At proteiner er viktig for helsen er ingen hemmelighet. Som byggesteiner for alle kroppens celler, forløpere for nevrotransmittere, bestanddeler av en rekke hormoner, enzymer og som energikilde har proteinene mange viktige oppgaver. Uten tilstrekkelig tilførsel av protein vil ikke kroppen kunne fungere. Men har det noe å si hvordan proteinet fordøyes og absorberes i tarmen? 
Diabetes Mellitus type 2 (DM2) er en livsstilssykdom som skyldes insulinresistens, redusert insulinproduksjon eller en kombinasjon av disse. Sykdommen er assosiert med metabolsk syndrom. Kostrådene som gis ved DM2 varierer litt ut ifra hvor i verden man er, men i gjennomsnitt ligner de på de offentlige kostrådene for den friske befolkningen. Men, hvor god er egentlig evidensen bak disse rådene? 
24-25. januar arrangerte landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) en kostholdskonferanse med tittelen «Godt for hjertet». Temaet var sammenhengen mellom kosthold og hjertesykdom (HKS). Hensikten var å rydde litt opp i kostholdsdebatten som har rast de siste årene, og se om vi er kommet noen steg nærmere fasiten. Mange meritterte foredragsholdere var invitert, og her kommer en oppsummering av det som ble sagt. Dette er ment å være en oppsummering av hva de ulike foredragsholderne sa, og ikke min mening om det som ble sagt. 
Søvn er et fenomen som vitenskapen ikke helt har klart å forstå enda. Allikevel ser man mer og mer forskning på at søvn bl.a har en sentral effekt på apetitt og matinntak som Vegard har antydet tidligere. I denne artikkelen skal jeg gå nærmere inn på hva vi vet om søvn, hva det er viktig for, og hvordan det kan inngå i reguleringen av to av de viktigste apetitthormonene våre, ghrelin og leptin. 
Gjennom denne høsten (2011) har vi hørt flere uttalelser fra myndigheter og fagpersoner om mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Den siste som uttalte seg var helsedirektøren. Det har vært vanskelig å få konkrete svar på hva uttalelsene og rådene er baserte på, men det vi i allefall har hørt mange ganger er at kostrådene støtter seg på store systematiske kunnskapsoppsummeringer, og at disse bruker samme metodologi som World Cancer Research Fund (WRCF) gjør i sin store rapport om kreft og miljøpåvirkninger. Med slike argumenter stopper diskusjonen opp. Noen har valgt å stole på at dokumentasjonen som foreligger er så sterk som det som er blitt forespeilet oss, mens andre, meg selv inkludert, har vært svært interesserte i å finne ut mer. Som en del av bacheloroppgaven min i ernæring har jeg gått gjennom den dokumentasjonen helsedirektoratet legger hovedvekten sin for å gi oss anbefalinger om fett. 
Idrettsutøvere og fysisk aktive mennesker er stadig på utkikk etter best mulig resultater. At et passende kosthold er idéelt for prestasjon er generelt en dårlig bevart hemmelighet. Det heter seg så fint at et godt kosthold ikke kan gjøre en gjennomsnittlig utøver til en verdensstjerne, men et dårlig kosthold kan gjøre en verdensstjerne til en gjennomsnittlig utøver. 
Det å sove lite er assosiert med en høyere kroppsvekt. Er dette tilfeldig, eller kan det være at søvnmangelen bidrar til vektøkning? En studie [1] som nylig ble publisert i American Journal of Clinical Nutrition så på dette. 
Mange som går ned i vekt ender opp med å legge på seg igjen. Bare et fåtall av de som slanker seg klarer å opprettholde vekttapet over tid. En viktig suksessfaktor er å finne kostholds- og treningsvaner som man kan opprettholde over tid, altså å gå for en livsstilsendring og ikke en midlertidig diett. Det er mange forskjellige kosthold å velge mellom, men er alle alternativene like gode? 
Insulin er et hormon som primært har som oppgave å regulere blodsukkeret og lagre inn energi. Kostholdets innhold av karbohydrater, den glykemiske belastningen, er den faktoren som i størst grad stimulerer produksjonen og utskillelsen av insulin. I disse lavkarbotider har dette ført til den oppfatningen at mer karbohydrater betyr mer insulin som igjen betyr mer fettlagring. Løsningen på problemet virker både logisk og enkel, spis mindre karbohydrater, produser mindre insulin, og du vil gå ned i vekt. Men er det bare karbohydrater som stimulerer dette hormonet, eller er det flere faktorer som spiller inn?
Beta-alanin (BA) er et ganske populært tilskudd, og det er gjort mye forskning på dette tilskuddet og hvilke effekter det har. I januar 2012 ble det publisert en metaanalyse (1) i tidsskriftet Amino Acids, hvor man har sett på denne forskningen. Her er konklusjonene de kom fram til. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||