Arkiv

Folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolisme – FASEB dag 1

3-8. august arrangerer Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) en konferanse som omhandler temaene folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolismen. Jeg er på plass i Colorado Springs for å delta på konferansen og presentere en vitenskapelig poster med tittelen «PPARα activation and dietary fat affects cobalamin status», som er basert på noen av resultatene fra masteroppgaven min. Jeg vil underveis prøve å komme med noen korte oppdateringer fra de presentasjonene jeg får med meg.

Konferanse, Colorado

Den første dagen har stort sett gått med til registrering, innlosjering, åpning av konferansen og middag, men det ble plass til en omfattende gjennomgang av folatberiking, ved Joshua Miller.

Folatberikning: Fremskritt og utfordringer

Folatberikning, altså tilsetting av folat i matvarer (fortrinnsvis i kornprodukter), er per i dag obligatorisk i 77 land, hvorav ingen i EU. Hensikten med dette er å redusere risikoen for nevralrørsdefekter, og man har sett at dette har vært svært effektivt. Likevel er det viktig å følge med på helseeffektene av et slikt tiltak, for det er ikke sikkert at disse bare er positive.

Undersøkelser av personer som bor i land med obligatorisk folatberikning har vist at mange får i seg mer enn anbefalt øvre grense, selv om dette nok i stor grad skyldes at mange tar tilskudd som bidrar med store doser. Det er også mange som har høye nivåer av folat i blodet, og det er vist at med et økende inntak så akkumuleres også umetabolisert folat i blodet. Folat som brukes til beriking og i kosttilskudd er en syntetisk variant (folsyre) som ikke finnes i naturen. Vi mennesker metaboliserer denne varianten lite effektivt, så man frykter at økt inntak av denne vil kunne føre til at mengdene i blodet kan stige til skadelige konsentrasjoner.

Det store spørsmålet er hvorvidt et stort inntak av folat kan være skadelig, og det er det ting som tyder på at det kan være. Folat er blant annet sentralt for produksjon av byggesteiner for DNA, og det er derfor mulig at høy folatstatus kan være med å bidra til økt celledeling og dermed progresjon av kreft. Det spekuleres i hvorvidt folatmangel kan være verst for friske, ettersom dette kan øke risikoen for å utvikle kreft, mens høy folatstatus kan være ekstra ille for de som har utviklet kreft.

Siden folat og B12 jobber tett sammen, er interaksjoner mellom disse to interessant å undersøke. Det er studier som indikerer at høy folatstatus kan forverre en B12-mangel, og det er observert at kombinasjonen av lav B12 og høy folat kanskje kan være ekstra ille.

Litt biokjemi

For de som er interessert i biokjemien som kan ligge til grunn for dette kan vi se nærmere på hvordan folat metaboliseres inne i cellene. Følg gjerne med på figuren underveis da det kan være lettere å se det enn å lese det. Først vil folsyren reduseres til dihydrofolat (DHF). DHF vil i neste omgang reduseres videre til tetrahydrofolat (THF) ved hjelp av enzymet DHF reduktase (DHFR). Det er vist at folsyre er en hemmer av DHFR, noe som tilsier at økte intracellulære nivåer av folat kan bidra til at vi får en akkumulering av DHF.

Folatfigur

Det er THF som kan binde enkarbonenheter og dermed produsere aktive folatmetabolitter. formylTHF og metylenTHF er viktig for produksjonen av DNA/RNA. MetylenTHF kan videre omdannes til metylTHF som er metyldonor for remetyleringen av homocystein tilbake til metionin. Dette skjer ved hjelp av enzymet metylenTHF reduktase (MTHFR).  Intracellulær DHF hemmer MTHFR, som kan forstyrre folatmetabolismen. Dette kan for eksempel gjøre at vi får mer av de folatmetabolittene som bidrar til produksjon av DNA, noe som igjen kan påvirke kreftrisikoen. I tillegg får vi mindre metylTHF, noe som kan gi forstyrrelser i metyleringssyklus og dermed også DNA-metylering og epigenetisk regulering, noe som også kan påvirke risikoen for både kreft og en rekke andre tilstander.

