Arkiv

Høykarbodiett hindrer ikke tap av kroppsfett

Det er lite tvil om at lavkarbodietter «virker» – i slankingens historie ser det faktisk som om lavkarbo har vært «normen» for å gå ned i vekt i flere hundre år. Spørsmålet er om de virker slik tilhengerne og selgerne av dem påstår.

…les videre ->

Er mange måltider bedre for vekta?

Er det viktig å spise mange små måltider for å holde vekta eller gå ned i vekt? Flere studier har vist en sammenheng mellom flere måltider og lavere vekt – en sammenheng som antas å skyldes blant annet et mer stabilt blodsukker, metthetsregulering, eller at det holder forbrenningen i gang. På den annen side har det nå blitt populært å følge ulike varianter av «periodisk faste» for å gå ned i vekt. At våre forfedre ofte kunne spise bare ett måltid om dagen, eller måtte gå flere dager i strekk uten mat, er et av argumentene til tilhengerne av dette måltidsmønsteret.

…les videre ->

Råd om fett, ikke basert på vitenskap?

Fravær av randomiserte studier utelukker ikke at anbefalinger bør gis.

…les videre ->

Hittil største kontrollerte frokoststudie: Ingen effekt på vektnedgang

De fleste vokser opp med en leveregel om at frokost er dagens viktigste måltid, og utsagn som «Du må spise frokost hvis du skal ned i vekt» eller «Hvis du hopper over frokosten, overspiser du senere på dagen» gjentas så ofte at nesten ingen tør å tvile på at de stemmer.

…les videre ->

Punktum for Blodtypedietten?

For rundt 10 år siden var boken Blodtypedietten en bestselger i Norge. I dag er den tilsynelatende glemt blant folk flest, men det finnes fortsatt «ildsjeler» som sverger til den.

Det finnes flere såkalte blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (på norsk i 1999). Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skal spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adamo er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold (nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet).

…les videre ->