|
|
I denne siste artikkelen om nyrene vil du få et innblikk i årsaker til og konsekvenser av nyresykdom, både akutt og kronisk. Ettersom nyrene utfører svært mange oppgaver i kroppen vår så er det åpenbart at konsekvensene av sykdom eller skade på nyrene også vil være tilsvarende alvorlige.
Tidligere har jeg vært inne på nyrenes oppbygging og glomerulær filtrasjonsrate, urinproduksjon og væskebalanse og til slutt elektrolyttstatus og øvrige funksjoner. Alle disse er relevante for å skjønne hvordan konsekvensene av sykdom oppstår, og kan være verdt å sjekke ut først.
…les videre ->
Bioblikk er en spalte som retter fokus på biokjemiske prosesser eller stoffer som er sentrale for helsen men som ikke får stor oppmerksomhet ellers.
Enkarbonmetabolismen er et komplekst samspill der enkarbonenheter, molekyler bestående av ett karbonatom, overføres til og fra ulike forbindelser. Sentralt i enkarbonmetabolismen finner vi omdanningen mellom aminosyrene metionin og homocystein, og samspillet mellom disse er blant annet med på epigenetisk regulering og produksjon av andre molekyler som kreatin. Sentrale forbindelser i enkarbonmetabolismen er aminosyrene metionin og homocystein. Folat og betain, en metabolitt i kolinmetabolismen, er viktige metyldonorer. B-vitaminene B2, B6 og B12 er viktige kofaktorer for sentrale enzymer. I denne artikkelen vil jeg gi en overfladisk introduksjon i metabolske prosesser relatert til enkarbonmetabolismen, sentrert rundt bearbeidingen av homocystein.
…les videre ->
Ketonlegemer er vannløselige molekyler som produseres som følge av ufullstendig nedbrytning av fettsyrer, og disse produseres først og fremst av leveren. Leveren kan ikke selv benytte seg av disse, så de sendes ut i blodet og fraktes til andre celler der de brukes som energikilde. Produksjonen av ketonlegemer øker i situasjoner der karbohydratinntaket er lavt, eller ved faste. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan produksjonen av ketonlegemer foregår, og hvordan de kan benyttes som energikilde.
…les videre ->
Tidligere har vi sett på nedbrytning og syntese av fettsyrer, med hovedfokus på de mettede fettsyrene. Umettede fettsyrer er fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger i karbonkjeden, og inkluderer de essensielle flerumettede omega-3 og omega-6-fettsyrene. Disse kan vi ikke lage selv, og er derfor avhengig av å få de i oss gjennom maten vi spiser. Men, når de først kommer inn i kroppen har vi en rekke enzymer som sørger for at de kan metaboliseres videre. I denne artikkelen tar vi en titt på disse metabolske prosessene som omhandler forlenging og desaturering av fettsyrer.
…les videre ->
Medfødte metabolske sykdommer kan ramme nesten hele metabolismen. Selv om disse sykdommene er veldig sjeldne, så er konsekvensene store for de som får dem. I denne artikkelen får du en oversikt over en del av de sykdommene som rammer omsetningen av karbohydrater.
…les videre ->
Fett er en viktig energikilde, og i artikkelen om betaoksidasjon så vi på hvordan fettsyrene brytes ned for å frigi denne energien. Men fett er også vår viktigste lagringsform for energi, og vi kan syntetisere fettsyrer for å lagre energioverskudd til senere bruk. I denne artikkelen tar vi for oss hvordan vi syntetiserer fettsyrer, og til slutt litt om hvordan nebrytning og syntese av fettsyrer reguleres.
…les videre ->
Karbohydrater er et energigivende næringsstoff, og flere av kroppens celler er avhengig av glukose som energikilde. I artikkelen om karbohydratmetabolismen kunne du lese at vi selv kan produsere glukose for å dekke behovet, gjennom glukoneogenesen. Et annet viktig aspekt er det at vi også har egne lagre av karbohydrater, som er spesielt viktig for å regulere blodsukkeret og dermed cellenes tilgang til glukose. Disse karbohydratlagrene kalles glykogen, og finnes i leveren og skjelettmusklene.
…les videre ->
Som energikilde er glukose det viktigste monosakkaridet, men fra kostholdet får vi også galaktose og fruktose. Vi har ikke egne enzymer som kan produsere energi direkte fra disse, men begge kan metaboliseres ved glykolyse. Dette forutsetter at de først omdannes til glukose eller en annen metabolitt i glykolysen. Hvordan fruktose og galaktose metaboliseres er beskrevet i denne artikkelen.
…les videre ->
Fiber er en fellesbetegnelse på karbohydratforbindelser som ikke fordøyes av menneskelige fordøyelsesenzymer og derfor fraktes ufordøyd ned i tykktarmen. Selv om fiber ikke absorberes i tarmen har det flere viktige funksjoner, blant annet for tarmfunksjon. I tykktarmen kan bakteriene fermentere noe av fiberet slik at det dannes korte fettsyrer. Disse kan absorberes, og på denne måten kan vi utnytte noe av energien fra dette makronæringsstoffet.
…les videre ->
I den første artikkelen om nyrene gikk jeg gjennom nyrenes oppbygging og anatomi, samt glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Deretter tok jeg i den andre artikkelen for meg dette med væskebalanse og hvordan nyrene regulerer denne ved å produsere urin. I denne artikkelen kommer jeg inn på hvordan nyrene regulerer utskillelsen og dermed blodkonsentrasjonene av de ulike elektrolyttene. Selv om filtrasjon av blodet og utskillelse av avfallsstoffer er nyrenes viktigste oppgave, har de også flere andre viktige funksjoner som jeg går igjennom i slutten av artikkelen.
…les videre ->
|
|