Arkiv

De offentlige anbefalingene for fett, godt begrunnet?

Gjennom denne høsten (2011) har vi hørt flere uttalelser fra myndigheter og fagpersoner om mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Den siste som uttalte seg var helsedirektøren. Det har vært vanskelig å få konkrete svar på hva uttalelsene og rådene er baserte på, men det vi i allefall har hørt mange ganger er at kostrådene støtter seg på store systematiske kunnskapsoppsummeringer, og at disse bruker samme metodologi som World Cancer Research Fund (WRCF) gjør i sin store rapport om kreft og miljøpåvirkninger. Med slike argumenter stopper diskusjonen opp. Noen har valgt å stole på at dokumentasjonen som foreligger er så sterk som det som er blitt forespeilet oss, mens andre, meg selv inkludert, har vært svært interesserte i å finne ut mer. Som en del av bacheloroppgaven min i ernæring har jeg gått gjennom den dokumentasjonen helsedirektoratet legger hovedvekten sin for å gi oss anbefalinger om fett.

Anbefales det fortsatt en reduksjon i mettet fett?

Det kan se ut som om helsedirektoratet fortsatt anbefaler en reduksjon i mettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer; både fordi det ser slik ut fra matrisene som oppsummerer helseeffekter (matrise 19.1) og fordi det står at

de norske næringsstoffanbefalingene konkluderer at mettede fettsyrer og transfettyrer bør begrenses til 10E%.

Mettet fett nevnes også flere steder i kostrådene, der det blant annet anbefales magre meieri- og kjøttprodukter. Dette samsvarer ikke med nyere oversiktsartikler og metaanalyser (1-4) som har konkludert med at mettet fett ikke er signifikant assosiert med hjerte- og karsykdommer.

Rune Blomhoff har ledet arbeidsgruppen som har oppsummert forskningen gjort på fett og fettsyrer, og som er presentert i kostrapporten (5). Jeg skrev til han for å høre hvorfor det fortsatt anbefales å redusere mettet fett når resultatene fra de studiene som er gjort til nå viser så motstridende resultater at det samlet sett ikke er signifikante assosiasjoner mellom mettet fett og hjerte- og karsykdommer. Blomhoff svarte følgende:

I kostrådene anbefaler vi ikke isolert sett reduksjon av mettet fett for å redusere HKS. Vi skriver flere steder at det er viktig at man ikke ser på rådene isolert, men at de må settes i sammenheng. Rådet om mettet fett må settes i sammenheng med råd om fisk og vegetabilske oljer, og energitetthet. I WHO/FAO rapporten som er en systematisk kunnskapsoppsummering konkluderer man at fettkvalitet er viktigere enn mettet fett isolert sett.  Dette er i tråd med de siste metaanalyser og reviews på feltet.

Det kan altså se ut som om at kostrådene har gått bort fra å anbefale folk å redusere mettet fett alene, men at det nå heller fokuseres på å få folk til å spise mer flerumettet fett på bekostning av det mettede.

Bør vi heller velge myk margarin enn meierismør?

I matrise 19.1 står det at det er overbevisende evidens for at en utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede vil gi redusert risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom.Det vises til rapporten fra WHO/FAO (6).

Kostrådene (5), som er gitt ut av helsedirektoratet og rettet mot friske mennesker, har som hovedformål å forebygge kroniske sykdommer i befolkningen. I disse anbefales det at en heller velger matoljer, flytende og myk margarin enn for eksempel meierismør. I rådene om meieriprodukter og kjøttvarer nevnes også dette byttet av mettet fett med umettet. Det skrives at:

For å sikre at det samlede kostholdet får en gunstig fettsyrekvalitet, bør inntaket av meieriprodukter med mye mettet fett begrenses og erstattes av matvarer som har lite mettet fett eller mye umettet fett

Alle disse anbefalingene om å bytte ut mettet fett med flerumettet støtter seg hovedsaklig på konklusjoner fra WHO/FAO rapporten. Rune Blomhoff skriver at:

Angående fett legger vi stor vekt på den systematiske kunnskapsoppsummeringen fra FAO/WHO fra 2009. Denne bør du lese.

