|
|
For rundt 10 år siden var boken Blodtypedietten en bestselger i Norge. I dag er den tilsynelatende glemt blant folk flest, men det finnes fortsatt «ildsjeler» som sverger til den.
Det finnes flere såkalte blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (på norsk i 1999). Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skal spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adamo er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold (nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet).
…les videre ->
Genetikk og predisposisjon for overvekt og fedme er et kontroversielt felt og blir støtt og stadig nevnt i samme ordelag. Bastante treningsnarkomane mener gjerne det blir for enkelt å skylde på genetikk, mens overvektige personer blir stadig mer motløs etter mange års prøving og feiling. For disse blir det gjerne plutselig veldig enkelt å støtte seg på at man er arvelig belastet og samtidig fordømme far og mor som tross alt dermed er ansvarlig for at du havnet i denne smørja.
…les videre ->
Før du leser denne artikkelen ville jeg tatt en kjapp titt på artiklene Vegard allerede har skrevet om genetikk.
2013 startet med at jeg slo et slag for en individuell tilnærming til kosthold, og mer eller mindre refset alle sider av kostholdsdebatten, som dessverre fremdeles fremstår som unyansert og trangsynt. Enda preges den dessverre av bærplukking, manglende vilje til å forstå motparten(e) og feilaktigfremlegging av resultater. Det glemmes av mange at selv om vi er like, er vi ikke vandrende kopier av hverandre. Vi er individer med ulike preferanser og ulike behov, og de fleste er enige om at en one-size-fits-all filosofi ikke fungerer.
…les videre ->
Etiske retningslinjer er en ekstremt viktig del av forskning, og noe som alle og enhver i det minste bør ha en viss kjennskap til. I denne artikkelen vil jeg først gi en historisk innføring i hvordan og hvorfor etiske retningslinjer brukes i forskning. Jeg vil så gå igjennom noen av de viktigste etiske hensynene man må ta når man gjennomfører forskningsprosjekter. Jeg vil her fokusere spesielt på forskning som involverer deltakelse av mennesker. Formålet med artikkelen er både å gjøre deg som potensiell deltaker obs på dine egne rettigheter, men også å presisere hvor streng den etiske godkjenningsprosessen er. Dette er naturligvis bra, og viktig for å opprettholde den høye etiske standarden all forskning skal og bør forholde seg til.
…les videre ->
I den forrige artikkelen om bias tok jeg for meg bekreftelsesbias og tilgjengelighetsbias. I denne artikkelen vil jeg fortsette litt innenfor samme domene og presentere to nye tankefeil som vi også påvirkes av både når vi skal tilegne oss ny kunnskap og når vi skal tenke over den kunnskapen vi allerede har. Jeg vil forklare hvordan disse utarter seg og hvilken relevans de kan ha i det virkelige liv. Som med alle andre typer tankefeil er disse også noe vi alle påvirkes av og som vi alle kan gjøre lurt i å unngå så godt vi klarer. Etter denne artikkelen blir det kanskje litt enklere!
…les videre ->
Kognitiv bias er et begrep som beskriver visse systematiske «tankefeil» som rammer oss alle. Selv om vi liker å tro at vi alltid tenker logisk og rasjonelt, så viser det seg at vi i mange situasjoner har en tendens til å gjøre nesten det motsatte. Disse tankefeilene kan gi oss en rask og enkel løsning på et innviklet problem, men de representerer også et problem. I denne artikkelen vil jeg presentere to av de mest vanlige tankefeilene vi alle rammes av, og jeg kan garantere at du vil føle deg truffet! Uten at vi tenker over det begår vi alle slike feil fra tid til annen, men ved å ha kunnskap om dem vil du kanskje være bedre rustet til å unngå bias og dermed kunne tenke klarere.
…les videre ->
Noen elsker å starte dagen med en treningsøkt, mens andre ikke engang orker tanken. Hvilken av disse personene er du, og har du noen gang tenkt på hvorvidt det du gjør er det mest fornuftige? Kraftutviklingspotensialet forandrer seg nemlig utover dagen. For å si det litt enkelt – dersom du snubler ut av sengen og inn i et knebøystativ, ligger ikke forholdene akkurat til rette for et nytt maksløft!
Men hvorfor er det sånn?
…les videre ->
Aldri har forskning vært så tilgjengelig som den er i dag. Sammendrag av så godt som all forskning som publiseres kan oppsøkes på i ulike databaser som ligger fritt frem på internett. Ofte kan man også få tak i fulltekst. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke for hvem som helst, det er som så mye annet en treningssak. Vet du ikke hva du ser etter, så er det fort gjort å ende opp med å tolke artikkelen helt feil. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse noen punkter som jeg syns er viktige å være klar over når man leser forskning, på en veldig grunnleggende måte. Innlegget er delt i to deler, der jeg først går litt inn på ulike studiedesign, og deretter tar for meg noen sentrale statistiske begreper.
…les videre ->
Har du noen gang reflektert over hvor fort du spiser maten din? En helt fersk studie publisert i Clinical Nutrition kan indikere at det kanskje kan være verdt å ofre en tanke eller to!
…les videre ->
Vi vet at forskjellen mellom energi inn og energi ut er det som avgjør hvorvidt vi øker eller reduserer energilagrene våre, eller på godt norsk, hvorvidt vi går opp eller ned i vekt. Men vi vet også at energi inn og energi ut ikke er uavhengige faktorer, og at disse i stor grad påvirker hverandre. Nå har det etter hvert også blitt klart at det også er individuelle forskjeller i hvordan vi responderer på tilsynelatende likt kosthold, noe som understreker at det ikke finnes en fasit som gjelder for alle.
…les videre ->
|
|