Arkiv

Intervju i VOF

I årets siste nummer av magasinet Vitenskap og Fornuft ble jeg intervjuet i deres intevjuserie om myndighetenes kosthold. Her vil jeg gjengi intervjuet i sin helhet, slik at dere lesere kan se hva jeg svarte. Tar forbehold om at enkelte formuleringer kan være forskjellig fra det som ble publisert i bladet

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?

I utgangspunktet ser jeg ikke så store problemer med de offentlige rådene sånn som de er i dag, og er overbevist om at dersom hele befolkningen faktisk fulgte disse rådene så ville det gitt et solid løft for folkehelsen. Når det er sagt, så mener jeg også at det å se på de offentlige rådene som individuelle retningslinjer ikke blir helt riktig, og det er viktig å skille mellom kostråd til enkeltindivider og kostråd til større grupper.

Kosthold er individuelt, og må tilpasses individet og dets livsstil og målsetning. Spesielt gjelder dette kanskje karbohydratinntaket, som bør tilpasses aktivitetsnivået. For en inaktiv person vil et karbohydratbasert kosthold være lite gunstig, mens en høyaktiv person har bedre forutsetninger for å tåle dette på en god måte.

2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?

Jeg har vært interessert i ernæring og helse lenge, men mitt engasjement i ernæringsdebatten startet i løpet av mitt første studieår. En medisinstudent som studerte parallelt med meg testet ut et ketogent kosthold over en periode, noe som gjorde at jeg ble nysgjerrig i å utforske den andre siden av debatten. Etter jeg startet opp Frisk og Funksjonell høsten 2011 har engasjementet mitt økt betydelig. Jeg har i utgangspunktet ikke endret standpunkt, annet enn at jeg har blitt mer og mer klar på at kostholdet må tilpasses til hver enkelt, og at det ikke er en oppskrift som passer for alle.

3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?

Som student er det begrenset hva jeg har hatt mulighet til å gjøre meg av kliniske erfaringer. Min oppfatning av hva folk flest bør spise baseres hovedsakelig på egenerfaringer, det jeg vil kalle sunn fornuft og kunnskaper om menneskets fysiologi. I tillegg har jeg også prøvd ut ulike måter å spise på, og konkludert med at det er mange veier til Rom, og at trivsel er et enormt viktig aspekt ved kostholdet.

4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?

Kolesterol i kosten har en svært liten betydning for kolesterol i blodet, så her ser jeg ingen god grunn til å frykte et normalt inntak. Når det gjelder mettet fett så er forskningen motstridende, men gjennomgangsmelodien for de siste store kunnskapsoppsummeringene konkluderer hvertfall med at det ikke er noe mål å begrense dette for mye, og hovedfokuset bør etter min mening heller ikke ligge her.

Det er holdepunkter for at det å bytte ut mettet fett med flerumettet gir en redusert sykdomsrisiko, men samtidig er det også grenser for hvor mye umettet fett vi bør spise. Ut ifra det jeg vet og tror i dag vil jeg påstå at frykten for mettet fett er overdrevet, men samtidig er jeg veldig åpen for videre forskning. Et poeng jeg vil dra frem er at forskningen på mettet fett er gjort innenfor rammen av et alminnelig, vestlig kosthold med mye karbohydrater. Vil mettet fett ha andre effekter i kontekst av et høyfettkosthold?

Les Hanne Storhaug sin vurdering av rådene om mettet fett.

5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?

Kostholdet bør være variert og baseres på lite bearbeidet mat. Velg rene råvarer fremfor hel- og halvfabrikata, så har du kommet langt. La grønnsaker, kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter og frukt/bær være basisen i kostholdet ditt. Velg fullkorn og reduser inntaket av tilsatt sukker og fint mel så mye som praktisk mulig. Fokuser på det du spiser mesteparten av tiden og ikke vær redd for å skeie ut innimellom.

6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?

Paradigmeskifte er et sterkt ord! Jeg tror helt klart at det kommer endringer, men samtidig tror jeg ikke at de blir så drastiske. Mer nyanserte og mindre skråsikre utspill fra begge sider av debatten må til for å få til en endring. Det er tross alt en del ting de aller fleste er enige om, så et økt fokus på disse tingene i første omgang vil være et steg i riktig retning. Jeg syns også det er et poeng at kostråd til befolkningen bør være matvarebaserte, så det å styre debatten litt bort fra karbohydrater vs. fett vil også være nyttig i det lange løp.

Et økt fokus på kontekst tror jeg også kommer til å prege fremtidens kostråd, der man gir råd ut ifra den enkeltes livssituasjon fremfor å gi samme råd til alle. Det er også mye spennende forskning på gennivå, så kanskje vi i fremtiden til og med kan gi personlige kostråd basert på genene våre?

