I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1]. 
I 2005 publiserte epidemiologen John Ioannidis en meningsartikkel med tittelen «Why most research findings are false» (1), hvor han argumenterer for hvorfor mange konklusjoner fra forskning rett og slett viser seg å være feil. Han setter blant annet søkelyset på den allmenne oppfatningen om at et forskningsresultat kan bedømmes ene og alene basert på p-verdien, som sier noe om hvor sannsynlig et resultat er med de forutsetningene man hadde på forhånd. Er p-verdien lav nok, sier vi at resultatet er statistisk signifikant, og dermed tror vi også at resultatet er til å stole på og sier noe om virkeligheten. Men er det egentlig det? 
Proteiner er et hovednæringsstoffene som blir mest diskutert både før og etter trening og tilskrives allskens effekter, deriblant prestasjonsfremming. Generelt har protein en rekke funksjoner i kroppen, og i tillegg til å være en sentral byggestein fungerer proteiner som enzymer (katalyserer kjemiske reaksjoner) og bidrar til transport og lagring (eksempelvis oksygen og jern, henholdsvis). I tillegg er det en viktig bestanddel av hormoner som utøver signalisering og setter i gang ulike cellulære funksjoner. Under aktivitet vil visse typer proteiner (aktin og myosin) få musklene våre til å trekke seg sammen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva den metabolske rollen til proteiner er i forbindelse med ulike typer fysisk aktivitet. 
Noen pasienter har problemer med å få i seg tilstrekkelig energi ved å følge standard nøkkelrådskost. Disse kan i første omgang forsøke energi- og næringstett kost, men av og til er ikke dette heller tilstrekkelig. En utfordring kan være å få i seg store nok mengder mat til å dekke energibehovene, og da er neste alternativ ekstra energitett kost, som inneholder 40-50 % av energien/kaloriene fra fett og 20 % fra proteiner. Fordelingen er altså ulik standardkosten, og dette gjør porsjonene er mindre. Det er også lagt opp til flere mellommåltider. Kosten skal i utgangspunktet kun brukes i en kort periode. 
Aterosklerose er en progressiv sykdom og betennelsestilstand som oppstår i mellomstore og store arterier og manifisterer seg som ateromatøst plakk på den indre overflaten av arterieveggene. Ateriosklerose, som ofte forvekskles med aterosklerose er et generelt begrep som refererer til blodårer uansett størrelse. Samlet er dette vaskulære sykdommer som til sammen forårsaker 50% av all død i USA og Europa. 2/3-deler av disse skyldes okklusjon av koronararteriene som omkranser hjertet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for en av de store og hyppig debatterte folkesykdommene i den vestlige verden. 
Man kan finne masse informasjon på internett helt gratis. Fordelen med dette er at det er raskt og effektivt, men samtidig har man ingen garanti for at kvaliteten på det man leser er god. Hvem som helst kan nemlig publisere hva som helst på internett, og derfor er det viktig å være ekstra kildekritisk når man benytter seg av blogger og lignende som informasjonskilde. Disse gjennomgår nemlig ikke den samme kvalitetskontrollen som inngår i publikasjonsprosessen vitenskapelige artikler må gjennom før de publiseres. 
Hjertet er utstyrt med et spesielt ledningssystem som generer elektriske impulser og skaper den karakteristiske rytmiske kontraksjonen av hjertemuskelen. Når dette systemet fungerer som det skal kontraherer atriene rundt 1/6-dels sekund før ventriklene, slik at ventriklene rekker å bli fylt med blod før blodet pumpes til lungene og ut i periferien. Ledningssystemet i hjertet er spesielt utsatt ved hjertesykdom, og spesielt ved iskemi grunnet dårlig koronar blodsirkulasjon. Dette kan blant annet føre til ujevn hjerterytme og urytmisk kontraksjon av de ulike delene av hjertet. Igjen kan dette påvirke hjertets effektivitet negativt og kan i verste fall resultere i død. 
Enkelte pasientgrupper kan ha problemer med å fordøye maten, og oppleve en del symptomer i forbindelse med dette. Lettfordøyelig kost er. Målsettingen for kosten vil være å minske pasientens symptomer og plager, samtidig som den smaker godt og er ernæringsmessig tilstrekkelig. 
For mye væske i kroppen gir økt belastning på organene, spesielt nyrene, som må filtrere den, og hjertet, som må pumpe alt blod gjennom kroppen. Personer som gjennomgår dialyse, behandling for nyresvikt, kan trenge væskebegrensning for å unngå for stor belastning på nyrene. Ellers vil leger ved sykehus forordne væskebegrensning når det er behov av andre årsaker, for eksempel hjertesvikt. 
Nyrepasienter i dialyse, både i hemodialyse og peritonealdialyse, taper mye protein og væske under prosessen med å rense blodet for avfallsstoffer. Proteinrik kost ved nyresykdom kalles ofte dialysekost, og i denne artikkelen får du et innblikk i hvordan dette kostholdet ser ut. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||