Arkiv

Atferdsproblematikk og behandling

Forekomsten av diagnoser som ADHD og autisme er økende. Et av de store spørsmålene innen dagens atferdsproblematikk er; hvorfor ser vi slik økning av disse uheldige problemene? Klarer vi å svare på dette spørsmålet, klarer vi kanskje også å hjelpe noen barn til en bedre hverdag?

Colourbox

Colourbox

Er disse lidelsene uhelbredelige?

Forskning indikerer at ca. 4-6% av alle dagens barn har ADHD eller Autisme (1,2,3). I følge Legeforeningen defineres atferdsforstyrrelser av denne typen som uhelbredelige kjemiske forstyrrelser i hjernen, hvor genetiske faktorer spiller en vesentlig og forklarende rolle. Statped, som er et statlig spesialpedagogisk støttesystem, ser også ut til å støtte legeforeningens definisjon; at genetiske faktorer er hovedgrunnen til at disse lidelsene forekommer (4).

Andre skoler tenker heldigvis noe annerledes. Francis S. Collins er forsker, ph.D og lege. Han var leder av ”The Human Genome Project” som kartla alle menneskets gener. Tanken bak prosjektet var at når alle genene våre ble kartlagt, så hadde vi oppskriften til å medisinere alle sykdommer. Denne hypotesen viste seg å være feil. Riktignok klarte forskerne å kartlegge menneskets gener, men vi oppleder ingen endringer i verdens sykdomsbilde. Francis S. Collins uttaler seg i etterpåklokskap som følgende:

”Genene våre forteller ikke hele sannheten. Nyere økning av kroniske sykdommer som diabetes, barneastma, fedme og autisme kan IKKE skyldes forandringer i genene våre, da disse krever mye lenger tid til å forandre seg. Det MÅ skyldes miljømessige forandringer som for eksempel diett og fysisk aktivitet.” (5)

Morgendagens atferdsbehandling?

Hvis Francis S. Collins har rett, så åpner dette dører for en helt ny vri innen atferdsbehandling. Hvis miljømessige faktorer som kosthold, trening og stressmestring er like viktige som gener, burde vi kanskje være mer skeptisk til hyppig bruk av sentralstimulerende medisiner som Ritalin, Stratera, Concerta og lignende? Disse lindrer bare symptomene, men kurerer ikke atferdsproblemene. Medisinene har for øvrig en del alvorlige bivirkninger (6). Hva med å starte behandlingen av disse barna med en mindre invaderende metode, som å se på livsstilsfaktorer og funksjonalitet av nervesystemet?

Først og fremst bør vi utelukke matintoleranser, og deretter utføre en funksjonell analyse av nervesystemet. Når vi forstår hvilke mattyper barna reagerer på og hvilke områder av hjernen som ikke ”fungerer”, kan vi gi spesifikke og rehabiliterende sansemotoriske øvelser. En screening av psykososiale faktorer bør også utføres. Dersom det eksisterer psykososialt stress så må dette håndteres av en profesjonell behandler som for eksempel psykolog eller NLP Coach osv.

Kandell beviste i 2000 at dersom tilstrekkelig næring er tilstede, blir nerveceller sterkere og mer funksjonelle når de blir stimulert (7). Forskningen gav ham en Nobelpris. Kandells arbeid støtter en sansemotorisk tilnærming i behandlingen av disse barna. Denne gruppen kan tilsynelatende ha særs godt av å styrke visse områder i hjernen.

Hvordan bør vi behandle «primitiv atferd»?

Colourbox

Colourbox

ADHD og autistisk atferd kan argumenteres som å tilhøre en mer primitiv atferd enn den vi ønsker å se hos barn (eller voksne for den saks skyld). Mange enklere dyr demonstrerer atferd lik disse barna. Enklere dyr har dårligere sosiale antenner, tenker ofte kortsiktig istedenfor langsiktig, er mye mer utålmodige, mer aggressive, har dårligere evne til å se helheten i situasjoner, dårligere evne til å kommunisere og er dårligere til å multitaske enn oss mennesker.

