Kan også personer uten cøliaki reagere på gluten? De siste dagene har fenomenet ikke-cøliakisk glutenintoleranse blitt viet en del oppmerksomhet i media. Forskergruppen som først fant ut at også mennesker uten cøliaki kunne få negative reaksjoner på gluten har nemlig i en påfølgende studie funnet indikasjoner på at konklusjonene de trakk i første omgang kanskje ikke kunne rettferdiggjøres likevel. 
Forebygging og behandling av psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og lærevansker, er svært viktig i dagens samfunn. For å kunne behandle psykiske lidelser trenger vi en forståelse for hvordan disse oppstår. Epidemiologiske studier indikerer at over 25% av alle psykiske lidelser kan predikeres av tidlig livsstress. Dette gjelder også nesten 50% av alle psykiske lidelser hos barn (1). Man vet at hjernen gjennomgår en viktig modningsprosess både før og etter fødselen, og stress som utløses i denne perioden kan føre til varige endringer i hjernens utvikling og funksjon. Stress kan defineres som enhver stimuli som antyder en trussel til kroppslig homeostase. Dette har jeg skrevet i detalj om i artikkelen om stressrespons. I denne artikkelen vil jeg forklare noen av de viktigste basale mekanismene som forklarer linken mellom påkjenninger tidlig i livet, og senere psykiske lidelser. 
Aspartam er et kunstig søtstoff som benyttes som erstatning for sukker, spesielt i drikkevarer og som oftest i kombinasjon med andre søtstoffer som Acesulfam K. Ikke alle er overbevist om at aspartam er et helsemessig godt valg, og om man skulle tro alt som skrives i media og på internett kan det fort virke som om det verserer en stor uenighet rundt dette søtstoffet. Men er ekspertene egentlig så uenige? 
Fysisk aktivtet er grunnleggende for å oppnå god helse og å redusere risikoen for livsstilsykdommer. Tidligere har fysiskt aktivitet vært nødvendig for å skaffe mat og husly. Når huslyet er permanent og byttedyrene ligger ferdig oppdelt i butikken vi ruller til på fossilt brennstoff er behovet for å bevege seg for bevegelsens skyld en relativt ny situasjon vi befinner oss i. Aktivitet har således fått verdi i seg selv – bevegelse for å opprettholde god funksjon og god helse. 
Mange har et emosjonelt forhold til mat, og et økende fokus på at den skal være sunn, riktig, ren, økologisk og helsebringende gjør at mange deler inn maten i sunn/usunn, ja/neimat. Dette kan være en rettesnor for en enkel forståelse av hva det er fornuftig å spise, men mengdebegrepet er vel så viktig. 
Kreft er noe mange kjenner til, både fra allmennkunnskap og personlig erfaringer. Nylig sirkulerte det en debatt som tok for seg sammenhengen mellom kost og kreft. Blant annet resulterte det til en artikkel her på frisk og funksjonell av Vegard Lysne. Jeg skal ikke antenne denne diskusjonen på nytt, selv om Warburg effekten, som gir grunnlaget for de metabolske forandringene vi ser i kreft (og dermed indirekte debatten om kost), er spennende og interessant – til og med interessant nok til å vinne en Nobelpris. Jeg ønsker i stedet å svare på noen tilsynelatende enkle spørsmål: Hva er kreft? Hvordan oppstår kreft? Hvorfor har vi ikke løst “kreftgåten” ennå? Det er sannsynligvis mange misforståelser blant folket om kreft, og kanskje du kan bidra til å bringe fram en bedre forståelse av kreft etter å ha lest denne artikkelen? 
I vårt samfunn har medieeksponering for kroppsideal blitt en selvfølge. Det antas at skjønnhetsidealer fører til at vi prøver å etterstrebe disse , spesielt gjennom motebransjen, reklame og populærkultur.
Det snakkes veldig mye om kosthold og inflammasjon om dagen, og kanskje aller mest er det snakk om omega-6 og omega-3, forholdet mellom de to. Det er nylig publisert en reviewartikkel (1) som omhandler hvordan fettsyrer modulererer inflammasjon i overvektige og som jeg vil gjengi og diskutere litt i denne artikkelen. Jeg skal ta raskt for meg hvilke inflammatoriske mekanismer det ofte henvises til når det kommer til fett, og samtidig gå litt overfladisk igjennom studiene som faktisk er gjort i mennesker. Har vi egentlig nok grunnlag til anbefale noe som helst? 
Genetikk og predisposisjon for overvekt og fedme er et kontroversielt felt og blir støtt og stadig nevnt i samme ordelag. Bastante treningsnarkomane mener gjerne det blir for enkelt å skylde på genetikk, mens overvektige personer blir stadig mer motløs etter mange års prøving og feiling. For disse blir det gjerne plutselig veldig enkelt å støtte seg på at man er arvelig belastet og samtidig fordømme far og mor som tross alt dermed er ansvarlig for at du havnet i denne smørja. 
Fra tid til annen opplever vi alle det man kan kalle for subjektive helseplager. Dette er plager som oppstår uten at man kan finne noen åpenbar organisk årsak, og som ikke kan måles objektivt eller oppdages på spesifikke medisinske tester. De er selvrapportert, varierer i styrke og varighet, og er ekstremt vanlige. Hos noen kan subjektive helseplager bli så voldsomme at de medfører langvarig sykefravær og sterkt nedsatt livskvalitet. Denne artikkelen er ment som en innføring i prevalens og klassifisering av subjektive helseplager. Mot slutten vil jeg også gå inn på konsekvensene av helseplager for helsevesenet, samt diskutere hvorvidt subjektive helseplager kan sies å forårsakes av å leve i et industrialisert samfunn. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||