Det har jeg gjort, og videre vil jeg presentere hovedtrekkene i det som handler om kostens sammensetning av fettsyrer for å unngå hjertesykdom.

Fat and fatty acids in human nutrition – Report of an expert consultation

Rapporten (6) er en oppsummering av det ekspertrådet fra FAO/WHO ble enige om under konferansen som ble holdt i Geneve i november 2008. Hensikten med møtet var at FAO og WHO, i deres roller som tekniske byråer for FN, skal gi vitenskapsbaserte råd om mat og ernæring til nasjonale myndigheter og til det internasjonale samfunn.

I rapporten kan det leses at “basert på data om morbiditet og mortalitet fra koronar hjertesykdom fra epidemiologiske studier og kontrollerte kliniske forsøk (som bruker koronar hjertesykdom og død som endepunkter), var det enighet om at […] det er overbevisende evidens for at det å erstatte mettet fett med flerumettet fett senker risikoen for hjertesykdom.»

I kapittel 14 skrives det hva som er grunnlaget for denne konklusjonen:

  • På bakgrunn av denne [Jakobsen et al (7)], sammen med støttende evidens fra kliniske forsøk med lavere risiko for koronar hjertesykdom på dietter med høy P/S ratio (høy ratio av flerumettet:mettet) [Skeaff og Miller (8)], og effekten av flerumettet fett på å senke LDL kolesterol og total/HDL ratio, konkluderte rådet med at det er overbevisende evidens for lavere risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar hjertesykdom når flerumettet fett erstatter mettet fett.

Konklusjonen om overbevisende evidens er altså tatt på bakgrunn av metaanalyser av prospektive kohortstudier publisert av Jakobsen et al.(7), en metaanalyse av kliniske forsøk publisert i artikkelen av Skeaff og Miller (8) og det at flerumettet fett senker LDL kolesterolet og total:HDL ratio.

  • Selv om flerumettet fett senker LDL kolesterolet og total:HDL ratio er det ikke dermed sagt at risikoen for hjerte- og karsykdommer går ned. Kostfaktorer kan påvirke mange andre parametre som er forbundet med økt sykdomsrisiko, eksempelvis triglyserider i blodet, insulinsensitivitet og LDL-partikkelstørrelse, og det er bred enighet om at studier gjort på biomarkører som kan si noe om sykdomsrisiko aldri kan erstatte studier som er gjort direkte på sykdom og død.
  • Artikkelen av Jakobsen et al. (7) viser en signifikant effekt på hjerterelatert død for kvinner under 60, men ikke for kvinner over 60. På menn er det ingen signifikant effekt  på sykdom eller død ved å bytte ut mettet fett med flerumettet. Les resultatene fra denne artikkelen her. Konklusjonen stemmer ikke med funnene; dette er en overtolkning av resultater som i beste fall er relevante for kvinner under 60, ikke for hele befolkningen.
  • Metaanalysen av randomiserte kontrollerte forsøk (8) fant ingen effekt på total dødelighet eller hjerterelatert dødelighet ved å bytte ut mettet fett med flerumettet. Derimot fant de en såvidt signifikant effekt på hjertesykdom (men ikke død!) dersom flerumettet fett erstattet mettet. Skeaff og Miller har inkludert The Finnish Mental Hospital Study i sin metaanalyse; en studie som i flere andre metaanalyser (2, 9) er blitt ekskludert, fordi pasientene ikke ble randomiserte (det ble brukt cluster randomization) og fordi det var andre store forskjeller mellom gruppene, utenom fettinntaket, som kan ha påvirket utfallet.

Er det virkelig tatt hensyn til alle resultater når vi anbefales å velge omega-6-rike oljer og margariner?

