Det bugner over av artikler om helse, trening og kosthold i avisene og på internett. Det som er sunt og bra den ene dagen er usunt og dødelig den andre dagen. Det inntrykket man kan bli sittende igjen med er preget av forvirring og maktesløshet – det blir umulig å navigere i jungelen av råd og tips og informasjon om hva «ny forskning viser». 
Aldri har forskning vært så tilgjengelig som den er i dag. Sammendrag av så godt som all forskning som publiseres kan oppsøkes på i ulike databaser som ligger fritt frem på internett. Ofte kan man også få tak i fulltekst. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke for hvem som helst, det er som så mye annet en treningssak. Vet du ikke hva du ser etter, så er det fort gjort å ende opp med å tolke artikkelen helt feil. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse noen punkter som jeg syns er viktige å være klar over når man leser forskning, på en veldig grunnleggende måte. Innlegget er delt i to deler, der jeg først går litt inn på ulike studiedesign, og deretter tar for meg noen sentrale statistiske begreper. 
Har du noen gang reflektert over hvor fort du spiser maten din? En helt fersk studie publisert i Clinical Nutrition kan indikere at det kanskje kan være verdt å ofre en tanke eller to! 
Vi vet at forskjellen mellom energi inn og energi ut er det som avgjør hvorvidt vi øker eller reduserer energilagrene våre, eller på godt norsk, hvorvidt vi går opp eller ned i vekt. Men vi vet også at energi inn og energi ut ikke er uavhengige faktorer, og at disse i stor grad påvirker hverandre. Nå har det etter hvert også blitt klart at det også er individuelle forskjeller i hvordan vi responderer på tilsynelatende likt kosthold, noe som understreker at det ikke finnes en fasit som gjelder for alle. 
At proteiner er viktig for helsen er ingen hemmelighet. Som byggesteiner for alle kroppens celler, forløpere for nevrotransmittere, bestanddeler av en rekke hormoner, enzymer og som energikilde har proteinene mange viktige oppgaver. Uten tilstrekkelig tilførsel av protein vil ikke kroppen kunne fungere. Men har det noe å si hvordan proteinet fordøyes og absorberes i tarmen? 
Diabetes Mellitus type 2 (DM2) er en livsstilssykdom som skyldes insulinresistens, redusert insulinproduksjon eller en kombinasjon av disse. Sykdommen er assosiert med metabolsk syndrom. Kostrådene som gis ved DM2 varierer litt ut ifra hvor i verden man er, men i gjennomsnitt ligner de på de offentlige kostrådene for den friske befolkningen. Men, hvor god er egentlig evidensen bak disse rådene? 
24-25. januar arrangerte landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) en kostholdskonferanse med tittelen «Godt for hjertet». Temaet var sammenhengen mellom kosthold og hjertesykdom (HKS). Hensikten var å rydde litt opp i kostholdsdebatten som har rast de siste årene, og se om vi er kommet noen steg nærmere fasiten. Mange meritterte foredragsholdere var invitert, og her kommer en oppsummering av det som ble sagt. Dette er ment å være en oppsummering av hva de ulike foredragsholderne sa, og ikke min mening om det som ble sagt. 
Søvn er et fenomen som vitenskapen ikke helt har klart å forstå enda. Allikevel ser man mer og mer forskning på at søvn bl.a har en sentral effekt på apetitt og matinntak som Vegard har antydet tidligere. I denne artikkelen skal jeg gå nærmere inn på hva vi vet om søvn, hva det er viktig for, og hvordan det kan inngå i reguleringen av to av de viktigste apetitthormonene våre, ghrelin og leptin. 
Innen forskning på kosthold skiller vi mellom observasjonsstudier og eksperimenter. Observasjonsstudier kan finne assosiasjoner mellom ulike fenomener (A og B), men kan ikke si noe om at det ene fører til det andre. Målet med eksperimentelle studier er å avdekke disse årsakssammenhengene, altså om A fører til B eller motsatt. Dette trenger ikke å være tilfelle, og ofte trenger vi enda en bokstav for å forklare sammenhengen, nemlig C, konfunderende faktorer. Det å være helsebevisst er et eksempel på en slik faktor som ofte påvirker resultatene av slike studier, og her skal jeg prøve å forklare hvorfor. 
Gjennom denne høsten (2011) har vi hørt flere uttalelser fra myndigheter og fagpersoner om mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Den siste som uttalte seg var helsedirektøren. Det har vært vanskelig å få konkrete svar på hva uttalelsene og rådene er baserte på, men det vi i allefall har hørt mange ganger er at kostrådene støtter seg på store systematiske kunnskapsoppsummeringer, og at disse bruker samme metodologi som World Cancer Research Fund (WRCF) gjør i sin store rapport om kreft og miljøpåvirkninger. Med slike argumenter stopper diskusjonen opp. Noen har valgt å stole på at dokumentasjonen som foreligger er så sterk som det som er blitt forespeilet oss, mens andre, meg selv inkludert, har vært svært interesserte i å finne ut mer. Som en del av bacheloroppgaven min i ernæring har jeg gått gjennom den dokumentasjonen helsedirektoratet legger hovedvekten sin for å gi oss anbefalinger om fett. |
||
|
Copyright © 2013 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||
Nyeste kommentarer