7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Selv om vi vet mye om kosthold, så finnes det på ingen måte en fasit! Kostholdsforskning er svært vanskelig, og siden det er så mange variabler involvert så er det problematisk å få til gode studier i realistiske situasjoner. Opp gjennom vår evolusjon har mennesket tilpasset seg et bredt spekter av kosthold, og det er liten tvil om at vi i mesteparten av denne perioden har spist langt mindre karbohydrater enn i dag. I mine øyne bør karbohydratinntaket tilpasses aktivitetsnivået, og når vi vet at folk flest ikke er spesielt aktive så er det nærliggende å tro at de fleste vil oppleve en positiv helseeffekt ved å redusere inntaket av karbohydrater noe sammenlignet med dagens inntak. Hvilket kosthold som gir optimal helse vil til syvende og sist være individuelt.

Har du innspill, kommentarer eller ønsker å diskutere noen av spørsmålene, så tar jeg gjerne diskusjoner i kommentarfeltet!

13 kommentarer tilIntervju i VOF

  • Bra jobba Vegard 🙂 Det hadde vært bra om mange flere hadde hatt mer åpne og individtilpassede meninger som deg, du befinner deg på en måte litt mellom lavkarbo\steinalderleiren og statlige råd slik jeg ser det. Jeg tror man kan lære mye av begge leire 🙂 Spesielt dette med karbo\aktivitetsnivå mener jeg de statlige retningslinjene glemmer helt, eller velger å ignorere. Om man ser på olympiatoppens råd for toppidrettsutøvere og kostråd til overvektige med DB2 og et lavt aktivitetsnivå så er jeg skremt over hvor like rådene er…

  • Velfortjent at du får spalteplass i VOF, Vegard 🙂 Det blir antagelig neste generasjons ernæringsfysiologer og leger som finner løsningene for framtidens ernærings-utfordringer. Dagens fagfolk har for mye prestisje å tape til at noen er villige til å innrømme at de ikke har hatt rett i sine uttalelser. La dem gå av med pensjon og slipp til nye folk som ikke trenger å forsvare tidligere feilgrep! Stå på videre 🙂

    • Takk for det Vegard! Det kommer nok endringer ja, og det er liten tvil om at mye vil skje med et generasjonsskifte, ikke minst fordi det stadig kommer ny forskning som endrer kunnskapsgrunnlaget vårt!

  • SNA

    Jeg tror nesten det blir et paradigmeskifte. Hvis det ikke blir det, tror jeg det er fordi ingen er villig til å innrømme hvor mange påstander som er satt fram tidligere fra øvrigheten, som kansje er helt tullerusk, og som kansje har vært til stor skade for mange mennesker. Dermed vil kansje utviklingen gå så sakte at det ikke blir noe paradigmeskifte.

    Men stå på Vegard. Med folk som deg får fakta prate for seg selv, og ting vil endre seg.

    • Du sier noe viktig her, med at utviklingen vil gå sakte. At det skal bli en voldsom omveltning på kort tid er lite realistisk, og det er heller ikke nødvendigvis ønskelig.

      Det kan på ingen måte forsvares å si at alle myndighetenes råd er direkte feil, på samme måte som at man ikke kan si at alt er riktig. Vi må være litt mer klare på at det ikke finnes en hard fasit, og være åpne for at vi må endre oss etterhvert som vitenskapen finner ut at det vi har sagt kanskje ikke er så optimalt likevel.

      En endring jeg aller helst vil ønske meg er det som går i retning av individualisering, der man åpner for mulighetene til å gi individuelle råd. Dette gjøres også i dag, men de offentlige anbefalingene gir ikke så mye rom for det. Folk ønsker å spise forskjellig, og til syvende og sist er det personen selv som bestemmer hva man ønsker å spise, ikke ekspertene eller myndighetene.

  • Preben

    Du gjorde et godt inntrykk i det intervjuet!
    En ting jeg lurer på, som jeg ser du og flere har gjentatt, er dette med at de som driver med idrett tåler mer karbohydrater. Det har jeg ikke vanskeligheter for å tro, men veldig ofte menes det også at en ikke kan drive idrett på høyt nivå uten disse karbohydratene. Eller at man yter bedre med mer karbohydrater. Hvorvidt dette er sant eller ikke er vanskelig å bevise siden det er veldig individuelt, men det er verdt å nevne at mange idrettsprestasjoner blir gjort av utøvere på lavkarbo og ketogent kosthold.
    Sistnevnte er noe som interesserer meg veldig. Hvor langt kan en tøye strikken?

    • Det med at folk som trener mye tåler karbohydrater bedre kan kort fortalt forklares med at når man til stadig bruker opp glykogenlagrene ved fysisk aktivitet, så har man også økt kapasitet for å lagre karbohydrater som glykogen. Er man mindre aktiv vil glykogenlagrene være fulle, og kapasiteten for videre lagring er betydelig redusert. Da må karbohydratene finne andre steder å forsvinne.