Hovedforskjellen på menneskehjernen og dyrehjernen er at vi har utviklet store og komplekse frontale pannelapper. Dermed kan man si at primitiv atferd skyldes et problem i frontale mekanismer. Dette ser vi som daglig jobber med slike barn klinisk. Barna demonstrerer ofte aktive primitive reflekser (noe som er unormalt blant ”friske” barn). Barna tester dårlig i frontale tester som for eksempel multitasking og impulskontroll. I tillegg er de stadig dårlig i motorisk og kognitiv koordinasjon.

I min kliniske hverdag ser jeg at trening/stimulering av hjernens frontale områder samt en eliminering av matintoleranser og psykososialt stress kan forandre disse barnas hverdag. Skulle det vise seg at noen barn ikke responderer til denne type behandling, noe som er svært sjeldent, så er det indikert med en mer invaderende metode. Først da bør det være aktuelt med medisiner!

 

Referanser:

1 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmedhealth/PMH0002518/ (Pubmed Health)
2 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmedhealth/PMH0002494/ (Pubmed Health)
3 Welcome to your child´s brain by Aamodt & Wang
4 http://www.statped.no/adhd (Statped)
5 Disconnected Kids by Robert Melillo
6 http://en.wikipedia.org/wiki/Methylphenidate
7 Principles of Neuroscience by Kandell & Schwartz

3 kommentarer tilAtferdsproblematikk og behandling

  • Artig at du nevner proteinintoleranser, noe vi normalt knytter til gluten og melk. Her vil jeg anbefale å sette seg inn i arbeidene til Karl Ludvig Reihelt for de som ønser å lære mer.

    I tillegg vet vi at stor ubalanse mellom omega-6-fettsyren arakidonsyre og omega-3-fettsyren EPA er av stor betydning for disse personene. Det er foretatt 5 studier med fettsyreproduktet eye q som med all tydelighet viser dette. I tillegg er det foretatt andre studier som viser det samme.

    Noe som også er viktig er blodsukkerstabilitet. Et svingende blodsukker genererer stresshormoner, noe som både reduserer søvnkvaliteten og som i seg selv skaper skaper indre uro.

    Noe mindre kjent er det at lave nivåer av vitamin-D knyttes til autisme.

    Til sammen ser vi at et kosthold mer likt det vi kaller steinalderdiett vil forebygge disse tilstandene.

    For mer informasjon, se gjerne:
    http://www.fettsyrer.net
    http://www.utenglutenogmelk.info

    • Bra innspill Vegard, og dette kan det absolutt være verdt å prøve! For de som responderer på dette så er det en lite invaderende intervensjon!

      Samtidig er det (som etterhvert vanlig) et element av individualisme her også. Interaksjoner mellom gener og miljø er et felt som stadig vokser, og man begynner nå å se mønstre som kan være med å forklare hvorfor folk reagererer forskjellig på ulike dietter, medikamenter osv. Det er ikke sikkert at mer omega-3 er bedre for alle, samtidig som at en funksjonell D-vitaminmangel ikke alltid vil kunne løses med kosttilskudd 🙂

      Men som sagt, får man en effekt så fortsetter man selvfølgelig med det!

  • Kristian Fagerland

    Det stemmer det du nevner her Vegard Holum 🙂 Vi opplever ofte i vår kliniske hverdag at mange av disse barna har et ekstremt dårlig kosthold. Dette kan absolutt promotere svingninger i blodsukker og hormonbalansen. I tillegg har de ofte en omega 3 og omega 6 ratio som er forskrekkende. Alle studier jeg har lest tilsier at disse barna har altfor høye omega 6 verdier i forhold til omega 3. Så omega 3 bør være obligatorisk for disse barna.

    Artig at du nevner D vitamin. Det finnes faktisk skoler i nevrologien som hevder at Autisme er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper frontolimbiske områder i hjernen. Da vitamin D har en balanserende effekt på immunforsvarets Th1 og Th2 system, blir det i så fall et grunnleggende supplement for alle med denne diagnosen.

    Jeg er definitivt en tilhenger av steinalderdietten 🙂

    mvh

    Kristian Fagerland

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.