedenfor å sitte hjemme og vegetere foran tven eller pcen står du forhåpentligvis på dine to ben og gjør noe den tiden du er der. Sitting er en tilpasning vi har gjort for å spare energi. Det er en stilling som har blitt en hybrid mellom aktivitet og hvile. Vi <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/dette-gjor-du-riktig-pa-gymmet/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/dette-gjor-du-riktig-pa-gymmet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Tenk på helsa til bestemor!</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/tenk-pa-helsa-til-bestemor/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/tenk-pa-helsa-til-bestemor/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 09 May 2013 06:00:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Stine Malvik</dc:creator>
				<category><![CDATA[Helse]]></category>
		<category><![CDATA[Kosthold]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4332</guid>
		<description><![CDATA[<p>Vi er stadig mer opptatt av hva vi putter i oss, noe som er bra. Foreldre passer på at barna får i seg næringsrik mat både i barnehage og skole, det kan vi se blant annet gjennom forbud mot bursdagskaker i barnehager og skolemelk/-fruktordning rundt omkring i landet. Vi passer på oss selv, og vi passer på barna våre – men hva med de gamle? Kanskje har du en gammel bestemor på sykehjem, eller en bestefar som nylig har blitt enkemann. Har du tenkt noe særlig over hva de får i seg av næring?</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> Underernæring, et stort problem! <p>På sykehus er underernæring et mye større problem enn overvekt. Svært mange pasienter kommer inn på sykehus og får i seg alt for lite mat under oppholdet. Dette kan skyldes dårlig matlyst som følge av sykdom, munn/tann/svelgproblemer, at de ikke liker maten eller at de rett og slett er for syke til å få i seg ordentlig mat. Mange er inne på sykehus over lengre tid, eller går inn og ut over en lengre periode. Er man undervektig fra før er det ekstra skummelt å få i seg for lite mat, men også overvektige personer som får for lite <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/tenk-pa-helsa-til-bestemor/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/tenk-pa-helsa-til-bestemor/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>5</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Signifikans og alt det der</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/signifikans-og-alt-det-der/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/signifikans-og-alt-det-der/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 06 May 2013 06:00:14 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard Lysne</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalte]]></category>
		<category><![CDATA[Forskning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4275</guid>
		<description><![CDATA[<p>Aldri har forskning vært så tilgjengelig som den er i dag. Sammendrag av så godt som all forskning som publiseres kan oppsøkes på i ulike databaser som ligger fritt frem på internett. Ofte kan man også få tak i fulltekst. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke for hvem som helst, det er som så mye annet en treningssak. Vet du ikke hva du ser etter, så er det fort gjort å ende opp med å tolke artikkelen helt feil. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse noen punkter som jeg syns er viktige å være klar over når man leser forskning, på en veldig grunnleggende måte. Innlegget er delt i to deler, der jeg først går litt inn på ulike studiedesign, og deretter tar for meg noen sentrale statistiske begreper.</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> Ulike typer studier <p>Studier kan designes på flere måter, og dermed har de også ulike bruksområder. Her vil jeg først og fremst fokusere på de to primære formene for studiedesign, nemlig observasjonsstudier og eksperimentelle studier. Til slutt vil jeg også skrive noen ord om metaanalyser/oversiktsartikler.</p> Observasjonsstudier <p>I en observasjonsstudie ser man på naturlige forskjeller som oppstår mellom grupper. Her gjør man ingenting med forsøkspersonene, <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/signifikans-og-alt-det-der/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/signifikans-og-alt-det-der/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>5</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>En sko til alle?</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/en-sko-til-alle/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/en-sko-til-alle/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 02 May 2013 06:00:55 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Eivind Eliasson</dc:creator>
				<category><![CDATA[Helse]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4281</guid>