      Det at man ikke kan prestere på høyt nivå uten karbohydrater er det mange eksemppler på at er feil. Hvorvidt mye eller lite karbohydrater er optimalt er det vanskelig å si noe konkret om. Såvidt meg bekjent er det ikke gjort noen studier der man har satt disse ytterpunktene opp mot hverandre over tid.

      Dagens anbefalinger til idrettsutøvere bygger i stor grad på konsensus og erfaring. Vi har alltid gjort det på denne måten, og det er heller ikke mange som har prøvd ut andre metoder. Det at folk begynner å prestere høyt på alternative kosthold vil nok presse frem studier der dette blir sammenlignet, og de gleder jeg meg til å lese!

  • På meg virker det som om at du flørter til alle sider for å tekkes alle.
    Når de fleste «moderne» vestlige sykdommer er koblet til kosten, bør vel ingen være i tvil om
    At alle bør redusere sitt karbohydrat inntak bør ikke betviles.. Nesten alle tilbud om mat/snacks i kjøpesentre og andre steder i byen, eller i all ferdigmat, er proppet med karbohydrater.
    Aldri før i historien har vi spist så mye sukker.
    Når det gjelder produkter av/med korn/mel, margarin og vegetabilske oljer som forstyrrer fettsyrebalansen bør det vel advares mot.Folk flest vet ikke at omega 6 holdig mat er inflamasjonsfremmende og kan kobles til hjerte/kar sykdommer
    At det ikke nevnes et ord om at Diabetessyke og overvektige(20% av befolkningen)kan ha store helsefordeler med en ketogen diett. er litt synd.

    • Jeg har liten tro på at ekstreme løsninger noen veier er det som vil løse problemene. Det er viktig å nyansere ting, f.eks. dette med å redusere sukker/fint mel vs å redusere på alle karbohydrater. I begge tilfeller blir det en karbohydratreduksjon, men utgangspunktet og premissene er ulike.

      Sukkerforbruket har gått ned de siste 10 årene. Når vi ser på det økte energiinntaket i USA, så står et økt fettinntak for den største biten av den totale økningen. Nå betyr ikke dette at det er fett som har skylden, for det er det med stor sannsynlighet ikke.

      At omega-6 er proinflammatorisk betyr ikke at det er farlig. Omega-6 har også mange viktige funksjoner. At det er et poeng å ha en viss balanse mellom omega-3 og omega-6 er riktig, men den optimale balansen kjenner vi ikke (selv om den garantert er lavere enn det vi spiser i dag).

      At diabetikere og overvektige kan ha fordel av ketogent kosthold er riktig, men det betyr ikke det er legitimt å anbefale alle disse å spise på denne måten. Jeg er veldig positiv til karbohydratreduksjon for disse, men det er flere aspekter ved kostholdet enn blodsukkerregulering, insulin og ketoner. Det handler blant annet om mestring og følelser, noe som ikke akkurat blir stimulert positivt hos en som ikke klarer å gjennomføre en ketogen diett fordi den blir for restriktiv. Derfor gjelder dette med individuell tilpasset kost også her.

      Du må gjerne synes at jeg flørter litt med alle for å nå bredt ut, det er din oppfatning. Men det jeg egentlig prøver å belyse er at det ikke er en fasit, og om det finnes en fasit så er den ikke lik for alle. Når du sier at det ikke kan betviles at alle bør redusere karbohydratinntaket og at det bør advares mot korn/mel, margarin og vegetabilske oljer så tar du ikke hensyn til akkurat disse tingene. Hvordan er kunnskapsgrunnlaget for å gi disse rådene som generelle anbefalinger til alle? Er dette noe bedre enn de rådene som gis i dag, og hvorfor?

    • Bjørn, det er ingen som bestrider at et kutt i karbohydrater kan ha gode effekter.

      Problemet med dere LCHF-entusiaster er at dere ser dere ekstremt blinde på det som funker for dere. Det er helt klart at folk kan ha godt å av å kutte ned på karbohydrater, men det dere ser ut til å glemme er at det handler like mye om hva folk ønsker og trives med. Det er bra at folk som Vegard også uttaler seg, det er ekstremt farlig å være bastant og nærmest provoserende i uttalelsene sine når det gjelder kosthold og ernæring.

      Du snakker om karbohydrater og overvekt, hvor legger du energibalansen oppi alt dette, egentlig?

      Det kan godt være at man får i seg for mye omega-6 og balansen er nok skjev, men omega-6 er fremdeles en essensiell fettsyre som er livsnødvendig. Kanskje brød til hvert måltid er mye, men er et brødmåltid om dagen farlig? Hvorfor skal det advares mot? Brød og kornvarer er en stor del av kultur og hadde det ikke vært for dyrkning av korn spørs det vel hvordan dagens måltidssituasjon på verdensbasis hadde vært.

      Åpne øynene og dropp det ekstremt snevre synet på et ekstremt bredt felt.

  • Kirill Wickstrøm

    Veldig bra og nyansert intervju!

Legg igjen en kommentar til Eivind Eliasson Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.