Arkiv

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse

Kan også personer uten cøliaki reagere på gluten? De siste dagene har fenomenet ikke-cøliakisk glutenintoleranse blitt viet en del oppmerksomhet i media. Forskergruppen som først fant ut at også mennesker uten cøliaki kunne få negative reaksjoner på gluten har nemlig i en påfølgende studie funnet indikasjoner på at konklusjonene de trakk i første omgang kanskje ikke kunne rettferdiggjøres likevel. 

gluten

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse

Gluten er kort fortalt et protein vi finner i kornslag som hvete, rug og bygg og i mat som er laget på disse. At gluten skaper problemer for de som har cøliaki er godt kjent, men det har vært spekulert i om gluten også kan være problematisk for personer uten cøliaki. Glutenfri diett har derfor i mange tilfeller blitt anbefalt til folk med diverse symptomer relatert til mage/tarm, uten at det har forelagt noe evidens for at dette skulle ha noe for seg. Hvorvidt gluten i seg selv kunne være en årsak til disse symptomene var det ingen som visste.

Dette var bakgrunnen for en studie gjennomført i 2011 av Peter Gibson og medarbeidere ved Monash University i Australia (1). Dette var en dobbeltblindet, placebokontrollert studie, og studiedeltakerne hadde irritabel tarm, men ikke cøliaki. På forhånd hadde alle deltakerne sine symptomer under kontroll på en glutenfri diett, og studien skulle undersøke hvorvidt reintroduksjon av gluten ville gjøre at symptomene kom tilbake.

Totalt var det 34 deltakere, hovedsakelig kvinner, som startet forsøket. Alle disse fulgte en glutenfri basisdiett i 6 uker, i tillegg til to brødskiver og en muffins daglig, med eller uten gluten. 19 deltakere fikk gluten, mens 15 fikk glutenfritt. I glutengruppen var det 13 deltakere (68%) som opplevde symptomer, mens 6 deltakere (40%) i placebogruppen rapporterte om det samme. Det var en statistisk signifikant høyere forekomst av symptomer blant dem som fikk gluten, og dermed konkluderte forfatterne med at ikke-cøliakisk glutenintoleranse kunne være et ekte fenomen, selv om denne studien i seg selv ikke var nok til å bekrefte dette.

Ikke ikke-cøliakisk glutenintoleranse likevel?

Den siste tiden har det vært en del overskrifter i media som indikerer at ikke-cøliakisk glutenintoleranse kanskje ikke finnes likevel. Dette er basert på en oppfølgingsstudie av samme forfattere, publisert i august i fjor. Som gode forskere var nemlig ikke Gibson og kompani overbevist om at resultatene fra den første studien stod for seg selv, så de igangsatte et nytt eksperiment (2). Denne gangen inkluderte de 40 deltakere som alle hadde irritabel tarm og selvrapportert ikke-cøliakisk glutenintoleranse, og ville undersøke hvorvidt gluten virkelig gav symptomer hos disse personene.

Etter å ha fulgt sitt vanlige kosthold i en uke ble deltakerne randomisert i tre grupper som alle først fikk en FODMAP-redusert og glutenfri diett i 2 uker for å oppnå symptomfrihet. Deretter fortsatte deltakerne på denne dietten, men fikk i tillegg ulik mengde gluten i en uke. Høyglutengruppen fikk 16g gluten, lavglutengruppen fikk 2g gluten og 14g melkeprotein mens placebogruppen fikk 16g melkeprotein. Etter at deltakerne hadde vært gjennom en intervensjon, ventet de to uker før de prøvde neste. Alle hovedmåltider ble laget på studiestedet og levert til hver enkelt deltaker.

Av de 40 deltakerne var det 3 som ikke klarte å få symptomene under kontroll under de første to ukene, og derfor droppet ut. De 37 resterende deltakerne gjennomførte alle diettene. Det var imidlertid to tilfeller der deltakere avsluttet en av studiediettene tidlig grunnet sterke symptomer, en i løpet av placebodietten og en under høyglutendietten.

Sammenlignet med deltakernes vanlige kosthold, ble det observert en forbedring i symptomene i de to ukene de fulgte en FODMAP-redusert diett. Når de så analyserte effekten av de tre intervensjonsdiettene, begynte symptomene å komme tilbake. Det var imidlertid ingen klar sammenheng med inntak av gluten. Bare 6 av de 37 deltakerne opplevde symptomer under høyglutendietten, men halvparten av disse opplevde symptomer også av placebodietten. Det var altså bare 3 av de 37 deltakerne som hadde symptomer eksklusivt til høygluten. 11 av deltakerne opplevde symptomer etter placebodietten.

