I forrige artikkel gav jeg en oversikt over hvordan en typisk stressrespons utarter seg. Likevel ble det påpekt at stress varierer fra person til person. Hvorvidt en stressrespons forekommer, samt hvor sterkt den er, påvirkes av faktorer som varierer basert på situasjon, gener, oppvekst, erfaring, og personlighet. Her vil jeg gjøre rede for en del av disse faktorene. I senere artikler vil jeg komme tilbake til hvordan disse variasjonene kan ha betydning for en persons fysiske og psykiske helse. 
Denne artikkelen er den første i en kort serie som vil omhandle stress, subjektive helseplager og psykosomatikk. Denne første artikkelen omhandler de endringene som skjer i kroppen når vi utsettes for stressende stimuli. Stress er en naturlig og livsnødvendig prosess som vi alle opplever fra tid til annen. Her vil jeg fokusere på hvordan stressresponsen utarter seg rent biologisk, mens senere artikler vil fokusere på faktorer som bidrar til variasjon i stressrespons, samt mulige konsekvenser langvarig stress kan ha på en persons fysiske og psykiske helse. 
I Norge spiser vi ikke all verden med belgfrukter foruten peanøtter (som mange feilaktig tror er en nøtt). I sydligere strøk er de derimot en viktig del av kostholdet og brukes mye til middager, i salater og lignende. I denne artikkelen vil jeg slå et slag for belgfruktene og argumentere for hvorfor de bør få en større plass i kostholdet ditt.
Debatten om hva som er den beste sammensetningen av makronæringsstoffer i kostholdet tar ofte utgangspunkt i hva som gir best effekt på vektnedgang, og her er dokumentasjonen sprikende. I forbindelse med lanseringen av de nye nordiske kostrådene (NRR 2012) ble det publisert en systematisk litteraturanalyse som har undersøkt hva sammensetningen av næringsstoffer og inntaket av ulike matvaregrupper har å si for fremtidig utvikling av overvekt. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hva de fant ut i denne analysen. 
Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom som rammer 1% av den vestlige verdens befolkning over 60 år. Til tross for at det ikke finnes noen kur mot Parkinsons, er dette en av de sykdommene vi vet mest om både når det kommer til fysiologi og behandling. I denne artikkelen vil jeg gå igjennom både de motoriske og kognitive problemene som kommer av Parkinsons sykdom, og hypoteser om hvorfor og hvordan disse oppstår. Helt til slutt vil de vanligste behandlingsmetodene bli diskutert. 
Man hører ofte at det snakkes om HbA1c eller «langtidsblodsukkeret». Hva betyr det egentlig? I denne artikkelen får du en kort innføring i dette begrepet og hvorfor det benyttes.
Kalorirestriksjon (20-40% lavere energiinntak) er en veldig utbredt strategi for å oppnå vekttap. Kan dette samtidig bidra til å forebygge kreftsykdom? Det finnes mye data på at dette kan være tilfelle, men hvilke mekanismer ligger i såfall til grunn? I denne artikkelen tar jeg en titt på litteraturen på dette området og ser hva den sier. 
De aller fleste opplever smerter fra tid til annen og det er mye man vet og ikke vet når det gjelder smerter. Forekomsten av rapportert smerte i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land, og man anslår at 30 prosent av de voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Den vanligste årsaken er muskel- og skjelettplager, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Smerte er uten tvil noe av det mest interessante som finnes når det gjelder helse og hvordan vi mennesker har det i hverdagen. Det kan også være nyttig å vite hva smerte faktisk er, da det har vist seg at man lettere kan håndtere smertene dersom man har noe kunnskap om hva det er og hva det kommer av. Forskningen har gjort store fremskritt, men har ennå mye å ta for seg når det gjelder smerte. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå en del ting som kan være nyttig å vite om smerte, enten for din egen del eller dersom smertebehandling er noe du arbeider med. 
Vegard har gått ettertrykkelig igjennom energibalansen tidligere og hvordan den kan styres i positiv og negativ retning som resulterer i enten energiunderskudd eller energioverskudd. Det er i hovedsak matinntak og forbruk i hverdagen som påvirker på hvilken side av regnskapet vi ender opp på. Blant annet påvirker en rekke hormoner valgene vi tar når det kommer til matinntak, og påvirker i varierende grad sultsenteret i hjernen som sitter i hypotalamus. 
Som både jeg og Vegard har vært inne på tidligere kan spiller søvn en viktig rolle for den stadige formskiftende livsstilen vår. I den forrige artikkelen jeg skrev om søvn skrev jeg blant annet at apetitthormonene leptin og ghrelin sannsynligvis vil være forstyrret ved et forstyrret søvnmønster, som i tur kan føre til et økt matinntak. I denne artikkelen skal jeg pirke litt mer i overflaten på hvordan søvn påvirker fysiologiske mekanisme og omvendt, og hvordan dette i tur kan knyttes til overvekt. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||