En oppsummering av resultatene fra WHO/FAO rapporten finnes igjen på side 333 og 334 i kostrapporten fra helsedirektoratet. Der finner vi flere interessante tall:

  • Mettet fett er ikke assosiert med hjertesykdom eller død fra hjertesykdom
  • Flerumettet fett er sterkt assosiert med død fra koronar hjertesykdom
    • Resultatene på linolsyre speiler dette resultatet, og gir den samme RR på 1,25 (95% CI 1,02-1,52)

Likevel viser tabellen at får en svært god effekt på både koronar hjertesykdom og hjerterelatert død ved å bytte ut mettet fett med flerumettet. Dette ser ut til å være en selvmotsigelse, og for å finne ut hvor resultatene er tatt fra må vi gå tilbake til artikkelen fra Skeaff og Miller.

  1. Figur 12 i artikkelen (se under) viser resultatene fra en metaanalyse av prospektive kohortstudier og flerumettet fett. Flerumettet fett er sterkt assosiert med dødelighet fra koronar hjertesykdom. Den relative risikoen er 1,25 (95%CI, 1,06-1,47). Det betyr at risikoen for å dø av hjertesykdom for de som hadde høyt inntak av flerumettet fett, sammenliknet med de som hadde lavt inntak var 25% høyere. Denne risikoen kan være både over- og underestimert, men den ligger med 95% sannsynlighet mellom 1,06 og 1,47. Altså, i beste fall hadde de som spiste mer flerumettet fett 6% større sjanse for å dø enn de som spiste minst og i verste fall 47%. Disse tallene er å finne igjen i kostrapporten vår på side 333 (5).
  2. Tallene presentert i tabell A på side 333 i kostrapporten  viser også at den relative risikoen for å få hjertesykdom og for å dø av hjertesykdom var mye mindre for de som byttet ut mettede fettsyrer med flerumettede. Risikoen for å dø av hjertesykdom er nesten halvert for de som gjorde dette byttet!Resultatene presentert i kostrapporten er også tatt fra artikkelen av Skeaff og Miller, og her er det, etter min mening, gjort en alvorlig metodisk feil av de som har plukket ut resultatene til tabellen i kostrapporten vår. De har valgt å presentere resultater fra en metaanalyse gjort på bare tre utvalgte studier!

    Skeaff og Miller, figur 12. Trykk på bildet for større versjon.

Skeaff og Miller har, i tillegg til de analysene presentert tidligere (som ikke viser effekt på dødelighet), gjort en metaanalyse der de plukket ut kun de studiene som viste en signifikant forskjell i kolesterolet mellom gruppene og gjort en egen analyse på disse. Resultater som før ikke var signifikante på hjerterelatert død er nå høyst signifikante. I denne analysen er det bare tre randomiserte kontrollerte forsøk som er tatt med: Oslo Diet Heart, STARS og The Finnish Mental Hospital Study. Det skrives også i artikkelen at:

The meta-analysis of trials in which serum cholesterol concentrations in the high P/S diet group were significantly lower than in the control group, revealed that a diet higher in PUFA and lower in SFA decreased the risk of fatal CHD; however, this was significant only after inclusion of results from the Oslo study which included smoking cessation as part of the treatment.

Les mer om viktigheten av å ha balanse mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet!

WHO/FAO er ydmyke i sin rapport

Skeaff og Miller skriver blant annet i FAO/WHO-rapporten at:

The available evidence from cohort and randomized controlled trials is unsatisfactory and unreliable to make judgment about and substantiate the effects of dietary fat on risk of CHD.

og:

The observational evidence for an association between dietary PUFA and CHD risk is inconsistent and is unreliable.

Evidensen som foreligger er langt fra konsistent eller homogen, noe som også påpekes i rapporten fra WHO/FAO. Det er ikke tatt hensyn til den signifikante assosiasjonen fra prospektive kohortstudier mellom flerumettet fett og økt dødelighet, mens analysen fra tre utvalgte RCTer som viser effekt på å bytte ut mettet fett med flerumettet er betydelig vektlagt.

På bakgrunn av den dokumentasjonen som foreligger ser jeg meg derfor nødt til å konkludere med at evidensen presentert av WHO/FAO, og som er vektlagt av helsedirektoratet i utarbeidelse av sine kostråd, langt fra er entydig nok til å gjøre anbefalinger til et bredt spekter av befolkningen!

