Arkiv

Soyaprotein, østrogen og uteliggere – Hvorfor du skal være obs på feilkilder

Faglige diskusjoner om ernæring i sosiale medier, på blogger, forum og ellers raser om dagen. Det dras hyppig frem referanser fra databaser som pubmed, medline og så videre for å underbygge og vinkle argumentene. På den ene siden er det veldig fint at man engasjerer seg såpass at man underbygger argumentene sine med faktisk dokumentasjon. En annen ting er derimot å forstå og tolke denne dokumentasjonen samt metodene som blir brukt.

Vegard har tidligere sett på og gitt en innføring i statistisk metode og hvordan det uttrykkes. I denne artikkelen skal ja ta en titt på en viktig feilkilde som kan forekomme i kvantitative studier, nemlig uteliggere. Ikke som i hjemløse, men som i ekstremverdier, heretter referert til som outliers. Først ved hjelp av et hypotetisk teskje-eksempel, og deretter et eksempel på en slik studie fra virkeligheten som stadig dras frem når det diskuteres proteinkvalitet.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Hva er en outlier?

Når vi benytter oss av kvantitative forskningsmetoder betyr det at det vi er interessert i å undersøke kan måles i tall, og resultatene presenteres ofte som gjennomsnitt. En outlier vil kunne påvirke dette gjennomsnittet grunnet dens ekstremt høye (eller lave) verdi, og dermed gjøre resultatet svært annerledes sammenlignet med hvordan det ser ut uten denne verdien.

Dersom vi deler datamaterialet i fire like deler, så kalles de tre punktene som havner mellom delene for kvartiler (hhv Q1, Q2 og Q3). Dette brukes ofte for å dele et datasett inn i kategorier etter størrelsen på verdiene. Interkvartil bredde (IQR, inter-quartile range) er avstanden mellom Q1 og Q3, og sier noe om hvor spredt dataene er. En outlier er definert som en verdi som er større enn Q3+1.5xIQR. Dersom verdien overskrider Q3+3xIQR, defineres det som en ekstrem verdi (det samme gjelder selvfølgelig om en verdi er tilsvarende lavere enn Q1). Dette forteller oss hvor mye en verdi skiller seg fra resten av datasettet. Dersom det er stor spredning (stor IQR), så må en verdi skille seg mye fra resten for å bli kategorisert som en outlier, og er dataene godt samlet så må det mindre til.

For å eliminere den potensielle effekten outliere og ekstreme verdier har på gjennomsnittet kan man ganske enkelt bruke en annen statistisk modell når man skal presentere resultatet, som for eksempel median, eller interkvartil bredde. Det finnes utallige veier rundt dette problemet når man bruker SPSS (statistisk programvare), hvorav et av dem er å eliminere deltakeren helt fra studiet. Dette bør derimot vurderes nøye, og det skal også nevnes hvorfor deltakere eventuelt ekskluderes i metodedelen.

Les også: Ikke tro alt du leser!

Et banalt eksempel

La oss si at vi har fem deltakere som skal rangere smaken av rent BCAA-pulver (uten smakstilsetninger) på en skala fra 1 (det smaker avføring) til 100 (det smaker himmelsk). De fleste med normal smakssans vil gi en dårlig score, la oss si et sted fra 1-3, mens sistemann, sannsynligvis fryktelig sær i matveien, gir en score på 100. Her vil 100 være en ekstremverdi som varierer i stor grad fra resten fra resten av poengsummene. Med andre ord er dette en outlier som påvirker gjennomsnittet.

Etter måling hos de fire første deltakerne har smaken en snittscore på ca 1.75, noe som naturligvis representerer en elendig score. Med sistemanns score på 100 vil snittscoren plutselig hoppe til 21.4, som selvsagt ikke blir representativt! I dette eksempelet vil altså 100 karakteriseres som en outlier, eller en ekstremverdi som påvirker utvalget.

Blir du mindre mann med soya?