		<description><![CDATA[<p>De siste årene har informasjon om helse, trening og kosthold eksplodert. Ingen av temaene er nye, og selv om kunnskapsgrunnlaget hele tiden blir bredere, så finnes det flere tiår med solid forskning. Likevel virker det som temaene til stadighet blir mer populære og “alle” skal ha en mening. I dette innlegget vil jeg drøfte det jeg anser som et problem med akkurat dette.</p> <p>Det er flott at disse temaene er i vinden. Mange kan med fordel øke kunnskapen sin, og med tanke på helse og velvære er dette nyttig viten. Imidlertid dukker det stadig opp nye “eksperter” som har funnet noe som fungerer for dem og opptrer som autoriteter som skal belære andre om den unisone fasiten. Forklaringsmodellene er ofte enkle, men glimrer med sitt fravær av anatomi og fysiologi. De går i strupen på flere tiår med forskning, de rakker ned på sine motstandere, og baserer mye av det de skriver på stråmenn og anekdoter. Jeg tenkte å ta for meg noen tema som ser ut til å være temmelig dagsaktuelle.</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> &#171;Alle burde spise lavkarbo&#187; <p>Ok, jeg skal medgi for at en del personer kan en BALANSERT lavkarbodiett være meget fornuftig. Metabolsk syndrom og diabetes type <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/en-sko-til-alle/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/en-sko-til-alle/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>7</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Belastningsskader: Jumper&#8217;s knee</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/belastningsskader-jumpers-knee/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/belastningsskader-jumpers-knee/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 29 Apr 2013 06:00:30 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Torbjørn Lysne</dc:creator>
				<category><![CDATA[Skadeforebygging]]></category>
		<category><![CDATA[Trening]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4257</guid>
		<description><![CDATA[<p>Jumper’s knee – eller hopperkne – er en skade som er svært vanlig i idrett som inkluderer mye hopping og støt. Utøvere innefor volleyball, basketball, fotball og hoppøvelser i friidrett er spesielt i faresonen for å utvikle jumper’s knee i løpet av karrieren. For eksempel i volleyball er forekomsten av jumper’s knee opptil 40 %. I denne artikkelen ser jeg litt på hva jumpers knee er for noe, og hvordan det behandles.</p> <p></p> <p>Jumper’s knee skyldes en overbelastning av senen til den store knestrekkermuskelen på fremsidenav låret (musculus quadriceps femoris). Denne muskelen er festet til kneskålen (patella) gjennom en sterk sene som fortsetter fra nedre del av kneskålen til et ben høyt på fremsiden av leggbenet. Kneskålen kan med andre ord sees på som en del av senen til quadricepsmuskulaturen.</p> <p>På fagspråket kalles jumper’s knee for patellar tendinopati ettersom det er en overbelastning i senen til quadriceps. Gjentatte hopp med høy belastning kan til slutt gå ut over senens tåleevne. Både under hopp og i landinger med bøyde knær blir knestrekkersenen utsatt for belastninger som kan tilsvare flere ganger din egen kroppsvekt. Hvis belastningen overstiger senens tåleevne vil kroppen svare med å gi beskjed om at noe er galt, og <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/belastningsskader-jumpers-knee/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/belastningsskader-jumpers-knee/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>2</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Bør du spise saktere?</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/bor-du-spise-saktere/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/bor-du-spise-saktere/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 25 Apr 2013 06:00:01 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard Lysne</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4244</guid>
		<description><![CDATA[<p>Har du noen gang reflektert over hvor fort du spiser maten din? En helt fersk studie publisert i Clinical Nutrition kan indikere at det kanskje kan være verdt å ofre en tanke eller to!</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> <p>Diabetes type 2 (DM2) er en av de raskest voksende helseutfordringene i verden i dag. Estimert forekomst av denne livsstilssykdommen er på hele 8,5 % av den voksne populasjonen. I arbeidet med å forebygge utviklingen av DM2 er det viktig å identifisere alle påvirkbare risikofaktorer, og ettersom ingen tidligere har sett på sammenhengen mellom spisetempo og DM2, var det akkurat dette to forskere fra Litauen ønsket å undersøke (1).</p> <p>Les også: Diabetes type 2 &#8211; hvordan skal man spise?