Arkiv

Ikke ilegg kreftpasienter kostrestriksjoner

Det er med stor interesse jeg har fulgt de siste ukenes debatt vedrørende kosthold og kreft. Bør kreftpasienter rådes til å spise mindre sukker og stivelse, eller er dette råd vi ikke har grunnlag for å komme med. Kan disse rådene til og med slå negativt ut? Gjelder de samme tingene for kreftsyke som for friske, eller er det andre hensyn som blir mer fremtredende?

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Full debatt

Først ut var indremedisiner Fedon Lindberg og brystkreftpasient Lisbeth Pettersen med et debattinnlegg i Dagens Medisin, der det hevdes at norske kreftleger ikke bryr seg om å gi kostholdsråd. Han fikk tilsvar fra norsk onkologisk forening, som på sin side hevder at rådene Lindberg og Pettersen snakker om ikke har godt grunnlag, og de avviser derfor kreftdietten. Dagens medisin har i kjølvannet av dette bedt de to partene begrunne sine råd, noe både Lindberg og Kreftforeningen har gjort.

Debatten fortsatte så på NRK sin ytringsside, og først ut var Lindberg med kronikken Kreftceller elsker sukker. Denne kronikken fikk to tilsvar, først fra blogger Gunnar Tjomlid som mener vi bør fortelle pasienter at en kakebit ikke mater kreften. Deretter var det professor Rune Blomhoff sin tur, som mener at kreftleger ikke bør fraråde pasientene å spise sukker. Det foreløpig siste innlegget i debatten kommer igjen fra Lindberg, med tittelen «En kakebit mater ikke kreften, men det gjør mye sukker og stivelse».

Midt i denne debatten står kreftpasientene, og med disse motstridende rådene som florerer er det ikke godt å vite hva man skal tro på. Jeg ønske at det ble satt et klart skille mellom det som gjelder i forebygging av kreft og det som gjelder under behandling av etablert kreftsykdom, for her er det nemlig ulike spilleregler som gjelder.

Kreft og livsstil

Kreft er et samlebegrep for en lang rekke sykdommer som kjennetegnes av ukontrollert cellevekst. Sykdommen skyldes at en celle først får forandret sine arveegenskaper (initiering), men det er ikke dermed gitt at cellen blir en kreftcelle, da vi også har mange reparasjonssystemer som fanger opp de fleste slike endringer. Dersom denne cellen deler seg (promosjon) blir det ødelagte arvestoffet uttrykt, noe som gjør at cellen endrer seg og lurer seg unna de normale kontrollsystemene for cellevekst. Dette kan til slutt gå sammen og danne en kreftsvulst (progresjon). Blant tingene som skiller kreftceller fra friske celler finner vi at de produserer sine egne vekstfaktorer, de responderer ikke på signaler som skal hemme cellevekst eller fremme celledød, de produserer egne blodårer for å få tilgang på næring og de deler seg uendelig.

Det er en klar sammenheng mellom livsstil og utvikling av kreft, det er det ingen som benekter. Maten vi spiser inneholder over 25 000 bioaktive komponenter, og over 500 av disse er på en eller annen måte satt i sammenheng med kreft, både positivt og negativt (1). Spesielt sterk er kanskje sammenhengen mellom overvekt og risikoen for en rekke kreftformer. Råd om kosthold og fysisk aktivitet spiller en rolle i forebyggingen av dette. Dyremodeller viser en konsekvent sammenheng mellom kalorirestriksjon og redusert kreftrisiko, og dette ser man også igjen i epidemiologiske data på mennesker.

Det å forebygge overvekt ser altså ut til å være et viktig fokusområde for å forebygge kreftsykdom. Å redusere inntaket av karbohydrater kan være en effektiv strategi i så måte, men samtidig må vi være klar på at dette ikke vil passe for alle. Med tanke på forebygging av kreft er det også problematisk å snakke om reduksjon av karbohydrater uten å ta hensyn til hvilke typer karbohydrater som kuttes. Kostholdets innhold av fiber er for eksempel av betydning for noen kreftformer. Dette faller likevel utenfor de siste dagers debatt, all den tid det ikke er snakk om forebygging, men behandling av allerede etablert kreftsykdom.

Hva med behandling?

Når sykdom først er et faktum så gjelder ikke nødvendigvis de samme spillereglene som for friske. De fleste kreftpasienter (det finnes unntak) har allerede tapt en del vekt ved diagnosetidspunktet, og mange er i det vi kan kalle ernæringsmessig risiko. Det å gjenopprette ernæringsstatus er derfor en viktig del av behandlingen, da dette spiller en viktig rolle for prognosen. Det viktigste i denne sammenhengen er å oppnå tilstrekkelig inntak av energi og protein.

Dårlig ernæring under kreftbehandling vil medføre redusert allmenntilstand, tap av muskelmasse, redusert immunforsvar, økt infeksjonstendens og redusert sårtilheling. Atrofi av tarmceller er en vanlig konsekvens av utilstrekkelig energiinntak, og dette bidrar til ytterligere forverring av tilstanden. Tilstrekkelig ernæring vil på sin side bidra til å opprettholde immunforsvaret, øke/opprettholde toleransen for behandling, gjenoppbygging av skadet vev og bedring av allmenntilstanden.

