En kost med et moderat proteininnhold kan redusere eller forhindre proteinutskillelse i urin, og uremisymptomer som hudkløe, kvalme og oppkast hos personer med nyresykdom. Derfor brukes proteinkontrollert kost til disse pasientene. I denne artikkelen får duet innblikk i hvordan et slikt kosthold ser ut. 
Det å tilegne seg kunnskap er en kunst. Hvor skal du lete? Hva trenger du å vite for å skjønne det du leser? Er alle kilder like troverdige? Er ting alltid slik de ser ut, eller liker hjernen vår å lure oss? I denne artikkelserien tar vi opp disse problemstillingene slik at du stiller med bedre kort på hånden i møtet med den store kunnskapsjungelen. 
Vitenskapelig metode er et sett med retningslinjer for hvordan man skal gå frem for å undersøke en problemstilling eller et spørsmål på en vitenskapelig måte. Denne metoden brukes for å sikre at den kunnskapen man tilegner seg gjennom forskning skal være så objektiv og sikker som mulig. Vitenskapelig metode legger vekt på systematiske metoder for å frembringe ny kunnskap. Dette gjøres for at opplysninger man kommer frem til på vitenskapelig vis skal kunne repeteres for kvalitetssikring. Vitenskapelig metode er den beste og mest pålitelige måten vi har for å tilegne oss kunnskap. I denne artikkelen vil jeg i korte trekk gjøre rede for de stegene som inngår i den vitenskapelige metode. 
Melkeprotein er en av de vanligste proteinene å være allergisk mot. De fleste som rammes vokser fra seg denne allergien i ung alder, men noen fortsetter å være allergiske også i voksen alder. I denne artikkelen får du en innføring i hva melkeproteinfri kost er. 
I den første artikkelen om hjertet tok jeg for meg grunnleggende anatomi og fysiologi, hjertets aksjonspotensial og hjertesyklusen. I denne artikkelen skal jeg se litt mer på hvilket energisubstrat hjertet bruker og hvordan oksygen forbrukes i hjertemuskelen. I tillegg skal jeg innom hjertets ytelse og arbeidskapasitet, og vi får du et lite gjensyn med hjertesyklusen (dog fremstilt litt annerledes). Til slutt tar jeg for meg hvordan hjertets aktivitetsnivå reguleres. 
Noen mennesker har problemer med inntaket av melkesukkeret laktose. Dette kan være en primær tilstand, der mangelfull produksjon av laktase, enzymet som bryter ned laktose, er årsaken til problemet. Det kan også være en sekundær tilstand, der årsaken til enzymmangelen er andre skader eller sykdommer tilknyttet tarmen, som for eksempel cøliaki. Her følger en innføring i laktosefri kost. 
Fysiologi er læren om hvordan kroppen fungerer, og i denne artikkelserien vil du finne artikler som tar for seg ulike deler av menneskets fysiologi. Disse kunnskapene kan være veldig sentrale for å forstå hvordan alt henger sammen. I denne artikkelserien tar vi for oss ulike aspekter ved menneskets fysiologi som er knyttet opp mot kosthold og helse. 
I artikkelen om homeostase gikk jeg gjennom hvordan et stabilt indre miljø er viktig for at cellene våre skal kunne overleve og fungere. Tilførsel av næringsstoffer som cellen bruker for å drive viktige prosesser, samt opprettholdelsen av et miljø der disse prosessene kan fungere er sentralt. Selv om vi har mange ulike celletyper med ulike egenskaper i de ulike vevene våre, er de stort sett bygget opp med den samme grunnstrukturen. I denne artikkelen vil jeg gå nærmere inn på hvordan cellene er bygget opp og hva de ulike delene bidrar med. 
Maten vi spiser inneholder makronæringsstoffene karbohydrat, protein og fett, men også viktige mikronæringsstoffer i form av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Natrium er et livsviktig mineral som, sammen med kalium, regulerer væskebalansen i kroppen. Kaliumioner er dominerende inne i cellene, mens natriumionene hovedsakelig befinner seg ekstracellulært. Mangel på natrium er heller sjelden nå til dags, og myndighetene anbefaler å kutte ned på bruken av salt. Noen har ekstra problemer med å regulere saltbalansen, og kan ha behov for kosttiltak som hjelper til med dette.
Som oftest snakker vi om hjertet i entall, til tross for det er to separate pumper som utgjør organet. Den høyre pumpen, eller halvdelen, pumper blod gjennom lungene, og den venstre halvdelen pumper blodet gjennom de perifere vevene, eller resten av kroppen. Både høyre og venstre pumpe består av to deler, atriumet og ventrikkelen. Atriumet i hver halvdel pumper blod til ventrikkelen, mens ventrikkelen i tur tar seg av den mest krevende delen av jobben som er å pumpe blodet videre til lungene (pulmonær sirkulasjon) eller resten av kroppen (perifér sirkulasjon). Dette skjer ved at hjertemuskelen kontraherer ved hjelp av aksjonpotensial som eksiterer myocyttene (muskelcellene) og skaper kontraksjon. Hjertets ledningssystem vil jeg komme tilbake til i detalj i en av de neste artiklene, selv om noe av det vil diskuteres også i denne artikkelen ettersom hjertets aksjonspotensial vil bli beskrevet her. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||