For å ta et eksempel fra virkeligheten kan vi se på studien som er gjennomført av Goodin og kolleger (1), hvor resultatene angivelig viser at soyaprotein gjør oss menn til vandrende østrogenmonstre, senker testosteronnivåer og hindrer gains. Denne studien trekkes hyppig frem av alt fra coacher, guruer, internetthelter eller andre abstraktryttere som kun er interessert i å lese konklusjonen til studien uten å sette seg inn i metodene som er brukt. Studien viser at testosteronnivåene sank med 19 % etter inntak av soyaprodukter, som lenge førte, og fortsatt fører til at soyaprotein omtales som uheldig for menn spesielt.

Har man imidlertidig det jeg skrev over her om ekstremverdier i bakhodet, og tar en titt på figur 1, ser man kanskje hvorfor resultatene ble som de ble. Som vi ser av figuren under, er testosteronnivåene til deltaker SP #2 langt høyere ved baseline enn de andre deltakerne, og burde vært vurdert ekskludert for å få bedre, mer representative resultater. Testosteronnivåene sank også drastisk under intervensjonen, noe som ikke er konsistent med resultatene hos de andre deltakerne. Resultatene ville antakeligvis sett langt annerledes ut dersom SP #2 ble ekskludert fra studien.

Figur 1, Goodin 2007 (1)

Figur 1, Goodin 2007 (1)

For øvrig finner en meta-analyse av Hamilton-Reeves og kolleger (2) ingen effekt av soyaprotein på mannlige kjønnshormoner. Hvorfor ikke denne blir referert til i stedet for Goodin er for meg et lite mysterium. Den røde tråden er nok kanskje at de som sekundært presenterer disse resultatene ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til metodikk, og i dette tilfellet statistisk metode.

Tips

Neste gang du leser fullteksten av en studie vil jeg anbefale at du tar en titt på figurer og tabeller og ser etter eventuelle svakheter, noe som kommer helt tydelig frem i eksempelet over. Sjekk alltid opp i hvilke metoder som brukes, og husk at ekstremverdier bare er en av flere feilkilder som kan påvirke det totale resultatet i kvantitative studier ganske dramatisk. Leser du bare abstractet, vær klar over at dette er ting du typisk vil gå glipp av!

Tilbake til kildekritikk, vitenskap og tankefeil

Referanser:

  1. Goodin S, Shen F, Shih WJ, Dave N, Kane MP, Medina P, Lambert GH, Aisner J, Gallo M, DiPaola RS: Clinical and biological activity of soy protein powder supplementation in healthy male volunteers. Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology 2007, 16(4):829-833.
  2. Hamilton-Reeves JM, Vazquez G, Duval SJ, Phipps WR, Kurzer MS, Messina MJ: Clinical studies show no effects of soy protein or isoflavones on reproductive hormones in men: results of a meta-analysis. Fertility and sterility 2010, 94(3):997-1007.

9 kommentarer tilSoyaprotein, østrogen og uteliggere – Hvorfor du skal være obs på feilkilder

  • Man kan også si det slik, at hvis 10 lutfattige nordmenn sitter i sammen rom som Kjell Inge Røkke, da er alle personen i rommet mangemillionærer, i gjennomsnitt 🙂 Men det er jo bare et tall på et papir, virkeligheten ser ganske så annerledes ut for alle andre enn Røkke.

  • Fin og lærerik artikkel 🙂

  • Interessant!
    Regner med at en oppfølgingsartikkel er på trappene: «Er soya et godt erstatningsprodukt for animalske næringsmidler?» eller «Er det trygt å spise mye soyaprodukter?»

  • Nicolai

    Fin artikkel om hvorfor uteliggere bør fjernes!

    Jeg savner bare en liten gjennomgang av hvordan finne ut om de bør fjernes? Skal de spyles vekk, eller kan vi vaske dem og gi dem en jobb allikevel? Hvilken hensikt kan uteliggere tjene? Det er jo faktisk sånn at uteliggere har en verdi de også, hva skyldes disse verdiene?

