FASEB-konferansen er lagt opp slik at det hver dag er to økter med foredrag, med en pause midt på. For at ikke innleggene skal bli alt for lange vil jeg derfor dele noen av dagene inn i 2 innlegg. Dagens første økt handlet om metioninmetabolisme ved leversykdom, og her kommer en liten oppsummering fra to av foredragene jeg fikk med meg.
3-8. august arrangerer Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) en konferanse som omhandler temaene folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolismen. Jeg er på plass i Colorado Springs for å delta på konferansen og presentere en vitenskapelig poster med tittelen «PPARα activation and dietary fat affects cobalamin status», som er basert på noen av resultatene fra masteroppgaven min. Jeg vil underveis prøve å komme med noen korte oppdateringer fra de presentasjonene jeg får med meg. 
Overvekt er et stadig voksende problem, og er satt i sammenheng med risiko for en rekke sykdommer. Overvekt defineres av overflødig akkumulering av kroppsfett, og vi vet at rent mekanistisk er dette et resultat av en positiv energibalanse over tid. Jeg har tidligere skrevet om en studie (1) som indikerte at det var en sammenheng mellom det å spise fort og risiko for å ha diabetes type 2. En av årsaksmekanismene som ble diskutert i denne artikkelen var at det å spise fort kan føre til at man spiser mer og dermed er mer utsatt for å legge på seg. Nylig ble det publisert en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse som har undersøkt effekten av å spise saktere på energiinntak og sultfølelse (2). 
Proteiner er kroppens primære byggesteiner, og stort sett alt vev er bygget opp av ulike proteiner. Utover dette har protein også andre funksjoner, deriblant som enzymer og hormoner. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, og for at proteinsyntesen skal fungere er vi avhengig av tilstrekkelig tilgang på alle de ulike aminosyrene. Disse kan vi få fra maten vi spiser, og en del av dem kan vi også lage selv. I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan aminosyresyntesen foregår og hvordan aminosyrene settes sammen til nye proteiner. 
Kan også personer uten cøliaki reagere på gluten? De siste dagene har fenomenet ikke-cøliakisk glutenintoleranse blitt viet en del oppmerksomhet i media. Forskergruppen som først fant ut at også mennesker uten cøliaki kunne få negative reaksjoner på gluten har nemlig i en påfølgende studie funnet indikasjoner på at konklusjonene de trakk i første omgang kanskje ikke kunne rettferdiggjøres likevel. 
Cøliaki er en sykdom der den eneste behandling er å kutte ut gluten fra kostholdet, altså at man må spise glutenfritt. Men hva er egentlig gluten, og hva vil det si å spise glutenfritt? Den vanligste årsaken til at man ikke klarer å opprettholde et glutenfritt kosthold er manglende kunnskaper. I denne artikkelen får du et innblikk i hva gluten er for noe, hva et glutenfritt kosthold innebærer samt nyttige tips for å spise glutenfritt.
I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1]. 
Det nærmer seg påske, og det er på tide å børste støv av påskeegget. Butikkene har priskrig på smågodt, og sjokolade har aldri vært billigere. Men hvilken innvirkning har egentlig denne høytiden på helsen vår? Er det lov å kose seg litt ekstra? 
I 2005 publiserte epidemiologen John Ioannidis en meningsartikkel med tittelen «Why most research findings are false» (1), hvor han argumenterer for hvorfor mange konklusjoner fra forskning rett og slett viser seg å være feil. Han setter blant annet søkelyset på den allmenne oppfatningen om at et forskningsresultat kan bedømmes ene og alene basert på p-verdien, som sier noe om hvor sannsynlig et resultat er med de forutsetningene man hadde på forhånd. Er p-verdien lav nok, sier vi at resultatet er statistisk signifikant, og dermed tror vi også at resultatet er til å stole på og sier noe om virkeligheten. Men er det egentlig det? 
Aspartam er et kunstig søtstoff som benyttes som erstatning for sukker, spesielt i drikkevarer og som oftest i kombinasjon med andre søtstoffer som Acesulfam K. Ikke alle er overbevist om at aspartam er et helsemessig godt valg, og om man skulle tro alt som skrives i media og på internett kan det fort virke som om det verserer en stor uenighet rundt dette søtstoffet. Men er ekspertene egentlig så uenige? |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||