Utfordring

Når det gjelder beriking med folat er vi nødt til å balansere mellom det vi vet og det som muligens kan være tilfelle. Vi vet at folatberiking har vært svært effektivt for å forebygge nevralrørsdefekter, men samtidig er det mulig at et høyt inntak av folat kan ha negative konsekvenser, hvertfall for enkelte. Et viktig etisk prinsipp er at man ikke skal gjøre tiltak som gjør skade, men samtidig er det også slik at det å la være å gjøre noe, og dermed tillate at skade skjer, er minst like ille. Kanskje er det slik at både det å berike med folat og det å ikke gjøre det har sine ulemper og fordeler som må veies opp mot hverandre.

Miller konkluderte foredraget sitt med at det er mange ubesvarte spørsmål, og at det absolutt er behov for mye mer forskning før vi kan si noe sikkert. Under spørsmålene kom det frem enda et godt poeng, nemlig det at dersom folatet som tilsettes i matvarer er nok til å potensielt øke risiko, så vil også folat fra kosttilskudd som vanlige multivitamintabletter representere den samme risikoen. Dosene folk får i seg fra kosttilskudd er nemlig større enn det folatberikingen i seg selv bidrar med. Det ble også diskutert hvorvidt det ville være en ide å bruke en annen folatforbindelse til beriking og tilskudd.

Siden det bare var ett foredrag i dag ble det en lang rapport. De neste dagene blir det flere foredrag, så de neste oppdateringene kommer til å være mindre detaljerte.

 

16 kommentarer tilFolat, vitamin B12 og enkarbonmetabolisme – FASEB dag 1

  • Erik

    Slik jeg forstår det med min lekmannshjerne så kan for mye folsyre være skadelig. Jeg prøver meg disse dager på metylfolat og metylkobalamin ifb. med en teori ang. at min sykdom (ME) er forårsaket, eller delvis forårsaket, av at metyleringssyklusen har stagnert. Vet ikke om du er kjent med det, men spørsmålet mitt er om du mener det kan også være en risiko med større mengder metylfolat?

  • Erik

    Takk for svar Vegard! Jeg har ikke begynt på metylfolat enda, prøver først med metylkobalamin. Er det samme slags trøbbel med metylfolat som med folinsyre du mener da?

    • Berit

      Slik jeg har forstått det, skal man ta metylkobalamin (B12) sammen med metylfolat og
      P-5-P (den aktive formen av B6) mot metyleringsproblemer, og tablettene skal tas i et visst forhold til hverandre. Den riktige ratio’en finnes i det amerikanske (reseptbelagte) produktet som heter Metanx, men som jeg ikke har funnet her i Norge. Jeg har fått hjelp til å sette sammen disse tre B-vitaminene i riktig forhold til hverandre. Jeg kjøper alle tre på nett. Si fra om du vil ha «oppskriften».

      • Det er riktig at folat, B12 og B6 er involvert i enkarbonmetabolisme og dermed også metyleringsstatus, men «metyleringsproblemer» er ikke noe som verken diagnostiseres eller behandles, så disse rådene kan jeg ikke gå god for.

        Jeg ville vært forsiktig med store doser folat, uansett form,

        Når det gjelder metylkobalamin, så har ikke B12-formen noe som helst å si for hva vitaminet blir brukt til inni cellene. Det første som gjøres er at den funksjonelle gruppen, enten det er metyl, adenosyl, cyano eller OH, spaltes av. Hvilken kofaktor som dannes og brukes styres av helt andre ting.

      • Erik

        Hei igjen Vegard! Det gjenstår nok en hel del forskning på området før man evt. blir diagnostisert og evt. behandlet, men det finnes en hel del M.E. rammede som tester seg hos det Google eide 23andme.com for feil ved bl.a. MTHFR genet som jeg skjønner er en viktig del av metyleringsprosessen.