Både faktorer ved sykdommen og behandlingen har en innvirkning på appetitten og dermed matinntaket. Typisk vil dette føre til redusert matlyst, noe som fører til at det er vanskelig å dekke behovene for energi og protein. Konsekvensene av dette er at kroppen må hente energi fra eget vev. Friske personer vil ved energiunderskudd først og fremst hente energi fra fettvevet, men ved kreftsykdom vil dette i stor grad gå utover fettfri masse, altså muskelmassen. Dette skyldes økt behov for aminosyrer til å produsere glukose, som er kreftcellenes primære brennstoff, men også at aminosyrene brukes til vekst av selve kreftsvulsten (2).

Tap av muskelmasse vil ha en negativ innvirkning på hvor godt man tåler behandling som cellegift, og kan dermed medføre dosereduksjon eller utsettelse av behandling. Dette gir dårligere prognose. I tillegg har tap av muskelmasse selvfølgelig også en negativ effekt på funksjonsnivået i hverdagen. I denne sammenhengen er ikke det kakestykket med sukker et problem, snarere tvert imot!

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Kreft kakeksi

Muskeltapet som foregår ved kreftsykdom kalles kreft kakeksi, og er en konsekvens av metabolske endringer som følge av selve kreftsykdommen (3). Hypermetabolisme er en følge av at kreftsvulsten i seg selv krever energi, og i tillegg øker energiforbruket som følge av systemisk inflammasjon. Når kreftsykdommen i tillegg bidrar til redusert matinntak så er det påfølgende muskeltapet vanskelig å forhindre. Grunnet metabolske endringer så vil ikke en kreftpasient i lik grad som friske gå over til fettforbrenning, noe som gjør at energiunderskuddet først og fremst vil gå utover den fettfrie massen.

Kakeksi er assosiert med redusert fysisk funksjonsnivå samt redusert toleranse for behandling og dermed dårligere prognose. Den siste konsensusdefinisjonen av tilstanden er:

Multifaktorielt syndrom definert ved pågående tap av skjelettmuskulatur, med eller uten tap av fettmasse, som ikke kan reverseres fullstendig med konvensjonell ernæringsmessig støtte og medfører tiltagende funksjonssvekkelse (3).

Kakeksi deles inn i tre stadier, prekakeksi, kakeksi og refraktær kakeksi, og overgangen mellom disse er glidende. Utviklingen av kakeksi avhenger i stor grad av hvilken kreftsykdom pasienten har, graden av systemisk inflammasjon og ikke minst ernæringsstatus.

Det finnes ingen gode biomarkører for å identifisere prekakeksi, men dette defineres som et begynnende vekttap og tegn til metabolske forandringer. Diagnostiske kriterier for å stille selve kakeksidiagnosen er et ufrivillig vekttap på over 5% av kroppsvekten, eller vekttap på over 2% hos pasienter som allerede er undervektige eller viser tegn til tap av muskelmasse (sarkopeni). Når pasientene ikke lenger responderer på tiltak for å bremse eller reversere muskel- og vekttapet kalles det refraktær kakeksi, og dette er forbundet med svært redusert funksjonsnivå og kort forventet levetid.

Kakeksien kommer altså som en konsekvens av selve kreftsykdommen, og er en viktig faktor for hvorfor kostråd ved forebygging og behandling av kreft bør skilles fra hverandre i denne debatten.

Unødvendige kostråd

Kostråd til pasientgrupper bør være forankret i god vitenskap. Når vi vet konsekvensene av energiunderskudd hos kreftpasienter bør spesielt råd som begrenser matutvalget ha god støtte bak seg, da de i utgangspunktet kan gjøre mer skade enn nytte.

Det er godt etablert at under behandling av kreftsykdom så er all mat bedre enn ingen mat, også tomme kalorier som sukker og raffinert mel. Dersom kake og brus er alt pasienten orker tanken på å få i seg, er dette mye bedre enn alternativet. Hvis pasienten da har fått råd om å begrense inntaket av sukker, vil dette kunne føre til at pasienten lar vær å spise. Om pasienten likevel velger å spise kake kan det gi dårlig samvittighet, da det siste pasienten ønsker er å gjøre ting som forverrer sykdommen. Denne dårlige samvittigheten er selvfølgelig totalt unødvendig da det ikke finnes grunnlag for å komme med disse anbefalingene i utgangspunktet. Fra studier vet vi også at karbohydratrike matvarer som desserter, frukt, pasta, kornblandinger og lyst brød er betydelige energikilder i denne pasientgruppen (4).

Vi vet at kreftceller har et stort forbruk av glukose, og dette vil vi alltid ha i blodet. Ved å kutte ut inntaket av karbohydrater så vil vi altså ikke kunne hindre kreftcellenes tilgang på glukose. For å opprettholde blodsukkeret må leveren produsere mer glukose, hovedsakelig fra aminosyrer. Denne økte produksjonen fører til økt nedbrytning av muskelvev (kakeksi), spesielt dersom inntaket av protein er utilstrekkelig. Dette er svært uheldig da den fettfrie massen er med å påvirke evnen til å tåle behandlingen, og ikke minst fordi den er viktig for funksjon i hverdagen.

