Fiber er et komplekst karbohydrat som har fått mye oppmerksomhet de siste årene, fra både offentlig hold og ellers grunnet dets gunstige helseeffekter. Vi mennesker har ikke verktøyene tilgjengelig for å bryte ned og nyttiggjøre oss fullt ut av dette næringsstoffet, men likevel er det slik at fiber bidrar med en liten andel energi og kan vise seg spesielt gunstig for tarmen vår. 
For å legge på seg, altså å øke kroppens energilagre, må man være i energioverskudd. Dette er et kriterie for å kunne gå opp i vekt, og er grunnlaget for forklaringen om at en overvektig på et eller annet tidspunkt har spist mer energi enn han/hun har forbrukt, noe som har lagt forholdene til rette for at kroppsvekten kunne øke. Ettersom energi ikke kan oppstå av seg selv, så er det rett og slett ikke mulig å legge på seg dersom dette kriteriet ikke er oppfylt. Løsningen som presenteres blir derfor å gjøre det motsatte, altså spise mindre og trene mer. Men hvor nyttig er denne strategien? I denne bloggposten vil jeg dele noen tanker rundt disse temaene. 
Hvorfor tar noen mennesker tilsynelatende alltid feil valg når det kommer til deres egen helse? Hvordan kan en person som er overvektig som følge av dårlige livsstilsvalg gjennom hele livet allikevel fortsette på samme måte, uten å klare å gjøre en endring? Vi vet i de aller fleste tilfeller nøyaktig hva som skal til for å oppnå en sunn livsstil og god helse. Likevel hører man ofte fra mennesker som ønsker å leve sunnere at de «har prøvd alt» og at «ingenting fungerer». Er disse menneskene rett og slett late? 
Vi er stadig mer opptatt av hva vi putter i oss, noe som er bra. Foreldre passer på at barna får i seg næringsrik mat både i barnehage og skole, det kan vi se blant annet gjennom forbud mot bursdagskaker i barnehager og skolemelk/-fruktordning rundt omkring i landet. Vi passer på oss selv, og vi passer på barna våre – men hva med de gamle? Kanskje har du en gammel bestemor på sykehjem, eller en bestefar som nylig har blitt enkemann. Har du tenkt noe særlig over hva de får i seg av næring? 
De siste årene har informasjon om helse, trening og kosthold eksplodert. Ingen av temaene er nye, og selv om kunnskapsgrunnlaget hele tiden blir bredere, så finnes det flere tiår med solid forskning. Likevel virker det som temaene til stadighet blir mer populære og “alle” skal ha en mening. I dette innlegget vil jeg drøfte det jeg anser som et problem med akkurat dette. 
Vi vet at forskjellen mellom energi inn og energi ut er det som avgjør hvorvidt vi øker eller reduserer energilagrene våre, eller på godt norsk, hvorvidt vi går opp eller ned i vekt. Men vi vet også at energi inn og energi ut ikke er uavhengige faktorer, og at disse i stor grad påvirker hverandre. Nå har det etter hvert også blitt klart at det også er individuelle forskjeller i hvordan vi responderer på tilsynelatende likt kosthold, noe som understreker at det ikke finnes en fasit som gjelder for alle. 
Innimellom hører man påstander om at «trening gjør deg smartere». Men hvor godt dokumentert er egentlig denne påstanden, og hvordan kan det ha seg at fysisk aktivitet kan påvirke intelligens eller hukommelse? I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over hva vi vet om måten fysisk aktivitet kan påvirke hjernen, og hvilke positive konsekvenser dette kan ha gjennom hele livet. 
Sommeren nærmer seg, og slankepresset øker for hver dag som går. De fleste av oss går rundt med planer om å passe minst like godt inn i bikinien som i fjor, og etter en vinter og vår der ting har sklidd litt ut så er det på tide å ta seg selv i skinnet. I denne prosessen kommer ofte helseaspektet litt i bakgrunnen, men slik trenger det ikke å være! 
Bioblikk er en ny spalte som kan være litt tyngre å lese for noen, men som retter fokus på biokjemiske prosesser eller stoffer som er sentrale for helsen men som ikke får stor oppmerksomhet ellers. Maten vi spiser er antatt å inneholde over 25 000 ulike bioaktive stoffer og alle disse spiller en rolle for helsen vår i større eller mindre grad. I den første artikkelen i denne serien skal jeg se nærmere på choline, som har mange viktige biologiske funksjoner.
Antallet overvektige øker gradvis i Norge med påfølgende livstilssykdommer, HUNT-undersøkelsene er entydige på dette, selv om det finnes flere positive ting som færre røykere og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom. Flere positive tiltak som frisklivssentraler, revidering av råd om fysisk aktivitet og ernæring osv hjelper utvilsomt, men likevel er det store deler av befolkningen som ikke treffes av disse. I dette debattinnlegget vil jeg presentere noen tanker om tiltak som kanskje kan gjøre noe med dette! |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||