Du ønsker å tilegne deg kunnskaper om et gitt tema, men hvor begynner du? Du står foran en skog av informasjon, men aner ikke hvilke trær som er enklest eller mest fornuftig å klatre opp i. I dette innlegget håper jeg å kunne gi deg en pekepinn på hvordan du kan gå frem for å finne informasjon og ikke minst noen tips til hvordan du kan vurdere den informasjonen du leser. 
Forrige gang gikk jeg grundig gjennom hvordan nyrene er bygget opp og hva glomerulær filtrasjonsrate (GFR) er og hvordan det fungerer. I denne artikkelen bygger jeg videre på dette og vil gå i dybden på hvordan nyrene regulerer væskebalansen ved å produsere urin, og ikke minst gå i dybden på hvordan urinproduksjonen foregår. 
Kobber er et metall som har mange viktige funksjoner i kroppen vår. Metabolismen av andre næringsstoffer, deriblant jern, er avhengig av en godt regulert kobbermetabolisme for å fungere optimalt. Kobber er etter hvert satt i sammenheng med funksjon og utvikling av nervesystemet, hjertefunksjon, beinmetabolismen og immunsystemet. Mennesker inneholder omtrent 1mg kobber per kg kroppsvekt, og ettersom vi ikke har noen lagre av metallet så er vi avhengig av å få det i oss jevnlig gjennom kostholdet. Vi finner kobber i to oksidasjonsstadier, Cu+ og Cu2+. 
For at vi skal fungere normalt er vi avhengig av at konsentrasjonene av de ulike molekylene i blodet holder seg noenlunde på de nivåene de skal være. For mye eller for lite av noe vil i de fleste tilfeller føre til uønskede konsekvenser. Nyrene er ekstremt viktige i denne sammenhengen, ettersom de i stor grad styrer dette ved å regulere hvor mye vi skiller ut gjennom urinen. I denne artikkelen, som er den første av fire, får du en innføring i hvordan nyrene er bygget opp og hva glomerulær filtrasjonsrate er for noe. 
Når vi snakker om metabolismen så er leveren det mest sentrale organet. Så godt som alt vi spiser vil absorberes i tarmen og fraktes via leveren til målcellene. Leveren står helt sentralt og styrer alt som skjer. I denne artikkelen får du et innblikk i hvordan leveren er bygget opp, hvilke oppgaver den har og hva som skjer dersom leveren slutter å fungere som den skal. 
Forskningen er i større og større grad åpent tilgjengelig for hvem som helst. Med fremmarsjen av «open access»-tidsskrifter der man slipper å betale for tilgang til fulltekstversjoner er det også mulig å lese disse. Men, som vi har vært inne på i flere saker tidligere, så er det ikke bare-bare å lese denne typen artikler. I dette innlegget vil jeg gå litt inn på viktige aspekter ved det å tolke forskningsartikler og sette de inn i kontekst. 
Natrium og klor er de to viktigste ekstracellulære elektrolyttene, og er spesielt viktige for opprettholdelse og regulering av væskebalansen. Dagens vestlige kosthold inneholder vesentlig mer natrium og klor enn det kostholdet mennesket har hatt opp gjennom årene, og dette er satt i sammenheng med risiko for en rekke av dagens livsstilssykdommer. 
Kalium er vår viktigste intracellulære kation, og har mange viktige funksjoner i kroppen. Regulering væskebalansen i kroppen, samt opprettholdelse av membranpotensialer og dermed funksjonen til alle cellene i kroppen er de viktigste. Gjennomsnittlig vil en mann på 70kg inneholde ca 120g kalium. I denne artikkelen får du en kort innføring i hvordan kalium metaboliseres i kroppen. 
For å legge på seg, altså å øke kroppens energilagre, må man være i energioverskudd. Dette er et kriterie for å kunne gå opp i vekt, og er grunnlaget for forklaringen om at en overvektig på et eller annet tidspunkt har spist mer energi enn han/hun har forbrukt, noe som har lagt forholdene til rette for at kroppsvekten kunne øke. Ettersom energi ikke kan oppstå av seg selv, så er det rett og slett ikke mulig å legge på seg dersom dette kriteriet ikke er oppfylt. Løsningen som presenteres blir derfor å gjøre det motsatte, altså spise mindre og trene mer. Men hvor nyttig er denne strategien? I denne bloggposten vil jeg dele noen tanker rundt disse temaene. 
Aldri har forskning vært så tilgjengelig som den er i dag. Sammendrag av så godt som all forskning som publiseres kan oppsøkes på i ulike databaser som ligger fritt frem på internett. Ofte kan man også få tak i fulltekst. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke for hvem som helst, det er som så mye annet en treningssak. Vet du ikke hva du ser etter, så er det fort gjort å ende opp med å tolke artikkelen helt feil. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse noen punkter som jeg syns er viktige å være klar over når man leser forskning, på en veldig grunnleggende måte. Innlegget er delt i to deler, der jeg først går litt inn på ulike studiedesign, og deretter tar for meg noen sentrale statistiske begreper. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||