|
|
Avhengighet er en betegnelse som slenges rundt om mye forskjellig, men mange av disse tilstandene er ikke de samme. I denne artikkelen vil jeg forklare hvorfor problemer med å kontrollere inntak av sukker ikke bør refereres til som en avhengighet. Hvis vi legger til grunn den typen avhengighet vi ser hos mennesker og dyr som ikke klarer å kontrollere sine impulser til å ta eksempelvis kokain eller amfetamin, vil vi se at de prosessene som underligger denne formen for avhengighet ikke underligger sukker«avhengighet». Det oppleves kanskje som vanskelig å kutte ned på sukkeret iblant, og for noen er dette kanskje tilnærmet umulig. Det skal man ikke nekte for, men denne adferden har lite eller ingenting med rusavhengighet å gjøre.
…les videre ->
Før du leser denne artikkelen ville jeg tatt en kjapp titt på artiklene Vegard allerede har skrevet om genetikk.
2013 startet med at jeg slo et slag for en individuell tilnærming til kosthold, og mer eller mindre refset alle sider av kostholdsdebatten, som dessverre fremdeles fremstår som unyansert og trangsynt. Enda preges den dessverre av bærplukking, manglende vilje til å forstå motparten(e) og feilaktigfremlegging av resultater. Det glemmes av mange at selv om vi er like, er vi ikke vandrende kopier av hverandre. Vi er individer med ulike preferanser og ulike behov, og de fleste er enige om at en one-size-fits-all filosofi ikke fungerer.
…les videre ->
Det er med stor interesse jeg har fulgt de siste ukenes debatt vedrørende kosthold og kreft. Bør kreftpasienter rådes til å spise mindre sukker og stivelse, eller er dette råd vi ikke har grunnlag for å komme med. Kan disse rådene til og med slå negativt ut? Gjelder de samme tingene for kreftsyke som for friske, eller er det andre hensyn som blir mer fremtredende?
…les videre ->
Kalorirestriksjon (20-40% lavere energiinntak) er en veldig utbredt strategi for å oppnå vekttap. Kan dette samtidig bidra til å forebygge kreftsykdom? Det finnes mye data på at dette kan være tilfelle, men hvilke mekanismer ligger i såfall til grunn? I denne artikkelen tar jeg en titt på litteraturen på dette området og ser hva den sier.
…les videre ->
Bioblikk er en spalte som retter fokus på biokjemiske prosesser eller stoffer som er sentrale for helsen men som ikke får stor oppmerksomhet ellers.
Karnitin er et molekyl som vi mennesker produserer selv, men som vi også får i oss gjennom maten vi spiser. Ulike varianter av karnitin er også tilgjengelig som kosttilskudd, og har blant annet blitt fremmet som fettforbrenner og prestasjonsfremmende. I denne artikkelen kommer jeg til å introdusere karnitin og ta for meg dets oppgaver og roller i kroppen samt litt av det vi vet om tilskuddsverdien.
…les videre ->
Vegard har gått ettertrykkelig igjennom energibalansen tidligere og hvordan den kan styres i positiv og negativ retning som resulterer i enten energiunderskudd eller energioverskudd. Det er i hovedsak matinntak og forbruk i hverdagen som påvirker på hvilken side av regnskapet vi ender opp på. Blant annet påvirker en rekke hormoner valgene vi tar når det kommer til matinntak, og påvirker i varierende grad sultsenteret i hjernen som sitter i hypotalamus.
…les videre ->
Fiber er et komplekst karbohydrat som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, fra både offentlig hold og ellers grunnet dets gunstige helseeffekter. Vi mennesker har ikke verktøyene tilgjengelig for å bryte ned og nyttiggjøre oss fullt ut av dette næringsstoffet, men likevel er det slik at fiber bidrar med en liten andel energi og kan vise seg spesielt gunstig for tarmen vår.
…les videre ->
For å legge på seg, altså å øke kroppens energilagre, må man være i energioverskudd. Dette er et kriterie for å kunne gå opp i vekt, og er grunnlaget for forklaringen om at en overvektig på et eller annet tidspunkt har spist mer energi enn han/hun har forbrukt, noe som har lagt forholdene til rette for at kroppsvekten kunne øke. Ettersom energi ikke kan oppstå av seg selv, så er det rett og slett ikke mulig å legge på seg dersom dette kriteriet ikke er oppfylt. Løsningen som presenteres blir derfor å gjøre det motsatte, altså spise mindre og trene mer. Men hvor nyttig er denne strategien? I denne bloggposten vil jeg dele noen tanker rundt disse temaene.
…les videre ->
Vi er stadig mer opptatt av hva vi putter i oss, noe som er bra. Foreldre passer på at barna får i seg næringsrik mat både i barnehage og skole, det kan vi se blant annet gjennom forbud mot bursdagskaker i barnehager og skolemelk/-fruktordning rundt omkring i landet. Vi passer på oss selv, og vi passer på barna våre – men hva med de gamle? Kanskje har du en gammel bestemor på sykehjem, eller en bestefar som nylig har blitt enkemann. Har du tenkt noe særlig over hva de får i seg av næring?
…les videre ->
Vi vet at forskjellen mellom energi inn og energi ut er det som avgjør hvorvidt vi øker eller reduserer energilagrene våre, eller på godt norsk, hvorvidt vi går opp eller ned i vekt. Men vi vet også at energi inn og energi ut ikke er uavhengige faktorer, og at disse i stor grad påvirker hverandre. Nå har det etter hvert også blitt klart at det også er individuelle forskjeller i hvordan vi responderer på tilsynelatende likt kosthold, noe som understreker at det ikke finnes en fasit som gjelder for alle.
…les videre ->
|
|