Kostråd i teori og praksis

Det er mange hensyn å ta når det gjelder behandling av kreftpasienter, men når det kommer til kosthold så er det desidert viktigste å tilrettelegge slik at man best mulig kan dekke behovene for energi og protein. Råd som i hovedsak baserer seg på restriksjoner vil i denne sammenhengen kunne slå mer negativt enn positivt ut.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Selv om det i teorien kan høres fint ut å kutte ned på kreftcellenes primære energikilde og heller dekke behovene med de øvrige næringsstoffene, er det ikke gitt at dette fungerer i praksis. Vi vil alltid ha glukose tilgjengelig i form av blodsukker, og kreftceller har et større uttrykk av glukosetransportører enn friske celler, og får derfor tilgang på glukose enten vi vil det eller ikke (5,6). Ettersom kreftceller baserer seg på anaerob fermentering av glukose dannes det også mye melkesyre, som gir substrat til ytterligere glukoseproduksjon i leveren.

Som nevnt vil kreftpasienter ofte ha store problemer med å få i seg nok energi, og da vil det å legge restriksjoner i kostholdet heller bidra til å gjøre dette enda vanskeligere. Fedon Lindberg uttaler at man kan erstatte sukker med alternativer som sukrin og stevia, men med tanke på energiinntaket så er ikke nødvendigvis det å benytte kalorifrie alternativer et godt valg i perioder der det er vanskelig å få i seg nok energi.

For å optimalisere matinntaket kan det være nødvendig med medikamenter for å behandle kvalme, forstoppelse, diaré eller malabsorbsjon. Når dette er tatt hånd om kan tilrettelegging av kostholdet til den enkelte pasient gjøre det lettere å dekke behovene. Her er det viktig å ta utgangspunkt i pasientens egne preferanser, da det er lettere å oppnå tilstrekkelig inntak med mat man ønsker å spise.

Beriking av maten for å gjøre den mest mulig rik på energi og protein er et vanlig tiltak. Dette kan gjøres ved spesiallagde berikningsprodukter, eller ved vanlige matvarer som smør, olje, fløte og egg. For noen kan flytende mat være lettere å få i seg mer av, mens det å drikke mye vann kan bidra til å redusere energiinntaket. Et tiltak som har vist seg å være spesielt nyttig hos pasienter med langtkommen kreft er å tilby flere mellommåltider og snacks, samt begrense inntaket av energiløs drikke som vann til fordel for væske som også bidrar med energi (4).

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at den viktigste ernæringsrelaterte problemstillingen ved kreftsykdom er å tilrettelegge for at pasienten får i seg nok energi og protein. Dette vil bidra til å forebygge vekt- og muskeltap, noe som øker tåleevnen for behandling og gir bedre funksjonsnivå og prognose. Hvordan denne problemstillingen angripes vil variere fra pasient til pasient, avhengig av hvordan den aktuelle pasienten er påvirket av sykdom og behandling.

Generelle råd som legger begrensninger på matutvalget bør etter min mening unngås, da dette kan ha flere negative enn positive innvirkninger på sykdomsforløpet.

Gode innspill fra masterstudent i human ernæring Thomas Olsen, masterstudent i klinisk ernæring Lina Hanitz og klinisk ernæringsfysiolog Mari Helene Kårstad settes stor pris på.

Har du innspill til denne debatten, kom gjerne med disse i kommentarfeltet!

Referanser:

  1. Nicastro H and Milner JA: Cancer. In: Present Knowledge in Nutrition, 10th ed. Erdman JWK, MacDonald I, and Zeisel SH, editors 2012.
  2. Mahan L, Escott-Stump S, Raymond J: Krause’s Food and the Nutrition Care Process, 13 edn: Saunders/Elsevier; 2012.
  3. Fearon K, Strasser F, Anker SD, Bosaeus I, Bruera E, Fainsinger RL, Jatoi A, Loprinzi C, MacDonald N, Mantovani G et al: Definition and classification of cancer cachexia: an international consensus. The lancet oncology 2011, 12(5):489-495.
  4. Hutton JL, Martin L, Field CJ, Wismer WV, Bruera ED, Watanabe SM, Baracos VE: Dietary patterns in patients with advanced cancer: implications for anorexia-cachexia therapy. Am J Clin Nutr 2006, 84(5):1163-1170.
  5. Ganapathy V, Thangaraju M, Prasad PD: Nutrient transporters in cancer: relevance to Warburg hypothesis and beyond. Pharmacology & therapeutics 2009, 121(1):29-40.

  6. Szablewski L: Expression of glucose transporters in cancers. Biochimica et biophysica acta 2013, 1835(2):164-169.

32 kommentarer tilIkke ilegg kreftpasienter kostrestriksjoner

  • Tommy

    Hei.

    Spørsmål til dette:
    «Selv om det i teorien kan høres fint ut å kutte ned på kreftcellenes primære energikilde og heller dekke behovene med de øvrige næringsstoffene, er det ikke gitt at dette fungerer i praksis. Vi vil alltid ha glukose tilgjengelig i form av blodsukker..»

    Blir det mindre glukose i blodet av å ikke spise sukker/mel/stivelse? Så i teorien vil man begrense glukosetilgangen ved å unngå disse matvarene? Dvs stabilt (evt lavt) blodsukker begrenser buffeen itl kreftcellene? 🙂

    • Både ja og nei. Et stabilt blodsukker vil være å foretrekke, men kreftcellene vil som sagt oppregulere mengden glukosetransportører (både GLUT og SGLT), og dermed ta til seg den glukosen de trenger uansett. Kroppens egenproduksjon vil være nok til å mate kreftcellene.