Etter hovedforsøket ble deltakerne invitert til å delta på en ny runde, men denne gangen skulle hver diett bare testes i tre dager, og bakgrunnsdiettene var mye strengere med tanke på andre ting som kunne gi symptomer (de var blant annet fri for melk og en rekke tilsetningsstoffer som det er mulig å reagere på). De tre intervensjonene var nå 16g gluten, 16g melkeprotein eller ingenting. 22 av deltakerne takket ja til dette, deriblant 2 av de som utelukkende reagerte på gluten i det første forsøket. I dette forsøket var det 2 som utelukkende rapporterte om symptomer etter høyglutendietten, men det var ikke de samme som rapporterte dette etter det første forsøket.

Hvor står vi nå?

Dersom gluten forårsaket symptomene hos disse personene så ville man forvente at det å spise glutenfritt ville gjøre dem symptomfrie, og at introduksjon av gluten ville gjøre at symptomene kom tilbake. Det første poenget forfatterne tar frem i diskusjonen er at selv om ikke alle deltakerne var symptomfrie til tross for at de fulgte en glutenfri diett i utgangspunktet, viste alle en markant forbedring ved å redusere inntaket av FODMAPs. Når man i tillegg ikke klarte å dokumentere noen sammenheng mellom glutenprovokasjon og symptomer, fant forfatterne ikke noen gode holdepunkter for at gluten hadde noe med symptomene å gjøre.

Denne studien taler forfatternes første studie tvert imot, og flere mulige årsaker blir tatt opp. For det første var den nye studien bedre kontrollert med tanke på FODMAP. Den første studien var heller ikke en kryssoverstudie der deltakerne prøvde alle de ulike diettene, noe som er en styrke med sistnevnte. Det faktum at det ble observert symptomer etter alle intervensjonsdiettene tyder på en såkalt noceboeffekt, som betyr at man opplever symptomer fordi man forventet at man kom til å gjøre det.

Det er selvfølgelig ikke mulig å utifra denne studien slå fast at ikke-cøliakisk glutenintoleranse ikke eksisterer, men resultatene peker mot at dette i hvert fall er svært uvanlig. En stor styrke med denne studien er kryssoverdesignet og at det ble gjennomført et oppfølgingseksperiment. Hvis gluten hadde vært en årsak til symptomene blant disse pasientene så ville man forvente å finne mer entydige resultater, men det gjorde de altså ikke. Dette var en liten studie, og selv om deltakerne var høyst selektert på forhånd så er det selvfølgelig mulig at en ny studie med andre deltakere ville gitt et annet resultat.

Per dags dato er dokumentasjonen for ikke-cøliakisk glutenintoleranse svak, og ut fra dataene som foreligger er det mest sannsynlig andre ting enn gluten som forårsaker symptomene hos de fleste som mener de reagerer på gluten. Likevel, opplever man å bli symptomfri på en glutenfri diett, så er det jo fremdeles dette som er det viktigste. Likevel er det viktig å finne ut hva som skaper plagene i utgangspunktet, slik at dette kan behandles på en stadig bedre måte!

Referanser:

  1. Biesiekierski JR, Newnham ED, Irving PM, Barrett JS, Haines M, Doecke JD, Shepherd SJ, Muir JG, Gibson PR: Gluten causes gastrointestinal symptoms in subjects without celiac disease: a double-blind randomized placebo-controlled trial. The American journal of gastroenterology 2011, 106(3):508-514; quiz 515.
  2. Biesiekierski JR, Peters SL, Newnham ED, Rosella O, Muir JG, Gibson PR: No effects of gluten in patients with self-reported non-celiac gluten sensitivity after dietary reduction of fermentable, poorly absorbed, short-chain carbohydrates. Gastroenterology 2013, 145(2):320-328 e321-323.

