Koststrategien «Train low – compete high» (TLCH) har siden introduksjonen i 2005 blitt et populært tema innen idrettsmiljøer, og også noe det diskuteres og forskes på blant fagpersoner. Teorien går ut på at utøveren trener med lav tilgang på karbohydrater og glykogen («train low»), slik at kroppen gjør metabolske adaptasjoner som øker prestasjonsevnen. Det skal blant annet gi økt kapasitet til fettforbrenning, noe som sparer på glykogenlagrene i konkurransesituasjoner. I tillegg skal utøveren ha fulle glykogenlagre ved konkurransestart, («compete high»).
I vår midtsemesteroppgave på studiet for klinisk ernæring ved UiO, oktober 2015, gjorde jeg en systematisk litteraturgjennomgang på TLCH. Der ville jeg se på teorien bak TLCH-strategien, undersøke om studier kan vise til økt utholdenhetskapasitet, og sammenligne studiefunnene med nåværende retningslinjer for atleter. Kan TLCH hjelpe oss til å holde ut lengre og prestere bedre, og bør vi anbefale dette til idrettsutøvere? Kan mosjonister også dra nytte av denne kostholdstilnærmingen i forbindelse med løp, ritt, renn og andre utholdenhetskrevende konkurranser?