Etterord

Arbeidet med å finne fram i kildene brukt i kostrapporten har vært stort. Det er lite originallitteratur som er brukt, og en må lete seg gjennom hundrevis av sider for å finne ut hva kostrådene baserer seg på. De færreste har tid til dette. Mange helsearbeidere i Norge bruker kostrapporten som en fasit, og har ikke tid til å sette seg inn i all dokumentasjonen bak konklusjonene som er oppsummert. Når det konkluderes med at det er overbevisende evidens for noe blir dette godtatt og brukt som om det skulle være det. Jeg har selv lært på skolen gjennom disse årene på ernæring at dersom vi har en pasient med litt høyt LDL-kolesterol som spiser både ost og meierismør, er det viktig å anbefale vedkommende et bytte til f.eks. Vita hjertego` og plantemargarin; et bytte som jeg, etter gjennomgang av litteraturen, ikke kan finne konsistent dokumentasjon for hvorfor en skal gjøre.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre de som er interesserte til å lese artikkelen av Jakobsen et al. (7) og artikkelen av Skeaff og Miller (8). I tillegg er det høyst interessant å studere kvaliteten på de randomiserte kontrollerte forsøk som bytter ut mettet fett med flerumettet. En cochrane review fra 2011 (10) kan være til god hjelp.

 Referanser:
  1. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM: Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010, 91(3):535-546.
  2. Hooper L, Summerbell CD, Higgins JP, Thompson RL, Capps NE, Smith GD, Riemersma RA, Ebrahim S: Dietary fat intake and prevention of cardiovascular disease: systematic review. BMJ 2001, 322(7289):757-763.
  3. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM: Saturated fat, carbohydrate, and cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010, 91(3):502-509.
  4. Mente A, de Koning L, Shannon HS, Anand SS: A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med 2009, 169(7):659-669.
  5. Nasjonalt råd for ernæring 2011. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag.
  6. Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation. November 10-14, 2008. Geneva, Switzerland. Ann Nutr Metab 2009, 55(1-3):5-300.
  7. Jakobsen MU, O’Reilly EJ, Heitmann BL, Pereira MA, Balter K, Fraser GE, Goldbourt U, Hallmans G, Knekt P, Liu S et al: Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1425-1432.
  8. Skeaff CM, Miller J: Dietary fat and coronary heart disease: summary of evidence from prospective cohort and randomised controlled trials. Ann Nutr Metab 2009, 55(1-3):173-201.
  9. Ramsden CE, Hibbeln JR, Majchrzak SF, Davis JM: n-6 fatty acid-specific and mixed polyunsaturate dietary interventions have different effects on CHD risk: a meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Nutr 2010, 104(11):1586-1600.
  10. Hooper L, Summerbell CD, Thompson R, Sills D, Roberts FG, Moore H, Davey Smith G: Reduced or modified dietary fat for preventing cardiovascular disease. Cochrane Database Syst Rev 2011(7):CD002137.

19 kommentarer tilDe offentlige anbefalingene for fett, godt begrunnet?

  • Elisabeth K

    En utmerket gjennomgang av kostrådene vedrørende fett.

    Jeg har også bladd meg gjennom det samme dokumentet, men ikke så grundig som du. Det jeg har lett etter er grunnlaget for vurderinger og anbefalinger rundt inntak av sukker og stivelse.

    Her følger litt klipp og lim fra rapporten – og så kan vær og en gjøre seg opp en mening om dette er godt nok for å anbefale.

    Kornprodukter
    Side 70
    a) Hjerte- og karsykdommer
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og hjerte- og karsykdommer.

    Side 72
    c) Type 2-diabetes
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og type 2-diabetes.

    Side 73
    d) Overvekt og fedme
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og overvekt.

    Melk og meieriprodukter
    Side 105
    c) Type 2-diabetes
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og type 2-diabetes.

    Side 106
    d) Overvekt og fedme
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og overvekt og fedme.

    e) Beinskjørhet (Osteoporose)
    Systematiske kunnskapsoppsummering
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og beinskjørhet.