 

19 kommentarer tilIkke-cøliakisk glutenintoleranse

  • Vivian

    Hei Vegard og takk for nok en fin fremstilling av litteraturen. Jeg lurer på om noe av forklaringen kan skyldes samtidig inntak av melk eller andre komponenter, noe Biesiekierski et al. tok hensyn til I en av sine studier, men som ikke utdypes videre. Har du skrevet om melkeprotein-fri kost også? (jeg får den ikke opp). Man kan jo tenke seg at dersom tarmslimhinnen ikke fungerer optimal, reagerer mann også lettere på andre forbindelser, som f.eks ufullstendig nedbrutte peptider.

    • I den siste studien som er omtalt så ble det identifisert noen som hadde melkeprotein (myse)-spesifikke symptomer. Det var snakk om 7 personer i første omgang, hvorav symptomene ble reprodusert hos en av dem i neste runde. De diskuterer også hvorvidt gluten kan være et problem bare dersom man også spiser FODMAPs, og at en reduksjon av sistnevnte fører til at gluten ikke lenger skaper trøbbel.

      Ingvild har skrevet en sak om melkeproteinfri kost som du kan lese her, men den er først og fremst en beskrivelse av hva en slik kost innebærer, og ikke en diskusjon av det jeg tror du tenker på: http://www.friskogfunksjonell.no/melkeproteinfri-kost

      • Vivian

        Takk, det var interessant å høre om samspillet og FODMAPs.
        Ingvild sin tekst om melkeproteinfri-kost var fin og informativ, men du har rett I at det ikke var det jeg tenkte på. Jeg la likevell inn en kommentar, så får vi se om det kommer flere innspill.

  • Et problem med hvordan denne studien er dekket i media, er at de underslår at studien faktisk fant en klar forbedring med glutenfri kost utover nocebo-effekten. At denne tydeligvis skyldes noe annet enn gluten-proteiner er selvfølgelig spennende, men de færreste av oss får i oss gluten som isolert pulver slik det er gjort i studien. FODMAP er en svært omfattende kategori, så det kunne vært spennende med en nærmere klargjøring med hensyn til hvordan moderne kornformer skiller seg fra glutenfrie matvarer. Hybride hveteformer som vi har utviklet de siste tiårene er jo ganske ny kost for oss mennesker, og det er flere kandidater enn gluten her.

    • Da tror jeg du må lese studien en gang til, for de fant ikke en klar forbedring ved glutenfri kost som du sier her, hvertfall ikke i den siste studien som er den som har vært i fokus i media. Disse pasientene fulgte en glutenfri diett i utgangspunktet, og det var ikke alle som klarte å kontrollere symptomene på denne måten. Når de så reduserte på FODMAPs, så de en klar forbedring hos samtlige.

      De fant ingen sammenheng mellom glutenprovokasjon og symptomer etter at FODMAPs var redusert, og kombinert indikerer altså disse resultatene at det ikke var gluten som var problemet likevel blant disse deltakerne.

      FODMAPs er helt klart en stor kategori. Hvete inneholder blant annet en god del fruktaner, mens spelt inneholder mindre, noe som forklarer hvorfor noen tåler spelt bedre enn vanlig hvete. Jeg har skrevet mer om dette tidligere: http://www.friskogfunksjonell.no/irritabel-tarm-og-hva-du-kan-gjore-med-det/

      • Viktig å skille mellom glutenfri kost, altså mat, og gluten i ren form tilsatt proteinshake. Den første studien er ikke invalidert med hensyn på symptomforbedringer, kun med hensyn på koblingen til glutenproteinet. FODMAPs er som sagt en omfattende gruppering, og det kunne være spennende å se hvordan glutenfri kost skiller seg ut på dette området.

      • Jeg henger ikke helt med på hva du mener her. Den første studien hadde ikke styrken av crossoverdesignet som ble brukt i oppfølgingsstudien, som er bedre egnet til å skille en faktisk effekt fra en noceboeffekt. Angående å skille mellom gluten i mat og i tilskudd så er det jo snakk om tilskudd tatt ved siden av måltid her, slik at proteinet kommer til tarmen sammen med annen mat.

        I den første studien undersøkte man ikke effekten av å begynne på en glutenfri diett, men effekten av å reintrodusere gluten og hvorvidt dette gav symptomer hos personer som fra før var symptomfrie på glutenfri diett. Symptomene kom altså tilbake i begge grupper, men mest i glutengruppen. Den andre studien viste også at symptomene kom tilbake ved de eksperimentelle diettene, men at det ikke var viktig hvorvidt den eksperimentelle dietten inneholdt gluten eller ikke. Dette styrkes av at man ikke klarte å reprodusere resultatene i oppfølgingsrunden, der deltakerne responderte ulikt fra det de gjorde i 7-dagersforsøket. Ettersom de også kontrollerte for andre faktorer i kostholdet som kunne gi symptomer, noe som ikke ble gjort i den første studien, er dette en .sterk indikasjon på en noceboeffekt, og både noceboeffekt og andre faktorer i kostholdet kan ha påvirket resultatene i den første studien.