      Dersom tilførselen av energi fra kostholdet er for liten, vil kroppen også oppregulere egenproduksjonen, og da går dette i stor grad utover muskelvevet. En frisk person ville i denne situasjonen hentet energi hovedsakelig fra fettvevet, men en kreftpasient har både økt proteinnedbrytning og redusert proteinsyntese, og vil dermed i størst grad hente energi fra muskelvevet.

      Jeg syns derfor at det å begrense næringen til kreftcellene, som i utgangspunktet er et vanskelig prosjekt, er feil fokus. Å få i pasienten nok mat totalt sett bør uansett komme i første rekke, og da er det etter min mening ikke plass for råd om restriksjoner i kostholdet.

      • Tommy

        At det er et vanskelig prosjekt betyr ikke at man ikke bør prøve? Er det veldig vanskelig for en kreftpasient å få i seg næring generelt, er det det som er utfordringen? Mye kommer opp igjen pga kvalme osv? Hvis det er tilfellet er jeg nok enig med deg. Antar det er ganske individuelt hva man klarer å få si seg.
        Men klarer man å spise og få i seg nok næring, og samtidig unngå sukker og store svingninger i blodsukker må vel det være å foretrekke fremfor å tillate pasienten kaker og sjokolade? Litt flåsete sagt.. men du ser poenget. 🙂

      • Med vaskelig prosjekt mente jeg egentlig umulig prosjekt.

        De fleste kreftpasienter har problemer med matinntaket, både som følge av sykdommen selv og behandlingen. Dette er individuelt, men typiske problemstillinger er smaksforandringer, kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré, malabsorbsjon og generelt dårlig matlyst. Enkelte krefttyper, eksempelvis spiserørskreft, kan gjøre det vanskelig å svelge maten.

        Jeg ser absolutt poenget ditt, og i en ideell situasjon kan det ha noe for seg. Det foregår forskning på akkurat dette, deriblant med ketogen diett. Det finnes også noen indikasjoner på at det å faste noen dager rundt cellegiftkur kan ha en effekt hos noen, og det er det også mange som har prøvd.

        Men sånn jevnt over vil jeg si at generelle råd til kreftpasienter ikke bør inkludere råd om restriksjoner. Det kan eventuelt ha en plass på individuelt nivå hos pasienter som ikke har problemer med å spise nok 🙂

  • Berit

    Forstår problemstillingen mht matinntak og dårlig matlyst. Det er klart at noe inntak er bedre enn intet. Men vil det ikke være lurt å legge vekt på proteininntak hvis pasienten orker det siden proteiner bevarer/styrker muskelmassen?

    • Jo, og det gjøres. Energi og protein er de to viktigste fokuspunktene i ernæringsbehandlingen ved kreft 🙂

      Husk også at energiinntaket også virker proteinsparende ved å redusere behovet for proteinnedbrytning.

  • En syk kropp tåler ikke så mye som en frisk kropp. En ung og frisk kropp kan kanskje takle et dårlig kosthold lenge, men om man ikke har spist sunt før så bør man iallfall begynne når kroppen har blitt syk. Hadde jeg fortsatt å spise et «vanlig» kosthold med min syke kropp så hadde jeg igjen vært sengeliggende og pleietrengende.

    Kroppen vår er 100 % laget av det vi putter i den – selvsagt er det viktig hva vi spiser – spesielt når kroppen i tillegg må sloss mot sykdom!

  • Tommy

    En bekjent av meg hadde lest at en forsker/lege bekjempet en svulst ved hjelp av kosthold. Mener å huske det var ketogent, og at blant annet persille var en del av kostholdet da den inneholdt stoffer som angrep svulsten. Tror kilden kan ha vært spisdegslank.no ved en Torkil eller noe.. Finner ikke igjen kilden.. Hørt om dette? Er det noe som helst i det? Godt mulig det er et enkelttilfelle som ikke kan benyttes som kilde til noe som helst.. men kanskje finnes det mat som klarer noe lignende. Det hadde vært noe. 🙂

    • Det er sikkert Torkil Andersen du tenker på, han driver med ketogent kosthold. Det finnes foreløpig ikke noe belegg for at ketogent kosthold kan kurere kreft, men som sagt så forskes det på effekten av ketogen kost under behandling.

      Du kan også sjekke ut den canadiske forskeren Richard Beliveau, han jobber mye med kosthold og kreft.

  • Aslaug

    Veldig interessant. Du som er så kunnskapsrik Vegard. Det hadde vore veldig interessant å lesa om kva du bør eta om du får kreft og. Ein artikkel om; denne maten bør du ete når du har kreft. Det er nok eit poeng at den blir vanskelig å følge, fordi dei det gjeld gjerne slit med matlyst og å få i seg nok mat. Men for dei som framleis har god matlyst, som det forhåpentligvis også er nokon av… 🙂

    Nå veit eg ikkje så mykje om kva som er forska på, men har høyrt om ei studie på mus kor ei gruppe fekk ingefær, og at den var med å gjere svulstane mykje mindre.

    • Generelt er det ikke grunnlag for å gjøre noen voldsomme anbefalinger ved kreft. Kostbehandlingen vil dreie seg om å optimalisere inntaket av energi og protein, gjerne ved å ta hensyn til smak, konsistens, måltidshyppighet osv. Av kosttilskudd så kan det være nødvendig dersom matinntaket blir lavt, men i utgangspunktet anbefales det å dekke behovene fra kostholdet.

      Beriking av mat med fløte, olje, smør og egg, benytte seg av helfete produkter, spise masse frukt, grønnsaker og nøtter er standard råd.

