|
|
Har du noen gang sett idrettsutøvere som Lance Armstrong eller Thor Hushovd med fargerik teip diverse steder på kroppen? Da har du sannsynligvis sett Kinesioteip eller Kinesiologi teip (KT) – utviklet av den japanske kiropraktoren Kenzo Kase for en rekke antatte fordeler på 70-tallet. Tanken er, om vi skal tro leverandøren i Norge, AlfaCare, at KT letter lymfedrenasje ved å løfte huden. Dette skal gi en rekke effekter som påvirker kroppens «egne tilhelingsprosesser», og dermed et unikt terapeutisk verktøy innen rehabilitering og idrettsmedisin. Teipen skal – for å oppnå effekt – plasseres på en bestemt måte, og det tilbys, ikke overraskende, kursing i nettopp dette.
…les videre ->
I denne artikkelen vil jeg se nærmere på en tidvis intens debatt i løpemiljøet – forfotløping. Ved å titte overfladiske på den vitenskapelige litteraturen, samt hente inspirasjon fra eliteløpere, kan vi bedre forstå den relative nye løpetrenden.
…les videre ->
Kompresjonsklær, som den kjente 2XU kompresjonstightsen, har gradvis blitt mote i treningsbransjen. Utover det estetiske har markedsføringen av disse produktene fremmet en rekke treningsrelaterte påstander. Formålet med denne artikkelen er å vurdere noen av disse med utgangspunkt i to oversiktsstudier (1, 2), samt noe tilleggslitteratur. Dette er ikke ment som en fullstendig gjennomgang av litteraturen på kompresjonstights, ei heller en vurdering av alle helsepåstander relatert til kompresjonsklær.
…les videre ->
Det er en betydelig forskjell mellom evidensbasert medisin og andre former for medisin, kall det gjerne alternativ, holistisk eller komplementær medisin. Forskjellen ligger i praksis der vi forandrer våre behandlinger og sykdomsforståelse i samsvar med forskning. Dette er ikke bare noe som stammer fra den vitenskapelige tradisjonen, men som er pålagt helsepersonell av loven. Det kreves at vi er faglig oppdatert og handler deretter [1]. Det kan dessverre ikke sies om en rekke andre behandlingsmetoder.
…les videre ->
Eikosanoider er signalmolekyler som produseres inni cellene ved oksidering av lange, flerumettede fettsyrer. De er blant de mest potente regulatoriske molekylene for cellulær funksjon vi kjenner, og syntetiseres av nesten alle cellene i kroppen. De virker hovedsakelig som lokale hormoner i mikromiljøet til cellene, og har ofte forskjellig effekt på ulike vev. I denne artikkelen, som er en del av metabolismeserien, får du en introduksjon i de biokjemiske prosessene disse molekylene er involvert i, og i de grå boksene finner du ernæringsmessige og praktiske bemerkninger.
…les videre ->
Dette er en oppfølging til Lungene del 1 i artikkelserien om Menneskets fysiologi. I denne artikkelen får du en introduksjon i hvordan oksygen (O2) og karbondioksid (CO2) transporteres i kroppen, samt hvordan ventilasjonen reguleres. I den første delen ble ventilasjon og gassutvekslingen beskrevet. I tillegg ble fysiske begreper som diffusjon, partialtrykk og oppløselighet forklart.
…les videre ->
Lungene er pusteorganene våre, og i den første artikkelen om disse organene får du et innblikk i hvordan lungene og respirasjonssystemet er bygget opp og fungerer.
…les videre ->
Gunnar Vidnes har skrevet en rørende kronikk på NRK ytring som fikk kommentarfeltet til å blusse opp i vaksinedebatten (1). Han har helt rett i det han sier – barnesykdommer er farlige og vaksiner har vært redningen. Likevel diskuteres det på fullt alvor i 2014 hvorvidt barnevaksiner er nødvendige. Dette kommer nok delvis fra at folk har ”glemt” hvordan det var å leve i kamp mot bakterier som corynebacterium diphtheriae (årsaken til difteri), bordetella pertussis (kikhoste) eller virus som meslingvirus og rubellavirus (røde hunder).
…les videre ->
For mange er høsten begynnelsen på et nytt studium. For disse kan læringsmetodikken på universitet og høyskole være ukjent. For de mer erfarne studentene er høsten en ny anledning til å ta i bruk erfaringer fra tidligere år. Uansett hvilken situasjon du befinner deg i så kan det være lurt å se hva noen vitenskapelige studier innen kognitiv psykologi og nevrovitenskap har å si om læring og memorisering.
…les videre ->
Kreft er noe mange kjenner til, både fra allmennkunnskap og personlig erfaringer. Nylig sirkulerte det en debatt som tok for seg sammenhengen mellom kost og kreft. Blant annet resulterte det til en artikkel her på frisk og funksjonell av Vegard Lysne. Jeg skal ikke antenne denne diskusjonen på nytt, selv om Warburg effekten, som gir grunnlaget for de metabolske forandringene vi ser i kreft (og dermed indirekte debatten om kost), er spennende og interessant – til og med interessant nok til å vinne en Nobelpris. Jeg ønsker i stedet å svare på noen tilsynelatende enkle spørsmål: Hva er kreft? Hvordan oppstår kreft? Hvorfor har vi ikke løst “kreftgåten” ennå? Det er sannsynligvis mange misforståelser blant folket om kreft, og kanskje du kan bidra til å bringe fram en bedre forståelse av kreft etter å ha lest denne artikkelen?
…les videre ->
|
|