Arkiv

Menneskets fysiologi

Fysiologi er læren om hvordan kroppen fungerer, og i denne artikkelserien vil du finne artikler som tar for seg ulike deler av menneskets fysiologi. Disse kunnskapene kan være veldig sentrale for å forstå hvordan alt henger sammen. I denne artikkelserien tar vi for oss ulike aspekter ved menneskets fysiologi som er knyttet opp mot kosthold og helse.

…les videre ->

Cellen

I artikkelen om homeostase gikk jeg gjennom hvordan et stabilt indre miljø er viktig for at cellene våre skal kunne overleve og fungere. Tilførsel av næringsstoffer som cellen bruker for å drive viktige prosesser, samt opprettholdelsen av et miljø der disse prosessene kan fungere er sentralt. Selv om vi har mange ulike celletyper med ulike egenskaper i de ulike vevene våre, er de stort sett bygget opp med den samme grunnstrukturen. I denne artikkelen vil jeg gå nærmere inn på hvordan cellene er bygget opp og hva de ulike delene bidrar med.

…les videre ->

Ketose – optimal fettforbrenning?

I enkelte miljøer hevdes det ofte at det å være i ketose er et tegn på at kroppen er i optimal modus for fettforbrenning. Dette brukes som et argument for at ketogene dietter, der energien hovedsakelig kommer fra fett, er det mest optimale for å gå ned i vekt. Men er dette egentlig tilfelle rent biokjemisk? Dette vil jeg drøfte i dette blogginnlegget.

…les videre ->

Homeostase

Kroppen vår består av trillioner av celler, som alle sammen bader i det samme indre miljøet. Disse cellene er stort sett bygget opp av de samme bestanddelene, og stiller de samme kravene til miljøet rundt for å overleve, og derfor har vi drøssevis med kontrollmekanismer for å holde dette mljøet så stabilt som mulig.. Overordnet omtales dette som homeostase, og det ser jeg nærmere på i dette innlegget.

…les videre ->

Lipoproteinmetabolismen

Fettløselige substanser fraktes i liten grad fritt i blodet. Mest av alt fraktes disse substansene inkorporert i lipoproteiner. Vi har ulike typer lipoproteiner, som alle har ulike oppgaver. De mest kjente, LDL og HDL, er ansett som viktige markører for sykdomsrisiko. I denne artikkelen vil du få en innføring i hva de ulike lipoproteinene gjør og hvordan samspillet mellom dem foregår.

…les videre ->

Bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen (pankreas) er en liten kjertel som befinner seg like under magesekken. Den har primært to funksjonsområder, henholdsvis i fordøyelsen og som et endokrint organ som produserer de kjente hormonene insulin og glukagon. Disse oppgavene utføres av bukspyttkjertelens ulike celler. I denne artikkelen vil jeg ta for meg den generelle oppbyggingen av bukspyttkjertelen, de ulike funksjonene og litt om sykdommer relatert til denne kjertelen.

…les videre ->

Kolesterolmetabolismen

Kolesterol er en livsviktig forbindelse, og kanskje det ernæringsrelaterte molekylet som er mest debattert. Alle cellene i kroppen vår inneholder kolesterol, og vi finner det både i maten vi spiser og lager det selv i leveren. I denne artikkelen får du en innføring i hvordan kolesterolmolekylet dannes, hva det brukes til og hvordan vi kvitter oss med det.

…les videre ->

Ikke ilegg kreftpasienter kostrestriksjoner

Det er med stor interesse jeg har fulgt de siste ukenes debatt vedrørende kosthold og kreft. Bør kreftpasienter rådes til å spise mindre sukker og stivelse, eller er dette råd vi ikke har grunnlag for å komme med. Kan disse rådene til og med slå negativt ut? Gjelder de samme tingene for kreftsyke som for friske, eller er det andre hensyn som blir mer fremtredende?

…les videre ->

Kan kalorirestriksjon bidra til å forebygge kreft?

Kalorirestriksjon (20-40% lavere energiinntak) er en veldig utbredt strategi for å oppnå vekttap. Kan dette samtidig bidra til å forebygge kreftsykdom? Det finnes mye data på at dette kan være tilfelle, men hvilke mekanismer ligger i såfall til grunn? I denne artikkelen tar jeg en titt på litteraturen på dette området og ser hva den sier.

…les videre ->

Tilskudd av ATP?

Adenosintrifosfat (ATP) er kroppens primære energimolekyl, og under aktivitet bruker musklene enorme mengder av dette molekylet. Energi frigjøres ved at en fosfatgruppe spaltes av fra ATP, og vi står igjen med adenosindifosfat (ADP). Vi kan redanne ATP ved å koble en fosfatgruppe til ADP. I en helt fersk studie er det undersøkt om tilskudd av ATP kan være nyttig for ytelsen og treningsutbyttet, og i denne artikkelen vil jeg se på hva denne studien viste.

…les videre ->