      Det er ikke noe magisk eller spektakulært med disse rådene, men som jeg prøver å poengtere i artikkelen så er den største problemstillingen i denne pasientgruppen å få i seg nok mat, og da går også behandlingen ut på å tilrettelegge rundt dette.

  • Å komme med sterke anbefalinger om hva som er absolutt lurt å få i seg kan jeg ikke greie å se er begrensende. De fleste vil jo gjerne prøve å gjøre det som er optimalt ,,hvis de hadde fått vite om hva som hadde vært optimalt. Fælt å se og høre om oppgitte tilfeller som har fått den værst tenkelige beskjed og siden selv har klart å bli helt frisk igjen ved hjelp av mat,så her mangler det både kunnskap og tilstrekkelig info til de som trenger det mest.

    • Da er vi i såfall veldig uenig. Jeg vil påstå at det å anbefale å kutte ned sukker og stivelse i aller høyeste grad begrenser matutvalget. Hos pasienter som sliter med å få i seg nok ser jeg ikke noen grunner til at dette er et godt råd på generell basis.

      • Tommy

        1. Blir det ikke litt forenklet å si at sukker og stivese begrenser matutvalget i høy grad? Arrester meg gjerne her, men det er da mer enn nok matvarer å velge i selv om man kutter sukker og stivelse?

        2. Finnes det noe teorier eller studier enda som sier noe om hva slags kosthold som kan forebygge kreft? Hvilke land har minst kreft, og teorier om hvorfor osv. Det krever kanskje en egen artikkel å begynne å grave i dette. Men det hadde vært veldig interresant! Kreft tilfeller har eksplodert i Kina mener jeg å ha hørt. hva er teoriene om hvorfor?

      • Jeg mener hvertfall ikke at det er en forenkling. Ved å droppe matvarer som inneholder mye sukker og stivelse så har man færre matvarer å velge blant enn dersom man inkluderer all mat. Det er selvfølgelig plenty av mat å velge mellom selv om man skulle kutte ut disse, men utvalget er like fullt redusert.

        Hvis du søker opp referanse nr 4, så ser du at matvarer som inneholder mye av nettopp sukker og stivelse utgjør en betydelig del av kostholdet til kreftpasienter. Dette henger nok mye sammen med at dette kan være enklere å få i seg når matlysten er dårlig.

        Angående forebygging av kreft så kan du ta en titt på saken jeg la ut på mandag, som omhandler sammenhengen mellom kalorirestriksjon og risiko for kreft. Tradisjonelt har dette med måtehold stått sterkt i de asiatiske landene, med normer som sier at du bare skal spise deg 80% mett osv. Overgangen til et mer vestlig kosthold og livsstil kan nok absolutt medføre høyere risiko for kreft.

  • Ved Hippocrates Health Institute i florida har man i over 50 år behandlet deriblandt oppgitte kreftpasienter med grønn mat hvorav mange har fått sitt liv tilbake,hvorfor er det ikke mer forskning på disse tilfellene som har vist at grønn sukkerfri mat kan reversere kreften.

  • wiggo

    CBN: Using a Ketogenic Diet to Starve Cancer

    • Bare for å understreke. Jeg har ingen motforestillinger mot at ketogen diett kan være gunstig ved kreft, og dette er også noe det forskes på (det ville det ikke vært om det ikke var grunn til å tro at det kunne være en effekt). Hos riktige pasienter kan det sikkert være veldig effektivt.

      Men jeg mener det er feil fokus når det kommer til kreftpasienter som samlet gruppe. Hovedproblemet til kreftpasienter er ikke at de spiser for mye sukker eller karbohydrater. Det er det motsatte, de sliter med å spise nok i det hele tatt. Og konsekvensen av å spise for lite er langt verre enn konsekvensen av å spise sukker/karbohydrater i denne sammenhengen. Derfor bør ikke kostrestriksjoner brukes som generelle råd til en samlet pasientgruppe. Det kan heller være et verktøy til individuell behandling.

    • Ja, men det endrer ikke argumentasjonen min over. I tillegg så burde det ringe et par bjeller når argumentet om at «det brukes ikke fordi man ikke tjener penger på det» kommer frem.

  • bengt stangeland

    Hei,kommer litt på etterskudd her,men når du tenker på at kreftpasienter har dårlig matlyst og metabolisme så går eg ut ifra at det kun er tillfelle med svært utviklet kreft eller etter noen cellegiftkurer?En lokal kreftansamling i tidlig stadie vil etter min kunnskap ikkje påvirke metabolismen og resultere i muskeltap.Grunnen til at det ikkje er «belegg» for å anbefale en ketogen diett er nok heller mangel på seriøse dyre studier som kun farmasøytindustriden kan forsvare økonomisk.
    Kreft oppstår som regel pga betennelser i kroppen derfor skulle en tru at det vil lønne seg å holde kroppen i best mulig betennelsesfri tilstand under sykdommen også.Det er også blitt forsket på kreftceller og ph og oksygentilgang noe som sikker også bør være med i en behandling.Kreft er jo ikkje en magisk sykdom som ingen vet kor kommer ifra selv og legemiddelindustiden vil ha oss til og tru det:)

  • Heisann. Det vil selvfølgelig variere, også mellom de ulike individene. Noen pasienter får ikke problemer med matlysten, mens andre igjen reagerer sterkt både på sykdommen og behandlingen. Kakeksi er en tilstand som utvikler seg etterhvert, så muskeltap er ikke en nødvendig konsekvens av kreft dersom den behandles tidlig. Men når det er sagt så er ufrivillig vekttap en av de vanligste årsakene til at kreft oppdages i utgangspunktet.