    Fjerningen av dem er jo delvis forklart i teksten. Men er de alltid uinteressante? Målingsfeil, selvrapportering, bias og andre rare greier er det helt sikkert at forekommer hos mange uteliggere. Det er allikevel helt klart at uteliggeren uansett har svart på undersøkelsen. Kanskje bør man inn å se på kontinuiteten (eventuelt logikk) i svarene til denne, og så begrunne hvorfor man velger å fjerne/ta den med.

    Fjerningen av uteliggere er nevnt i teksten, men dersom man leser kvantitativ forskning -hvor uteliggere er med i analysen – og leseren i tillegg ikke har god forståelse for kvantitativ metode, så kan uteliggere fremstå som særs interessante. Derfor er en god diskusjon nødvendig. Uteliggere kan være interessante til tross for ekstreme verdier.

    Jeg synes artikkelforfatter kunne tatt med en liten diskusjon om nettopp mangel på god diskusjon i konklusjoner. Det er vel så viktig som å lese kritisk (en sannhet med store modifikasjoner). Dersom artikkelen som nevnes i teksten ikke drøfter noe rundt uteliggere i det hele tatt, kan dette være et godt tegn på at man kan avskrive noen av funnene i analysen. En god analytiker vil nødvendigvis drøfte mulige feilkilder, hvor en dårlig analytiker kanskje vil bli sitert ofte hos sensasjon-overskrift-aviser (eller blogger og forum).

    Poenget mitt blir noe sånn som at det hjelper ikke å se på tall, figurer og diverse annet snacks dersom man ikke kan å lese det uansett. Man trenger gode diskusjoner for å lettere kunne forstå artikkelen. Spesielt dersom uteliggere er tatt med. Det er ikke bare abstraktryttere som må skjerpe seg, men muligens også artikkelforfattere som ikke legger frem funn og feil systematisk og i klartekst. Det er ikke enkelt å lese forskning!

    Ellers er Andy Field verdt å høre på for en veldig lettfattelig gjennomgang av hva uteliggere er 🙂
    https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=GKmvz6SbBoo#t=141s

    • Kanonkommentar! Og dette med diskusjonsdelen av artikkelen kommer til å bli tatt opp i en oppfølger!

      Andy Field er fantastisk når det gjelder statistikk, og mye av det vi skriver i disse artiklene er basert nettopp på det han skriver i boken sin!

      At uteliggere har en verdi er det ingen tvil om. Og som Thomas skriver så må det ligge en grundig vurdering til grunn for å utelate en uteligger fra resultatene (evt for hvorfor man velger å inkludere dem). Hva som blir riktig vil variere etter uteliggerens natur. Det kan f.eks. være en stor sannsynlighet for målefeil/plottefeil, noe som bør undersøkes i rådata.

    • Glitrende tilbakemelding, liker slike.

      Som Vegard nevner er dette noe det vil komme mer om senere. I likhet med deg savner jeg at forskere er bevisst på svakhetene ved artiklene/studiene sine, og syns dette bør være obligatorisk å nevne i diskusjonsdelen av enhver artikkel.

      Burde kanskje konkretisert enda tydeligere at uteliggere har en verdi. Jeg er helt enig i det, og man skal tenke nøye igjennom om slike skal ekskluderes fra et datasett. Dette kommer jo helt an på eksklusjonskriteriene, som jeg ikke syns Goodin tydeliggjorde.

      Andy Field er for øvrig helt sjef!

  • Nicolai

    Kult! Den gleder jeg meg til å lese! Kan for lite om inkludering av uteliggere.

    Blir jo rene statistikkbloggen dette her 🙂 Men dere er gode til å vinkle det inn til relevant stoff for bloggen da!

    • Føler at dette er viktig å formidle, ettersom det er så viktig for å kunne trekke relevant informasjon ut fra en studie, og veldig nyttig dersom man vil sjekke grunnlaget for en påstand!

  • […] This post is a derivative from my comment on a blogpost about statistical outliers. […]

Legg igjen en kommentar til Thomas Olsen Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.