  • […] siste dagene har man kunnet lese om de nye forskningsfunnene vedrørende ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Jeg synes denne lesningen er interessant på flere […]

  • Mette

    Takk for svært interessant artikkel. Jeg kan bekrefte ut fra egen erfaring at ikke-cøliakisk glutenintoleranse finnes. Det finnes i det minste en av oss som reagerer. Slik jeg ser det, er den første studien riktig. Jeg fikk en helt annen helse etter at all gluten var ute av kostholdet, selv om cøliakitesten var negativ. Din artikkel er nyttig for de som har store helseplager, men som ikke får bekreftet cøliaki og dermed fortsetter å spise gluten. Stor takk til deg!

    Hva skjer fysisk når jeg spiser gluten? Magen eser bokstavelig talt som en bolledeig. I løpet av ca. 10 minutter føles det som om kroppen er for stor for huden. Magen er steinhard og føles som om den skal sprekke. Etter 3-4 timer roer det seg og alt går tilbake til normalen.

    Det skal imidlertid sies at jeg har alvorlige matintoleranser/allergier og det er mulig at dette påvirker resultatet. Det har vært strenge kostholdsregimer store deler av livet. Jeg er uansett veldig fornøyd med å ha fått en mye bedre helse ved å utelate gluten og vil fortsette å spise som om jeg har cøliaki resten av livet.

    • Når du kutter gluten så kutter du strengt tatt også gjerne endel FODMAPs. Hvordan kan du da vite at det allikevel er gluten og ikke FODMAPsene? Eneste måten å teste det på er om du spiser glutenisolat og tester placebo for så å teste glutenisolat for å se hvrdan du reagerer. I praksis vil vell endel av de som reagerer på en rekke FODMAPs og endrer dietten ut ifra det ende opp med å spise lite gluten\glutenfritt, noe som gjør at man kan skylle på gluten selv om årsaken er en annen. Jeg har flere i min familie som har vært utreda ift cøliaki, og som sliter med magen etter stort hveteinntak, men da jeg fikk de til å lese Vegards FODMAP-artikkel og teste ut den så ble de langt bedre av det.

  • Her er interessant norsk forskning: http://www.uib.no/fg/gastro/forskning/matoverfolsomhet/matoverfolsomhet-tverrfaglig-klinikk-og-forskning-haukelandmodellen
    http://24022.vgb.no/index7ae0.html?p=356646 oversikt over noe mer forskning
    inkludert den første du omtaler.

    Det er helt utrolig hvor lite forskning som skal til før du konkluderer med at det sikkert ikke fins en slik reaksjon som nå sikkert tusenvis av pasienter påstår at de har. Men allle disse folka er naturligvis idioter.
    Noe helt annet er det når vi forsker på slag eller sukkersyke: Ja, da må vi ha tusenvis av pasienter for å kunne si om det stemmer eller ikke.

    • Hei, jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hvor du vil hen med kommentaren din. Om du mener at jeg trekker konklusjoner på tynt grunnlag så vil jeg understreke at hovedbudskapet med denne artikkelen er at dokumentasjonen for at ikke-cøliakisk glutenintoleranse er reellt, at det faktisk er gluten som skaper problemer hos disse folkene, er tynt. Per i dag er det langt mer sannsynlig at det er noe annet som skaper symptomene, og det særdeles rigide designet på en veldig selektert pasientgruppe i studie nr 2 er en veldig god pekepinn på nettopp dette.

      Jeg har ikke på noe som helst tidspunkt påstått at symptomene folk opplever ikke er reelle eller at folk er idioter (hvorfor i all verden skulle noen påstå det?). Jeg har heller ikke påstått at en negativ reaksjon på gluten kan forekomme. Men selv om man selvfølgelig ikke kan utelukke at ikke-cøliakisk glutenintoleranse forekomme, kan vi basert på den evidensen som foreligger per i dag med stor sannsynlighet slå fast at de fleste som tror de reagerer på gluten egentlig reagerer på noe annet. FODMAPs er en god kandidat i så måte.