    Når det kommer til å anbefale ketogen diett så vil jeg understreke at jeg her snakker om generelle råd, til en hel pasientgruppe. Det er forsket mye på ketogen diett, og det som hvertfall er godt kjent er at disse diettene har en tendens til å redusere det totale energiinntaket, altså det motsatte av hva en kreftpasient har behov for. Ketogen diett kan absolutt ha noe for seg, men det bør utelukkende brukes på individuell basis.

    Kreft er ikke en sykdom, men et begrep som omfatter over 100 ulike sykdommer. Hvordan kreft oppstår vet vi, men at det som regel skyldes betennelser er en påstand jeg gjerne vil se dokumentasjon på. Det er mange kjente årsaker til kreft, så det er ikke tilfelle at legemiddelindustrien ønsker å lure oss til å tro at vi ikke vet noe som helst. Jeg vil heller si at det er de som kommer med påstander om at det er en enkelt faktor som forårsaker kreft som er ute og farer med løgn.

    Angående kreft og pH, den såkalte Warburg-effekten, så vet vi at kreftceller har lavere pH enn friske celler. Dette har noen mistolket til at lavere pH forårsaket kreften, men i dette tilfellet går kausaliteten motsatt vei. Kreftceller baserer sin metabolisme på anaerob fermentering av glukose, og da dannes det melkesyre. Dette gjør at pH synker i området rundt kreften. Dette skyldes at kreftcellene har liten kapasitet for å forbrenne energisubstrat aerobt, og da tar den heller ikke opp oksygen i særlig grad.

  • Dersom kreftpasienten rent teoretisk klarer å få i seg annet enn «kaker og brus», vil det ikke være en fordel å i allefall til dels spise lavkarbo-/steinalderkost? All else being equal, som man sier.. vil man ikke kunne tippe sjansene for seier over kreften —hvor enn lite— i sin egen favør?

    Grunnen for spørsmålet er:
    Typisk lavkarbo-/steinalderkost består av et stort spekter matvarer som er langt mer næringsrike enn det folk flest spiser. Dette gjelder både protein-/fettmengde og -kvalitet, vitaminer, mineraler, og andre mikronæringsstoffer.

    Gitt at en stor del av problemet er å få i seg nok energi må da mer energi- og næringstette matvarer være å foretrekke?

    Gitt at en annen stor del av problemet er tap av muskelmasse må da matvarer med høyere proteininnhold og -kvalitet være å foretrekke? I tillegg gir animalske produkter en god del fettstoffer og kolesterol kroppen trenger for å lage blant annet hormonene som trengs for å bygge og vedlikeholde muskelmasse. I tillegg kommer sink, som primært finnes i kjøtt og innmat, og som i alle fall er nødvendig for menns testosteronproduksjon.

    Kan kreftceller ta opp glukose uten tilstedeværelse av insulin? Jeg vet det alltid er glukose tilgjengelig i blodet, men når den totale mengden glukose i blodstrømmen utgjør ~4.5g må det da virkelig være av betydning hvorvidt man spiser 30-40g nedbrytbare karbohydrater hver dag, eller (som Statens kostråd anbefaler) omtrentlig 300 eller 400g for en mann eller kvinne, respektivt, med noenlunde gjennomsnittlig kroppsvekt og aktivitetsnivå..?

    Nå blir dette et veldig teoretisk spørsmål siden en del av problemstillingen er at kreftbehandling kan gjøre det vanskelig å få i seg mat, men gitt at pasienten faktisk kan klare og spise en del kjøtt, egg, grønnsaker, bær, osv. (eventuelt i tillegg til kosemat man føler man kan unne seg når man tross alt er såpass syk) hver dag.. vil han/hun ikke fostre bedre allmennhelse, og dermed ha mer reserver til å stå imot både kreften og den tunge behandlingen?

    • Interessante spørsmål, og jeg vil bare si først som sist at jeg ikke har noe enkelt svar, men kan komme med noen kommentarer til punktene dine.

      Dersom kreftpasienten rent teoretisk klarer å få i seg annet enn «kaker og brus», vil det ikke være en fordel å i allefall til dels spise lavkarbo-/steinalderkost? All else being equal, som man sier.. vil man ikke kunne tippe sjansene for seier over kreften —hvor enn lite— i sin egen favør?

      Jeg er veldig åpen for at dette kan være aktuelt hos enkelte pasienter. Det jeg reagerer på er meningene om at dette skal gis som generelle råd til hele pasientgruppen, og som jeg argumenterer for i artikkelen så mener jeg at dette vil være mer til skade enn nytte. I individuell behandling har man mye større spillerom enn det man har når man gir generelle råd.

      Gitt at en stor del av problemet er å få i seg nok energi må da mer energi- og næringstette matvarer være å foretrekke?

      I utgangspunktet ja, men i realiteten er det ofte denne typen mat som ikke appellerer til disse pasientene. Det er ganske godt dokumentert at det er typisk snacks og annen karbohydratrik mat som er lettest å få i seg.

      Gitt at en annen stor del av problemet er tap av muskelmasse må da matvarer med høyere proteininnhold og -kvalitet være å foretrekke?

