Arkiv

Elektrontransportkjeden

Hoveddelen av kroppens energiproduksjon skjer ved oksidativ fosforylering, og dette foregår i elektrontransportkjeden. Endeproduktene fra nedbrytningen av glukose, fettsyrer og aminosyrer ender til slutt opp her, og energien som er frigjort overføres til ATP-molekyler, som deretter kan overføre energien til muskelvev og andre energikrevende prosesser i kroppen.

Oksidativ fosforylering

De elektronbærende molekylene NADH og FADH2 stammer fra sitronsyresyklusen og fettsyrenedbrytningen. Disse fraktes til den indre membranen i mitokondriene, der vi finner fem proteinkomplekser som utgjør elektrontransportkjeden. Her gir de fra seg elektronene de har mottatt i de nevnte prosessene, og energien som frigjøres brukes til å fosforylere ADP-molekyler til ATP. Bildet viser hvordan elektrontransportkjeden er bygget opp, og under kommer en rask gjennomgang av hva som skjer i de ulike delene.

  • Kompleks 1 heter NADH dehydrogenase. Dette komplekset mottar to elektroner fra NADH, som dermed oksideres til NAD+.
  • Kompleks 2 heter succinat dehydrogenase, og er kjent fra sitronsyresyklusen. I prosessen der succinat oksideres til fumarat, reduseres FAD til FADH2, og to elektroner overføres da videre i elektrontransportkjeden og vi får redannet FAD.
  • Kompleks 3 heter cytokrom oksidoreduktase, og overfører elektronene videre til neste kompleks ved å redusere jern fra Fe3+ til Fe2+.
  • Kompleks 4 heter cytokrom C oksidase. Dette komplekset kobler sammen oksygen og hydrogen, slik at det dannes vann.

I kompleks nr 1, 3 og 4 pumpes det protoner (positivt ladede hydrogenatomer) ut mellom de to mitokondriemembranene. Når konsentrasjonen av protoner her blir høy nok, fører konsentrasjonsforskjellene til at de strømmer inn igjen gjennom kompleks 5.

  • Kompleks 5 heter ATP-syntase, og det er her ATP blir produsert. Energien som frigjøres når protonene strømmer inn igjen brukes til å koble et fosfatmolekyl til et ADP-molekyl, og vi får ATP.

Mitokondriene

Hoveddelen av kroppens energiproduksjon (sitronsyresyklusen og oksidativ fosforylering) skjer altså i mitokondriene, og disse kan derfor sees på som cellenes energifabrikker. Her er et oversiktsbilde over hva som skjer i disse organellene.

Tilbake til metabolismeskolen.

5 kommentarer tilElektrontransportkjeden

  • Stine

    Må bare si at alle metabolismetekstene du har skrevet er gull verdt!! Veldig oversiktlig, og lett å lese. TUSEN TAKK! 🙂

  • Du skriver at kompleks 2 er kjent ifra sitronsyresyklusen, i prossessen hvor succinat reduseres til furamat. I innlegget om sitronsyresyklusen skriver du det motsatte, at succinat oksideres til furamat. Hva er tilfelle ?

    • Der har det sneket seg inn en skrivefeil ser jeg. Succinat oksideres til fumarat, det som står i artikkelen om sitronsyresyklusen er altså riktig. Fikser det opp i denne! Takk for at du oppdaget dette 🙂

  • Livi Foss

    Hei, og takk for gode forklaringer. Jeg har litt problemer med å finne ut hvor mange ATP som blir netto resultat i elektrontransportkjeden. Og hva er det om at den går 7 ganger?

  • Hei. Har du et eksempel på hvordan ETK-aktiviteten reguleres, altså når ETKs produksjon øker eller avtar?

Legg igjen en kommentar til andreas Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.