    Anbefalingen som gjelder fett og oljer har du belyst på en utmerket måte.

    Tilsatt sukker
    Side 157
    b) Overvekt og fedme
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    World Cancer Research Fund 2007 (7) konkluderer med at det er sannsynlig dokumentert at et høyt inntak av energirike matvarer og sukkerholdig drikke og juice bidrar til vektøkning, overvekt og fedme……

    Side 158
    Mekanismer
    Det sentrale ved vektoppgang er at inntatt energimengde overstiger den mengde energi som forbrukes, og at overskuddsenergien lagres som fett. Effekten av inntak av sukker på vektøkning er knyttet til endret energibalanse og ikke til sukker i seg selv….

    c) Hjerte- og karsykdommer
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av sukker og hjerte- og karsykdommer.

    d) Kreft
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    Noen studier tyder på at høyt inntak av sukker kan ha betydning for utviklingen av kreft i tykktarm/endetarm.

    e) Type 2-diabetes
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    American Diabetes Association og European Association for the Study of Diabetes har konkludert at det er en mulig sammenheng mellom inntak av sukker og type 2-diabetes (23,24). The American
    Diabetes Association konkluderer videre at det er for lite kunnskap til å kunne anbefale et kosthold med lav glykemisk indeks for å forebygge utvikling av type 2-diabetes (23).

    Side 159
    f) Andre helseforhold
    Systematiske kunnskapsoppsummeringer
    De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av sukker og andre sykdommer enn de som er nevnt over.

    • Vegard

      Det er ingen tvil om at de rådene som gis i dag ikke har et så solid kunnskapsgrunnlag som man ønsker å gi uttrykk for.

      De som har laget kostrådene har gjort et stort arbeid med å gå gjennom forskningen som er gjort, men jeg syns det burde vært mer åpenhet om at vi faktisk ikke vet så veldig mye når alt kommer til alt. Sånn som kostrådene frontes i dag skulle man nesten tro at debatt var unødvendig, for dette er fasiten.

      Fakta er at mye av kostrådene er bygget på konsensus, altså ekspertmeninger, og ikke nødvendigvis forskning. Konsensus er vel og bra det, men da burde man også være tydeligere på at det er dette som ligger til grunn, og at det ikke nødvendigvis foreligger gode studier bak alle rådene.

  • nerthus

    Utrolig bra arbeid! Dette er krevende og det må til noen som har over snittet interesse, og ikke minst faglig bakgrunn for å kunne forstå det som står skrevet.

    Uvurderlig artikkel Hanne! Applaus!!

  • eivind

    Flott artikkel! Denne bør sendes til f.eks Blomhof!

  • David E

    Nydelig, Hanne!

  • Hanne Storhaug

    Tusen takk for gode ord! 🙂

  • […] – Har du en plan F? Hva er planen din om jobben går i vasken? Frisk og funksjonell – De offentlige anbefalingene for fett, godt begrunnet? Ja, er de det? Diagnostistert.no – Hva er kvalitet for deg? Wtf, […]

  • Bjørn

    Flott – utrolig systematisk og ryddig gjennomgang!

  • Arild

    Hanne, dette er en meget god kritikk. Jeg anbefaler at du oversetter den til engelsk slik at den kan bli distribuert videre til et mye større publikum. Det er ikke bare norske myndigheter som slavisk og ukritisk følger WHO/FAO’s politiske og korrupte anbefalinger.
    Hvis du ikke allerede er kjent med Jamie Scotts blog http://www.thatpaleoguy.com anbefaler at du tar en titt. Han har nylig skrevet et par artikler om gapet mellom offentlige ernæringsråd og vitenskapelige undersøkelser.

  • Så flott at noen tar seg tid til å lese dokumentasjonen så grundig! 🙂

  • Ole

    Hei!

    Dette var virkelig et godt initiativ!

    Jeg har prøvd å få Helsedirektoratet med på en diskusjon
    https://twitter.com/#!/PaleoOle/status/157470921123307520

    Vært et forsøk. De er relativt aktive på twitter

    Håper på flere slike blogg poster!