      Det er selvfølgelig ingen som helst tvil om at symptomene er reelle, og det er svært viktig å fortsette arbeidet for å finne ut av hva som forårsaker symptomene. Det foregår masse forskning på dette, deriblant i den tverrfaglige gruppen ved UiB som du linker til, hvor også flere av mine medstudenter nylig har gjennomført sine masteroppgaver (hovedsakelig er det snakk om lav-FODMAP-intervensjoner ved ulike funksjonelle mage/tarm-lidelser, med gode resultater).

      Som sagt er det viktig at vi fortsetter å lete etter årsaken til disse plagene, ettersom de går hardt utover livskvalitet hos de som rammes. Dette er et veldig aktivt forskningsfelt 🙂

  • Unnskyld at jeg skrev på en litt aggressiv måte. Men grunnlaget for å si at det fins folk som reagerer på gluten er altså tusenvis av mennesker som trosser familien sin og legen sin og finner seg i latterliggjøring og likevel spiser glutenfritt. Noen av disse tar sikkert feil og blir bedre mer tilfeldig, helt klart har jeg også møtt folk som har de snåleste forklaringer på sin sykdom – det kan bli litt som tabureligionene i Stillehavet der tabuene bare baller på seg – men alle sammen kan ikke bare innbille seg det. Mange bruker lenger tid på å merke at de blir bedre eller dårligere, folk reagerer på helt andre måter enn bare magetrøbbel osv.
    Ett forskningsprosjekt med så få folk og over så kort tid er alt for lite til bombastisk å slå fast at glutenintoleranse ikke fins. Derimot kan vi fint slå fast at vi ikke har nok kunnskap og at det naturligvis kan tenkes at glutenintoleranse bare er innbildning, og sette igang med ordentlige og langvarige forskningsprosjekter.
    Jeg er glad for at det i det minste har begynt å komme fornuftig forskning, og jeg håper at framtidig forskning virkelig tar til seg det pasientene sier og legger opp forsøket slik at det blir helt reelt. Dvs over lang nok tid, kutter sukker og melk og gluten samtidig, forsøker å differensiere mellom pasienter – kanskje med mikroflora? – slik at vi kan finne hvilke pasienter som bør spise slik eller sånn osv osv
    Jeg kjenner ingen som spiser akkurat som meg selv. På den annen side er det ingen av de jeg kjenner som spiser streng diett som spiser det samme som hverandre. De tingene som går igjen er som sagt gluten melk og sukker, men selv ikke det er helt gjennomgående.

    • Litt av poenget er at selv om man spiser glutenfritt og dermed blir bedre så kan man ikke vite om det var gluten som var problemet, det kan være andre endringer i kostholdet som skjedde samtidig som var årsaken. Det er helt umulig å vite om man ikke har blindet forsøket.

      Jeg kjøper ikke kritikken om at studien var liten og kort. Det er veldig vanlig å gjennomføre kliniske studier på denne størrelsen når pasientgruppen er så selektert som den var. Dette var personer som ble bedre på glutenfri diett, og hadde fått bekreftet at de ikke hadde cøliaki. Kontrollen på hva personene spiser var også svært god, ettersom maten ble tilberedt på studiestedet. Det repeterende designet er enda en styrke, og når de som bare reagerte på gluten i første omgang ikke reagerte på gluten i neste runde så styrker dette konklusjonen om noceboeffekten drastisk.

      Poenget mitt blir at det at tusenvis av mennesker hevder å reagere på gluten og blir bedre på glutenfri diett ikke er et bevis for at ikke-cøliakisk glutenintoleranse eksisterer. De kan ikke vite om det er gluten eller noe annet i maten som gir problemene. At de føler seg latterliggjort er også fullstendig irrelevant. At man blir bedre på glutenfri diett er som sagt ikke ensbetydende med at det var glutenproteinet som skapte problemet. Likevel er gluten en lettvint syndebukk, ettersom det skrives så mye negativt om dette proteinet rundt omkring på nettet, og mange alternative behandlere skriver ut glutenfritt kosthold omtrent på autopilot. Det er klart at all denne negative oppmerksomheten bidrar til å styrke noceboresponsen hod mange.

