|
|
I forrige innlegg skrev jeg om dype knebøy og risiko for kneskade. I utgangspunktet mener jeg at det er best å ta dype knebøy, men at du da må ha forutsetningene for dette på plass. I denne artikkelen skal jeg se på hva som skjer med nedre del av ryggraden under dype knebøy.
Først og fremst vil jeg avklare at det ikke er noen tvil om at mange har fått, og kan få ryggplager av knebøy. Mange forteller om det ene løftet som ødela ryggen. Sannsynligvis var det heller alle løftene med skral teknikk og ofte elendige forutsetninger som førte til skade. I denne sammenheng har det vert mye diskusjon rundt begrepet ”bekkentilt” og hvorvidt dette er farlig eller ikke.
…les videre ->
Konferansens tredje dag hadde et større fokus på ernæring og livsstil enn de andre dagene, og middelhavsdietten sto sentralt!
…les videre ->
På konferansens andre dag ble det presentert en rekke spennende funn fra ulike forskningsfelt. Mest interessant for min del var nok den potensielt fremtrendende rollen til tarmbakteriene relatert til hjertesykdom, men det var også interessant å overvære diskusjonen om de ulike retningslinjene som sirkulerer når det gjelder hjerte- og karsykdom.
…les videre ->
Jeg kommer til å være tilstede på konferansen til European Atherosclerosis Society i Madrid 31. Mai-3. Juni, og skal prøve å oppdatere dere gjennom hele konferansen på hva som blir lagt frem av nye spennende forskningsresultater når det gjelder den ledende dødsårsaken på global basis, nemlig hjertesykom. Jeg får nok ikke med meg alt av foredrag, men blir med på det aller meste som omhandler ernæring, livsstil og hjertesykdom.
…les videre ->
Kan også personer uten cøliaki reagere på gluten? De siste dagene har fenomenet ikke-cøliakisk glutenintoleranse blitt viet en del oppmerksomhet i media. Forskergruppen som først fant ut at også mennesker uten cøliaki kunne få negative reaksjoner på gluten har nemlig i en påfølgende studie funnet indikasjoner på at konklusjonene de trakk i første omgang kanskje ikke kunne rettferdiggjøres likevel.
…les videre ->
Cøliaki er en sykdom der den eneste behandling er å kutte ut gluten fra kostholdet, altså at man må spise glutenfritt. Men hva er egentlig gluten, og hva vil det si å spise glutenfritt? Den vanligste årsaken til at man ikke klarer å opprettholde et glutenfritt kosthold er manglende kunnskaper. I denne artikkelen får du et innblikk i hva gluten er for noe, hva et glutenfritt kosthold innebærer samt nyttige tips for å spise glutenfritt.
…les videre ->
Like mye som knebøy som øvelse er populær er den også omdiskutert og myteomspunnet, men så lenge jeg har drevet med styrketrening har knebøy vert kongen av alle øvelser. I en hver diskusjon om knebøy får jeg i yrket mitt som både fysioterapeut og personlig trener spørsmål som
Er ikke dype knebøy farlig for knærne? Man trenger vel ikke å gå så dypt? Er ustabile underlag noe å vurdere? Er knebøy funksjonelt?
…les videre ->
Politiske tiltak er en viktig faktor i samfunnsendring og utvikling, og disse kan komme som resultat av en rekke grunner. Politiske tiltak handler om fire ting: (1) Tiltak gjøres på vegne av befolkningen, (2) de gjøres eller iverksettes av staten, (3) de tolkes av offentlige eller private aktører, og (4) de handler om hva staten ønsker å gjøre, og hva den ikke ønsker å gjøre [1]. Evidensbasert politikk anses av mange som gullstandarden for politiske tiltak. Dette vil si at tiltak iverksettes basert på grundig og systematisk undersøkelse av problemstillingen, i stedet for gjennom diffuse og ideologisk rettede meninger. Likevel er det ikke alltid slik at politiske tiltak er basert på det forskningen forteller oss. Hvorfor ikke? Hvilke utfordringer møter man på veien fra forskning til politiske tiltak? I denne artikkelen vil jeg beskrive og drøfte noen av problemene man møter på veien, og vil bruke noen eksempler fra psykologisk forskning, fordi det er dette feltet jeg kjenner best. Likevel tror jeg disse utfordringene i like stor grad preger andre fagområder som har potensiale til politisk påvirkning. Jeg ønsker å holde et bredt fokus, og begrenser derfor ikke temaet til Norge eller norsk politikk, men ser på møtet
…les videre ->
I forrige artikkel vi publiserte gikk Vegard igjennom vanlige faktorer som kan skape problemer innenfor ernæringsepidemiologisk forskning, og hvordan det er praktisk nærmest umulig å kontrollere og justere for alle bakenforliggende faktorer som kan påvirke resultater og utfall av studien. Et enkelt eksempel er innsamling av kostdata som blant annet kan avhenge av deltakers hukommelse som naturlig nok påvirker hva forskerne får registrert og ikke. I denne artikkelen ser jeg nærmere på konfunderende faktorer, som i en studie kan defineres som faktorer som påvirker resultatet av studien men som ikke nødvendigvis måles.
…les videre ->
I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1].
…les videre ->
|
|