For omtrent et år siden skrev jeg en sak om konfunderende faktorer. Dette er et svært viktig tema å være bevisst på innenfor epidemiologi, spesielt nå som de aller fleste har en mening og gjerne uttaler om forskning og helse. Derfor har jeg valgt å skrive en ny sak om dette. 
Konferansens tredje dag hadde et større fokus på ernæring og livsstil enn de andre dagene, og middelhavsdietten sto sentralt!
På konferansens andre dag ble det presentert en rekke spennende funn fra ulike forskningsfelt. Mest interessant for min del var nok den potensielt fremtrendende rollen til tarmbakteriene relatert til hjertesykdom, men det var også interessant å overvære diskusjonen om de ulike retningslinjene som sirkulerer når det gjelder hjerte- og karsykdom.
Jeg kommer til å være tilstede på konferansen til European Atherosclerosis Society i Madrid 31. Mai-3. Juni, og skal prøve å oppdatere dere gjennom hele konferansen på hva som blir lagt frem av nye spennende forskningsresultater når det gjelder den ledende dødsårsaken på global basis, nemlig hjertesykom. Jeg får nok ikke med meg alt av foredrag, men blir med på det aller meste som omhandler ernæring, livsstil og hjertesykdom. 
I forrige artikkel vi publiserte gikk Vegard igjennom vanlige faktorer som kan skape problemer innenfor ernæringsepidemiologisk forskning, og hvordan det er praktisk nærmest umulig å kontrollere og justere for alle bakenforliggende faktorer som kan påvirke resultater og utfall av studien. Et enkelt eksempel er innsamling av kostdata som blant annet kan avhenge av deltakers hukommelse som naturlig nok påvirker hva forskerne får registrert og ikke. I denne artikkelen ser jeg nærmere på konfunderende faktorer, som i en studie kan defineres som faktorer som påvirker resultatet av studien men som ikke nødvendigvis måles. 
Proteiner er et hovednæringsstoffene som blir mest diskutert både før og etter trening og tilskrives allskens effekter, deriblant prestasjonsfremming. Generelt har protein en rekke funksjoner i kroppen, og i tillegg til å være en sentral byggestein fungerer proteiner som enzymer (katalyserer kjemiske reaksjoner) og bidrar til transport og lagring (eksempelvis oksygen og jern, henholdsvis). I tillegg er det en viktig bestanddel av hormoner som utøver signalisering og setter i gang ulike cellulære funksjoner. Under aktivitet vil visse typer proteiner (aktin og myosin) få musklene våre til å trekke seg sammen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva den metabolske rollen til proteiner er i forbindelse med ulike typer fysisk aktivitet. 
Aterosklerose er en progressiv sykdom og betennelsestilstand som oppstår i mellomstore og store arterier og manifisterer seg som ateromatøst plakk på den indre overflaten av arterieveggene. Ateriosklerose, som ofte forvekskles med aterosklerose er et generelt begrep som refererer til blodårer uansett størrelse. Samlet er dette vaskulære sykdommer som til sammen forårsaker 50% av all død i USA og Europa. 2/3-deler av disse skyldes okklusjon av koronararteriene som omkranser hjertet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for en av de store og hyppig debatterte folkesykdommene i den vestlige verden. 
Hjertet er utstyrt med et spesielt ledningssystem som generer elektriske impulser og skaper den karakteristiske rytmiske kontraksjonen av hjertemuskelen. Når dette systemet fungerer som det skal kontraherer atriene rundt 1/6-dels sekund før ventriklene, slik at ventriklene rekker å bli fylt med blod før blodet pumpes til lungene og ut i periferien. Ledningssystemet i hjertet er spesielt utsatt ved hjertesykdom, og spesielt ved iskemi grunnet dårlig koronar blodsirkulasjon. Dette kan blant annet føre til ujevn hjerterytme og urytmisk kontraksjon av de ulike delene av hjertet. Igjen kan dette påvirke hjertets effektivitet negativt og kan i verste fall resultere i død. 
Det snakkes veldig mye om kosthold og inflammasjon om dagen, og kanskje aller mest er det snakk om omega-6 og omega-3, forholdet mellom de to. Det er nylig publisert en reviewartikkel (1) som omhandler hvordan fettsyrer modulererer inflammasjon i overvektige og som jeg vil gjengi og diskutere litt i denne artikkelen. Jeg skal ta raskt for meg hvilke inflammatoriske mekanismer det ofte henvises til når det kommer til fett, og samtidig gå litt overfladisk igjennom studiene som faktisk er gjort i mennesker. Har vi egentlig nok grunnlag til anbefale noe som helst? 
Genetikk og predisposisjon for overvekt og fedme er et kontroversielt felt og blir støtt og stadig nevnt i samme ordelag. Bastante treningsnarkomane mener gjerne det blir for enkelt å skylde på genetikk, mens overvektige personer blir stadig mer motløs etter mange års prøving og feiling. For disse blir det gjerne plutselig veldig enkelt å støtte seg på at man er arvelig belastet og samtidig fordømme far og mor som tross alt dermed er ansvarlig for at du havnet i denne smørja. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||