Arkiv

Psykisk lidelse som følge av tidlig livsstress

Forebygging og behandling av psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og lærevansker, er svært viktig i dagens samfunn. For å kunne behandle psykiske lidelser trenger vi en forståelse for hvordan disse oppstår. Epidemiologiske studier indikerer at over 25% av alle psykiske lidelser kan predikeres av tidlig livsstress. Dette gjelder også nesten 50% av alle psykiske lidelser hos barn (1). Man vet at hjernen gjennomgår en viktig modningsprosess både før og etter fødselen, og stress som utløses i denne perioden kan føre til varige endringer i hjernens utvikling og funksjon. Stress kan defineres som enhver stimuli som antyder en trussel til kroppslig homeostase. Dette har jeg skrevet i detalj om i artikkelen om stressrespons. I denne artikkelen vil jeg forklare noen av de viktigste basale mekanismene som forklarer linken mellom påkjenninger tidlig i livet, og senere psykiske lidelser.

…les videre ->

Dette påvirker håndtering og opplevelse av stress

I forrige artikkel gav jeg en oversikt over hvordan en typisk stressrespons utarter seg. Likevel ble det påpekt at stress varierer fra person til person. Hvorvidt en stressrespons forekommer, samt hvor sterkt den er, påvirkes av faktorer som varierer basert på situasjon, gener, oppvekst, erfaring, og personlighet. Her vil jeg gjøre rede for en del av disse faktorene. I senere artikler vil jeg komme tilbake til hvordan disse variasjonene kan ha betydning for en persons fysiske og psykiske helse.

…les videre ->

Parkinsons

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom som rammer 1% av den vestlige verdens befolkning over 60 år. Til tross for at det ikke finnes noen kur mot Parkinsons, er dette en av de sykdommene vi vet mest om både når det kommer til fysiologi og behandling. I denne artikkelen vil jeg gå igjennom både de motoriske og kognitive problemene som kommer av Parkinsons sykdom, og hypoteser om hvorfor og hvordan disse oppstår. Helt til slutt vil de vanligste behandlingsmetodene bli diskutert.

…les videre ->

Hjernescanning som verktøy i ernæringsforskning

Den siste tiden virker det som om visse ernæringsforskere har fått øynene opp for en populær metode for å måle hjerneaktivitet kjent som fMRI (functional magnetic resonance imaging). fMRI-studier kan ofte skilte med fine fargerike bilder av hjerner, kompliserte statistiske metoder og drøye overfortolkninger av svært diffuse data. Misforstå meg rett; jeg sier ikke at fMRI ikke kan være nyttig i studiet av hjerneprosesser, men man skal være svært forsiktig med hvordan man tolker resultatene.

…les videre ->

Nei, du er ikke avhengig av sukker

Sukkeravhengighet

Avhengighet er en betegnelse som slenges rundt om mye forskjellig, men mange av disse tilstandene er ikke de samme. I denne artikkelen vil jeg forklare hvorfor problemer med å kontrollere inntak av sukker ikke bør refereres til som en avhengighet. Hvis vi legger til grunn den typen avhengighet vi ser hos mennesker og dyr som ikke klarer å kontrollere sine impulser til å ta eksempelvis kokain eller amfetamin, vil vi se at de prosessene som underligger denne formen for avhengighet ikke underligger sukker«avhengighet». Det oppleves kanskje som vanskelig å kutte ned på sukkeret iblant, og for noen er dette kanskje tilnærmet umulig. Det skal man ikke nekte for, men denne adferden har lite eller ingenting med rusavhengighet å gjøre.

…les videre ->