Forskningen er i større og større grad åpent tilgjengelig for hvem som helst. Med fremmarsjen av «open access»-tidsskrifter der man slipper å betale for tilgang til fulltekstversjoner er det også mulig å lese disse. Men, som vi har vært inne på i flere saker tidligere, så er det ikke bare-bare å lese denne typen artikler. I dette innlegget vil jeg gå litt inn på viktige aspekter ved det å tolke forskningsartikler og sette de inn i kontekst. 
Det å ha en kontrollgruppe er noe av det viktigste innen vitenskapen. Per definisjon innebærer faktisk et vitenskapelig eksperiment en inklusjon av kontroll. I denne artikkelen vil jeg først forklare det helt grunnleggende prinsippet bak bruken av kontroller i eksperimenter. Jeg vil så gå igjennom noen av de menneskelige biasene som kan elimineres ved bruk av godt designede studier. Helt til slutt vil jeg ta opp noen problemer som kan oppstå både i utførselen og gjennomgangen av kontrollerte studier. Det er ikke alltid like lett å ha full kontroll! 
Faglige diskusjoner om ernæring i sosiale medier, på blogger, forum og ellers raser om dagen. Det dras hyppig frem referanser fra databaser som pubmed, medline og så videre for å underbygge og vinkle argumentene. På den ene siden er det veldig fint at man engasjerer seg såpass at man underbygger argumentene sine med faktisk dokumentasjon. En annen ting er derimot å forstå og tolke denne dokumentasjonen samt metodene som blir brukt. 
Aldri har forskning vært så tilgjengelig som den er i dag. Sammendrag av så godt som all forskning som publiseres kan oppsøkes på i ulike databaser som ligger fritt frem på internett. Ofte kan man også få tak i fulltekst. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke for hvem som helst, det er som så mye annet en treningssak. Vet du ikke hva du ser etter, så er det fort gjort å ende opp med å tolke artikkelen helt feil. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse noen punkter som jeg syns er viktige å være klar over når man leser forskning, på en veldig grunnleggende måte. Innlegget er delt i to deler, der jeg først går litt inn på ulike studiedesign, og deretter tar for meg noen sentrale statistiske begreper. 
Innen forskning på kosthold skiller vi mellom observasjonsstudier og eksperimenter. Observasjonsstudier kan finne assosiasjoner mellom ulike fenomener (A og B), men kan ikke si noe om at det ene fører til det andre. Målet med eksperimentelle studier er å avdekke disse årsakssammenhengene, altså om A fører til B eller motsatt. Dette trenger ikke å være tilfelle, og ofte trenger vi enda en bokstav for å forklare sammenhengen, nemlig C, konfunderende faktorer. Det å være helsebevisst er et eksempel på en slik faktor som ofte påvirker resultatene av slike studier, og her skal jeg prøve å forklare hvorfor. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||