  • Det er viktig å være kritisk til metodene som er blitt brukt i disse studiene. Som Skeaff og Miller selv påpeker, beviser ikke fraværet av signifikante sammenhenger mellom fett og hjertesykdom i observasjonsstudier (kohortstudier) at det virkelig ikke er noen sammenheng:

    «the evidence from cohort studies of dietary intake of fats and
    CHD is mostly unreliable (with a few exceptions) because
    most studies have ignored the effects of measurement error
    and regression dilution bias.»

    De mest kontrollerte studiene (hvor man har full kontroll over hva deltakerne spiste) viser at mettet fett-inntak påvirker kolesterolnivået. Når dette ikke vises i kohortstudier kan det skyldes at de er upålitelige i sin natur.

    Når det gjelder Oslo-studien stemmer det at røykestopp også var en del av intervensjonen, men røykevanene endret seg praktisk talt ikke de første 5 årene, og dødsraten mellom røykere og ikke-røykere var ikke signifikant. (http://circ.ahajournals.org/content/42/5/935.full.pdf+html)

    Dessuten er det ikke særlig meningsfullt å diskutere effekten av mengden og type fett hvis man ikke samtidig tar hensyn til kostholdet som helhet, f.eks. karbohydratkvaliteten. F.eks. har ost mye mettet fett, men effekten på kolesterolet og andre risikofaktorer av å spise ost kan også påvirkes gunstig av protein eller kalsiumet i osten…

    • Vegard

      Veldig godt innspill, Erik!

      Helt klart: Absence of proof doesn’t mean proof of absence!

      At mettet fett påvirker kolesterolnivået er ingen hemmelighet. At dette derette gir økt risiko for hjertesykdom er langt mer usikkert. Som Espen Rostrup skriver om i sin artikkel om lipoproteiner, er det mye mer som ligger bak enn totalkolesterol, LDL og HDL.

      R.Hoenselaar, en nederlandsk ernæringsstudent, fikk nettopp publisert en oppgave som kan minne om Hanne sin (som denne artikkelen er bygget på). Den kan leses her: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22208554 (jeg kan sende deg fulltekst om du ikke har tilgang selv).

      Når det gjelder mettet fetts effekt på kolesterolet, er det lagt stor vekt på at mettet fett øker LDL, som (man tror) øker risikoen for hjertesykdom. Det som rett og slett blir ignorert, er at mettet fett også øker HDL, som uavhengig av LDL, har vist seg å redusere risikoen for disse sykdommene (fremdeles; tror man). Å legge fokus på effekten på en individuell risikofaktor blir i mine øyne feil, da man må se på totaleffekten.

      Man burde i mye større grad vært åpen om at disse tingene er veldig usikre, og at vi strengt tatt ikke vet nok til å si noe sikkert. Hvis man skal anbefale en hel befolkning å redusere inntaket av et næringsstoff, bør det først foreligge studier som peker i retning av at dette vil føre til bedre helse/mindre sykdom, noe det per i dag ikke gjør i dette tilfellet.

      Kostrådene skal bygge på forskning, ikke motsatt, at forskningen gjøres utifra kostrådene. Forskningen må komme først, og så må anbefalingene deretter bygge på den forskningen som er gjort.

      Det at vi må ta hensynet til kostholdet som helhet er jeg helt enig i. Det er meningsløst å diskutere effektene av ett og ett næringsstoff separat, da vi spiser mat, og ikke næringsstoffer hver for seg.

  • […] er mettet, og at man lenge har trodd at det er en sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom. Bevisgrunnlaget for denne påstanden er faktisk utrolig svakt, og utifra det vi vet i dag er det ingen grunn til å være redd for naturlig […]

  • Har du sendt artikkelen din til Blomhof Hanne? 🙂

  • […] hun skrev den var student på Bjørknes Høyskole. Et utdrag av bacherloroppgaven kan leses her og her.  Førstnevnte link er et større utdrag enn sistnevnte, men sistnevnte anbefales som […]

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.