      Nå blir denne pasientgruppen tatt veldig på alvor, og forskningsgruppen til Peter Gibson i Australia er verdensledende på dette området. Det var de som først identifiserte at gluten var en mulig årsak til symptomene hos disse. Det er også derfor de har brukt mye ressurser på oppfølgingsstudier for å komme til bunns i dette, og den sterkeste evidensen per nå tilsier altså at det mest sannsynlig er andre komponenter enn gluten som er problematisk.

      Jeg har forståelse for at folk ønsker en konkret forklaring på problemene de opplever, da det er frustrerende å ikke vite hvorfor symptomene er der. Samtidig så er det jo absolutt i disse pasientenes interesse å komme til bunns i årsaken, og det burde ikke oppleves som et nederlag om det ikke var gluten likevel 🙂

  • Det er jo kjempefint om det viser seg at noen av disse ikke reagerer på gluten, men de fleste av oss blir faktisk utsatt for blindtester til stadighet. Når vi har kommet på beina igjen og tar kontakt og forteller hva som har skjedd får vi som regel høre «unnskyld jeg trodde ikke at bare litt ville gjøre noe» eller «unnskyld, det var en feil» eller naturligvis «vi har ikke mulighet til å vaske så nøye»

  • Men jeg håper dere tar imot utfordringen min til å skrive om humler! Dere har en interessant blogg med masse nyttig informasjon om mat og helse (som du ser jeg har linket til) og som du vet får vi et radikalt mindre utvalg av grønnsaker om humlene og biene forsvinner. http://moseplassen.com/2014/05/humlestafetten/
    Alt som har med humler å gjøre har også i høy grad med helse å gjøre: mindre gress for gresspollenallergikere, mindre giftstoffer (sprøytemidler) ville være bra for både dem og oss. Kanskje også luftforurensning og mer CO2 i lufta påvirker dem? De siste åra har prosenten av oksygen i lufta gått krafitg ned, og vi vet jo at insekter i urtiden var enorme! Den gang var det masse oksygen i lufta. insektene har et annet system enn oss for å bringe oksygen rundt i kroppen. Nå har de visst blitt mindre av størrelse, men jeg klarer ikke finne igjen den forskningen. Feil søkeord?

  • Frank Rigal

    Hos Baker Rigal på Lilletøyen baker vi kun surdeigsbrød, med minst 12 timer heving i romtemperatur. Forskning, blant annet i Italia, har påvist at en slik behandling fjerner så godt som alt gluten i brødet (eller la oss si at den omdanner gliadin til fordøyelige proteiner).

    Men glutenintoleranse dreier seg ikke bare om gluten men også om intoleranse til toksiner fra melet, som Fytinsyre, lektiner, mykotoksiner (selv i økologisk mel) og sprøytemidler (ikke i øko mel). Disse toksiner blir også kraftig redusert av lang hevingstid med surdeig i romtemperatur (så lenge man ikke bruker noe bakegjær og unngår heving i kjøleskap og flytende surdeig, som inneholder for mye villgjær i forhold til melkesyrebakterier.

    Vi har mange kunder med glutenintoleranse som sier at de tåler brødet vi baker og ikke minst våre nydelige kanel-, sjokolade- og eplesnurrer. En av dem tåler ikke vanlig glutenfritt mel på grunn av hennes intoleranse mot maismel, men tåler helt fint det vi baker.

    Vi baker kun med gamle økologiske urkorn som landhvete, bygg, emmer og spelt, i samarbeid med Holli Mølle. Disse type korn inneholder allerede mye mindre gluten enn moderne type korn, og det som er igjen forsvinner nesten totalt etter vår ekstra lang heving,

    Neste gang du prøver et surdeigsbrød gjør dette for å teste hvor lenge den har hevet: skjær en skive og rist den på fullt kapasitet/ tid. Er det ekte surdeigsbrød skal skiven ha beholdt nesten samme farge. Den brune fargen i ristet brød kommer fra karameliseringen av sukkeret i melet. Ekte surdeigsbrød har hevet lenge nok til å fjerne både nesten alt sukker, gluten og toksiner i melet og skal ha frigjort alt næring i melet.

    Og det er det det dreier seg om: hvor mye næring er fordøybare i brødet og hvor mye antinæringstoffer (toksiner) har blitt fjernet. I et riktig regnestykke får vi mye næring og smak og unngår stoffer som har skylder for de fleste intolleranser i vårt moderne samfunn.

Legg igjen en kommentar til Roar Elias Georgsen Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.