        Det finnes en avdød herremann ved navn Rich van Konynenburg og en lege ved navn Amy Yasko som har gjort en del forskning på dette feltet. Jeg er langt fra kvalifisert til å forstå teoriene bak, eller kunne uttale meg om dette, men det hele virker allikevel spennende.

      • Hei igjen ja. MTHFR utfører den oppgaven som du ser på figuren over her, i produksjonen av metyltetrahydrofolat. Angående ernæring så er det funnet en ganske sterk genotypespesifikk effekt med vitamin B2 og blodtrykksreduksjon, det kommer en liten omtale av det i den siste oppsummeringen av denne konferansen, forhåpentligvis til neste uke.

        Det er mye forskning på enkarbonmetabolisme og epigenetikk, men per i dag er det slik at med mindre man har direkte mangel på noe, så er det ikke grunnlag for å behandle «metyleringsproblemer», dessverre.

  • Liana Røynestad

    Hei!

    Eg har i flere år tatt B12 injeksjoner. Legen mener at det holder med hver 3.måned, men eg har som regel kjent at eg må ha hver 2 måneder.
    12 dager etter min siste injeksjon var mitt nivå på kun 444 – burde ikkje nivået vært høyere?

    Fastlegen min har permisjon og vikarierende fastlege mener at det er skadelig for lever å ta B12 injeksjon for ofte.
    Stemmer det?

    • Berit

      Den mest lettopptagelige formen for B12-injeksjoner er metylkobalamin, og den formen tror jeg ikke finnes i sprøyteform i Norge. Her hjemme tror jeg vi praktiserer cyanokobalamin eller hydroksokobalamin5, som visstnok ikke tas opp i kroppen så bra som metylkobalamin. Her kan sikkert Vegard supplere. Leste på et amerikansk forum for fordøyelsessykdommer at det anbefales å ta B12-tabletter (legges under tungen), da det både er rimeligere og mer bio-tilgjengelig enn sprøyter. Jeg leste også at B12 skal man ikke ta alene. Man skal ta metylfolat og P-5-P (den aktive formen for B6) sammen med B12, da disse tre ulike B-vitaminene jobber sammen.

  • Berit

    Slik jeg har forstått det, skal man ta metylkobalamin (B12) sammen med metylfolat og
    P-5-P (den aktive formen av B6) mot metyleringsproblemer, og tablettene skal tas i et visst forhold til hverandre. Den riktige ratio’en finnes i det amerikanske (reseptbelagte) produktet som heter Metanx, men som jeg ikke har funnet her i Norge. Jeg har fått hjelp til å sette sammen disse tre B-vitaminene i riktig forhold til hverandre. Jeg kjøper alle tre på nett. Si fra om du vil ha «oppskriften».

  • Berit

    Jeg leste et sted – husker ikke hvor – at andre former for B12 enn metylkobalamin ikke tas opp på cellenivå, men bare blir flytende rundt i blodet. Jeg skal prøve å finne kilden til denne påstanden. Og cyankobalamin er jo basert på bl.a. cyanin. så det kan umulig være bra.

    • I blodet har vi cyanokobalamin (CNCbl), metylkobalamin (MeCbl), Adenosylkobalamin (AdoCbl) og hydroksykobalamin (OHCbl). Disse formene sirkulerer bundet til transkobalamin eller haptocorrin, hvorav det som er bundet til førstnevnte tas opp i cellene. Inne i cellen spaltes alle disse gruppene av, slik at vitaminet fungerer på nøyaktig samme måte 🙂

      Det er B12 bundet til haptokorrin som ikke tas opp i cellene, det har ikke noe med hvilken form vitaminet kommer i å gjøre.

  • Berit

    PS: Liana, de tablettene du linker til er de jeg tar hver dag. To stk pr dag, sammen med metylfolat og P-5-P i et visst forhold. Funker bra for meg da 🙂

Legg igjen en kommentar til Berit Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.