      Muskeltapet er først og fremst på grunn av kroppens behov for glukose, ettersom kreftsvulsten suger til seg glukose fra blodet. Dette er også relevant for neste spørsmål angående insulin, og svaret der er at kreftceller har et høyt uttrykk av glukosetransportere som ikke er avhengig av insulin. Mer om det i siste referanse i teksten: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23266512
      Den totale mengden blodglukose er som du sier rundt 5g, men denne vil kontinuerlig bli tatt opp av vev og ny glukose frigitt fra leveren. Når kreftsvulstene suger til seg glukose, så tapper man av lagrene i leveren, og mer protein må brytes ned for å dekke behovene.

      Nå blir dette et veldig teoretisk spørsmål siden en del av problemstillingen er at kreftbehandling kan gjøre det vanskelig å få i seg mat, men gitt at pasienten faktisk kan klare og spise en del kjøtt, egg, grønnsaker, bær, osv. (eventuelt i tillegg til kosemat man føler man kan unne seg når man tross alt er såpass syk) hver dag.. vil han/hun ikke fostre bedre allmennhelse, og dermed ha mer reserver til å stå imot både kreften og den tunge behandlingen?

      Tilstrekkelig ernæringsstatus er veldig viktig for toleranse til behandling. Et svært viktig poeng her er opprettholdelse av muskelmasse, ettersom mer muskelmasse gjør at man tåler mer intensiv behandling som gjerne vil være mer effektivt. Man kan da også behandle over kortere tid. Hvorvidt det vil være en forskjell om man dekker behovene med mer eller mindre karbohydrater har jeg ikke forutsetning for å svare på.

  • karimarimette

    Her var mye «smart uvitenhet», men det er jo greit, det er ingen i denne verden som ikke har opplevd å ha kreft og bli behandlet for det, som engang aner hvordan det er å gjennomgå. Ikke engang sykepleiere har peil, det var mye verre. Det er vanskelig å være intelligent i denne situasjonen, så hva som er «lurt» å spise, det spiller ikke særlig rolle. Man er ikke seg selv. Jeg sippet for hver matbit jeg prøvde som smakte papp, metall, eller noe enda verre, og jeg ga etter hvert opp. Jeg greide ikke å spise annet enn Eldorado salat- og grytebønner i flere mnd., da smakssansen ble verre og verre for hver høydosebehandling. Før den siste (6.) ble den ikke bedre i det hele tatt, og ikke før ca. 5 mnd. etter behandlingsslutt begynte jeg så smått å legge på meg igjen. Men det viste seg altså at når galt skal være galt, så var jo nettopp bønner noe av det beste jeg kunne spise. Hurra.. Etter at jeg fikk tilbake smakssansen kjenner jeg jo at disse er litt søte, det var kanskje derfor andre bønner ikke gjorde samme nytten. Jeg gikk på det meste ned 10 kg, og var bare såvidt normalvektig fra før, men jeg burde vel egentlig sendt en blomst til Eldorado.

    • Og nettopp derfor er det skummelt når folk begynner å anbefale diverse restriksjoner i kostholdet.

      Ernæringsbehandling av kreft per i dag dreier seg om en ting, og det er å legge til rette for at pasienten best mulig skal få i seg nok mat. Det et det viktigste fokuset for denne pasientgruppen!

  • Thor Foseid

    Jeg savner synspunkter på hvordan insulin og IGF påvirker veksten av en kreftsvulst. Et høyt inntak av raske karbohydrater (les kake og dets like) vil jo stimulere til økt produksjon av veksthormoner som igjen øker hastigheten i celledelingen

    • Disse hormonene er generelt anabole, altså stimulerer de til lagring av energi og vekst av celler, også kreftceller.

      For kreftpasienter er imidlertid det viktigste å sørge for at de får i seg nok energi, for å best mulig begrense tap av fettfri kroppsmasse, som gir dårligere leveutsikter, dårligere toleranse til behandling og generelt nedsatt livskvalitet. Klarer man å dekke disse behovene uten kaker og dets like, så er det jo flott. Men for mange så er dette veldig vanskelig, da både sykdommen og behandlingen medfører store vanskeligheter med å i det hele tatt få i seg mat. Da hjelper det ikke med redusert utvalg, spesielt ikke begrensninger i de matvarene som typisk er lettest å få i seg.

      Så lenge det ikke foreligger god dokumentasjon for at denne typen restriksjoner faktisk har en klinisk effekt, er det viktig å ta hensyn til de tingene vi faktisk vet noe om, og for kreft begrenser dette seg til de svært uheldige effektene av å ikke få i seg nok.