</p> Metoder <p>Studien er en såkalt kasus-kontroll-studie, der man starter med utfallet og undersøker om det er ulikheter i en gitt risikofaktor mellom de som har fått sykdommen og de som ikke har det. I dette tilfellet rekrutterte forskerne 234 personer (kasuser) som nylig hadde fått DM2-diagnosen, og 486 personer (kontroller) som verken hadde redusert glukosetoleranse eller DM2. Kontrollene ble rekruttert fra samme klinikk som kasusene, og ble matchet for kjønn og alder. Det trente øyet vil se at for hvert kasus er det to <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/bor-du-spise-saktere/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/bor-du-spise-saktere/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Samme diett for alle? Neppe!</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/samme-diett-for-alle-neppe/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/samme-diett-for-alle-neppe/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 22 Apr 2013 06:00:13 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Vegard Lysne</dc:creator>
				<category><![CDATA[Forskning]]></category>
		<category><![CDATA[Helse]]></category>
		<category><![CDATA[Kosthold]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4230</guid>
		<description><![CDATA[<p>Vi vet at forskjellen mellom energi inn og energi ut er det som avgjør hvorvidt vi øker eller reduserer energilagrene våre, eller på godt norsk, hvorvidt vi går opp eller ned i vekt. Men vi vet også at energi inn og energi ut ikke er uavhengige faktorer, og at disse i stor grad påvirker hverandre. Nå har det etter hvert også blitt klart at det også er individuelle forskjeller i hvordan vi responderer på tilsynelatende likt kosthold, noe som understreker at det ikke finnes en fasit som gjelder for alle.</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> Epigenetikk <p>Epigenetikk handler om hvordan arvematerialet vårt uttrykkes. For å forenkle det så kan vi si at alle genene våre finnes i DNA, men det er ikke alle disse som brukes til enhver tid. Genene kan nemlig slås av og på, og dette styres av epigenetiske mekanismer som metylering og acetylering, og disse prosessene er reversible og kan påvirkes av miljømessige faktorer.</p> <p>Les mer i artikkelen om genetikk.</p> <p>Kostholdet vårt påvirker genene gjennom å påvirke disse epigenetiske mekanismene, og hva vi spiser er dermed med å styre hvordan genene våre uttrykkes. Det vil selvfølgelig ha mye å si hvordan genene var uttrykt fra før, og det er <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/samme-diett-for-alle-neppe/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/samme-diett-for-alle-neppe/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>8</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gjør trening deg smartere?</title>
		<link>http://www.friskogfunksjonell.no/smartere-av-trening/</link>
		<comments>http://www.friskogfunksjonell.no/smartere-av-trening/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 18 Apr 2013 06:00:05 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Andrea Rørvik</dc:creator>
				<category><![CDATA[Anbefalte]]></category>
		<category><![CDATA[Helse]]></category>
		<category><![CDATA[Trening]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.friskogfunksjonell.no/?p=4199</guid>
		<description><![CDATA[<p>Innimellom hører man påstander om at &#171;trening gjør deg smartere&#187;. Men hvor godt dokumentert er egentlig denne påstanden, og hvordan kan det ha seg at fysisk aktivitet kan påvirke intelligens eller hukommelse? I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over hva vi vet om måten fysisk aktivitet kan påvirke hjernen, og hvilke positive konsekvenser dette kan ha gjennom hele livet.</p> <p class="wp-caption-text">Bilde: Colourbox</p> Hjernen er plastisk <p>Lenge har vi trodd at den viktigste delen av hjernens utvikling forekommer tidlig i livet, og at hjernen kan anses som ferdig utviklet ved 20 års alder. Før det trodde man det var snakk om 5 års alder. Nyere forskning forkaster disse påstandene; hjernen er plastisk, og i konstant endring gjennom hele livet.</p> <p>Forskning viser blant annet at den delen av hjernen som har med navigasjon å gjøre er signifikant større hos taxisjåfører enn hos den generelle befolkningen (1). Hippocampus, en del av hjernen som er viktig for hukommelse, er større hos medisinstudenter under eksamenstiden enn ellers i året (2). Her er det en sammenheng mellom spesifikke oppgaver og kontroll av disse oppgavene i hjernen. Men fysisk aktivitet kan også påvirke mer generelle hjernefunksjoner!</p> Vi er &#171;skapt&#187; for bevegelse <p>Som Kristian Fagerland skriver <p><a href="http://www.friskogfunksjonell.no/smartere-av-trening/">...les videre -></a></p>]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.friskogfunksjonell.no/smartere-av-trening/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>4</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