  • Siv Solberg

    Hei, jeg undres noe over den generelle betegnelsen «kreftpasienter». Det gir inntrykk av at alle , selvom jeg ser at du sier med få unntak, som får og gjennomgår kreft alltid sliter med nedsatt, dårlig matlyst.
    Nå er jeg selv en av de som har hatt og gjennomgått kreft. Og jeg har lang erfaring fra å jobbe med kreftpasienter og andre pasienter som sliter med matlyst deler eller i lengre perioder av et sykdomsforløp på sykehus, hjemme eller i et rehabiliteringsopphold.
    Jeg er enig i at får du ikke i deg noe så er noe bedre enn null.
    Problemet er at mange ikke får hjelp til å lage, tilberede mat som er næringsrik, fristende og velsmakende.
    Da kan man fort ende opp med din konklusjon, gi kreftpasientene hva som helst , gjerne sukker, kaker , brus osv….
    Det er mange faser i et forløp av kreft og det du legger frem er svært forenklet.
    Det fungerer ikke slik i praksis.
    I praksis så har mange som jobber med kreftpasienter lite erfaring med å lage god mat, lage ny og næringsrik mat og faktisk energi og fantasi til å lage mat som ikke må være stappfulle av tomme kalorier.
    Det er også mange pasienter og pårørende som aldri har spist spesielt sunt og som kanskje ikke vil klare å gjøre det i en slik fase uten grundig informasjon, motivasjon og oppmuntring.
    Det er klart at forskning på området eks. Ketogen diett , vil få fortgang , i at helsepersonell vil gi denne type kost til pasienter ved påbud om forskningen viser fordeler ved eks ketogenkost diett.
    En kan jo tenke seg hvor mye spennende en kunne laget til kreftpasienter ved f.eks tenke smoothier , grønnsaksdrikker, is med frukt og grønt og urter , puddinger, ulike type alkoholfrie drikker som er fermentert, osv osv…. Samarbeidet med kunnskapsrike botanikere, kokker, naturmedisinere og leger osv…….jobbe frem masse god mat om det ble satset på!
    Det er for enkelt å si at alle , nesten alle kreftpasienter, knapt ikke orker mat….selvfølgelig er det noe og andre ganger mye i det, men det er ikke slik under et helt forløp. Altså en må smi mens jernet er varmt.
    Siden en kommer med slike resonnementer som er gjort over her, så vil det ikke jobbes langsiktig med kostplanelegging i et helt forløp.
    Man kan også sendemate pasienter i perioder de har lite eller dårlig både inntak og opptak av næring. Og i tillegg i.v næring.
    Dette er mine tanker rundt dette og jeg brenner faktisk for at mange forenkler og sier at det er da det samme om de spiser do nuts når de er syke eller om de spiser sunne isbiter med fermentert yoghurt is med nydelig fruktsmak.
    Det spiller en rolle om man serverer lactulose for treg mage og avføring eller om en gir sunne Chia og linfrø som er fermentert med kombucha eller jun te laget på grønn te og honning. Det er sunt, det smaker godt og det smører tarmen.
    Ja, det finnes uendelige muligheter og ihvertfall gjennom et forløp for en pasient med kreft som kan variere fra svært syk og sengeliggende til det motsatte med god matlyst og krefter til å gjennomføre kostendringer som er helsefremmende.
    Da er det svært viktig at helsepersonell og andre ikke har gitt dem opp eller tro på at det faktisk er forskjell på å spise do nuts eller hvetegressjuice og brokkoli med ananas juice i en smoothie. Eller kanskje en god buljong av kraft.

  • Lise Waardal

    Hei Vegard- Leser som alltid med interesse dine innlegg. Et kort spørsmål (etter å ha lest div ang diabetes 2 og vanlige råd opp mot Fedon Lindberg etc).

    Bakgrunn:
    En mann 65 år fikk diagnosen diabetes2 i desember, og for to-tre uker siden diagnosen kreft (bukspyttkjertelen bl a). I sommer gikk han i gang med å slanke seg – tok av 12 kilo med innsats. Så forsvant flere kilo – og nå er han tynn/ slank (mistet totalt 20 kilo) og muskelmassen svinner. Han har fått en uke med cellegift og hatt møte med ernæringfysiolog .

    SÅ SPØRSMÅLET:
    – Hva tenker man om kost da? Selvsagt ok med en god suppe på kraft osv når han har lyst på det – men ellers? Havregrøt forbudt?? Og hva med diabeteshensyn opp mot kreft/vekttap? Jeg er jo ingen lege… Men skjønner at det går en diskusjon der noen mener det er viktig å få i seg variert kost (inkl havre) – selv om blodsukkeret går opp / det skal medisinen regulere? På sykehuset tar han heller en flaske med energidrikk for diabetikere til kvelds. Jeg bare spør…

    • Hei Lise.

      Generelt sett er hovedmålet for kosthold ved kreftbehandling å så godt det lar seg gjøre forhindre vekttap. Jeg ser i utgangspunktet ikke noen god grunn til å skulle styre unna havregrøt, verken på grunn av diabetesen eller kreften, spesielt ikke om pasienten selv liker havregrøt.

  • interessant å lese både kommentarer og svar fra Vegard Lysne. Det virker som Lysne «skjærer alle som har kreft over en kam». Det er vel ganske kjent at hverken leger /annet helsepersonell ikke vier stlor oppmerksom het til kostholdet. Kanskje det skulle være mer fokus i den enkeltes utdanning?
    At pasienter som har en kreftdiagnose blir bedt om » å leve som før». Nei,mange klarer ikke å leve som før ved en slik diagnose, og det eneste man tenker på er hva kan jeg gjøre for å kanskje overleve / eller leve lengre. Å gå hjem å gjøre akkurat som før er nesten som å si: ingenting hjelper, du kommer til å dø likevel ! Altså å ta håpet fra en. Å ha et håp kan uansett gjøre hverdagen lettere – selv om det ikke kan helbrede, dette er noe helsepersonell bør ha kjennskap til. De allere fleste vil gjøre et forsøk på å få leve videre, og da kan kostholdendring være en av faktorene for mange.

Legg igjen en kommentar til Tommy Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.