Arkiv

Oslostudien og fettanbefalinger – tilstrekkelig dokumentasjon?

LHLs store kostkonferanse i Oslo holdt overlege på Lipidklinikken, Kjetil Retterstøl, et foredrag med temaet «lavkarbo eller høykarbo, mye eller lite fett?». Retterstøl uttrykker bekymring for at stadig flere nordmenn oppgir at de spiser lavkarbo, og mener at med så mange studier tilgjengelig er det ganske lett å komme med studier som sier forskjellige ting.

Retterstøl

Forelesningen avsluttes med konklusjon om at lavkarbo kan ha god effekt hos noen personer, men at det er kjempeviktig å kommunisere at man ikke bør spise smør, egg, bacon og mettet fett. Dette på tross av at disse rådene ikke støttes av nyere forskning (1-5)

De offentlige anbefalingene for fett, godt begrunnet?

Oslo Diet Heart Study (ODHS), 1968

Vi behøver jo ikke gå så langt ut i verden når vi har det her hjemme, sier Retterstøl, og trekker fram studien av Leren og medarbeidere fra 1968 (6). Studien av hjertesyke menn fra Ullevål sykehus brukes ofte, også i offentlige anbefalinger, for å støtte opp om kostråd der målet er å øke inntaket av flerumettet fett på bekostning av mettet. Studien ble designet for å teste hvilken effekt en endring i inntaket av mettet og flerumettet fett kunne ha på hjertesykdom og død. Likevel er det, slik jeg ser det, to hovedproblemer med å legge stor vekt på denne ene randomiserte kliniske studien:

1. Studien var multifaktoriell. Det vil si at gruppen som skulle endre kostholdet sitt ikke bare økte inntaket av flerumettet fett og senket inntaket av mettet.

    • De spiste mindre sukker og raffinerte karbohydrater og de senket inntaket av margarin (som på den tiden inneholdt transfett)
    • De økte inntaket av fisk og fiskeolje (Omega-3) samt frukt, grønnsaker og nøtter.

Intervensjonsgruppen gikk altså over til det de fleste vil karakterisere som et mye sunnere kosthold. Flere av disse kostfaktorene er satt i sammenheng med redusert eller økt risiko for utvikling av hjertesykdom, da spesielt Omega-3 og transfett. Dette gjør det svært vanskelig å konkludere at forskjellen i hjertesykdom mellom gruppene kom av at de byttet ut mettet fett med flerumettet. Minst to store forskningsartikler har de siste årene pekt på at intervensjonen i ODHS ikke bare var et bytte av mettede fettsyrer med flerumettede (3,7)

2. Det er gjort minst syv andre slike randomiserte kliniske studier (8-14) som man må ta hensyn til når før man konkluderer effekten av å gå fra en fett-type til en annen. Blant disse finner man noen studier der de som spiste mer flerumettet fett faktisk hadde høyere risiko for å dø eller bli syke, og samlet er resultatene motstridende og derfor lite egnet for å støtte det ene eller det andre synet.

En liten gjennomgang av ODHS – for de spesielt interesserte

Deltakerne i studien var 412 hjertesyke menn. Disse ble randomisert til å få kostråd (intervensjonsgruppe) eller til en kontrollgruppe, som skulle spise sin vanlige kost. Målet med kostrådene var å senke inntaket av mettet fett og å øke inntaket av flerumettet. Studien varte i fem år. Hvor godt deltakerne faktisk fulgte kostrådene ble målt ved spørreskjema. De hadde også jevnlig kontakt med en kostekspert. To ganger i løpet av fem år ble sammensetningen av næringsstoffer i intervensjonsgruppen analysert. Dette var bare hos 17 av de 206 personene, og de to periodene varte ikke lenger enn ca to uker.

Resultater

Det var ingen signifikante forskjeller i total dødelighet mellom gruppene etter fem år, men derimot fant de en forskjell i kardiovaskulær dødelighet, der diettgruppen kom best ut. Tallene er hentet fra analysen Skeaff og Miller gjorde for FAO/WHO:

Tabell Hanne

Konklusjon

Oslo Diet HeartStudy var en multifaktoriell studie, og er, slik jeg ser det, ikke egnet for å støtte opp om anbefalinger om å øke inntaket av flerumettet fett på bekostning av mettet. Det er også gjort betydelig flere studier, og det er stor spredning i resultatene fra disse. Jeg mener at man må ta hensyn til disse aspektene før man konkluderer og gir anbefalinger.

Referanser:

1. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM: Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010, 91(3):535-546.
2. Rong Y, Chen L, Zhu T, Song Y, Yu M, Shan Z, Sands A, Hu FB, Liu L: Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. BMJ 2013, 346:e8539.
3. Hooper L, Summerbell CD, Higgins JP, Thompson RL, Capps NE, Smith GD, Riemersma RA, Ebrahim S: Dietary fat intake and prevention of cardiovascular disease: systematic review. BMJ 2001, 322(7289):757-763.
4. Skeaff CM, Miller J: Dietary fat and coronary heart disease: summary of evidence from prospective cohort and randomised controlled trials. Ann Nutr Metab 2009, 55(1-3):173-201.
5. Mente A, de Koning L, Shannon HS, Anand SS: A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med 2009, 169(7):659-669.
6. Leren P: The effect of plasma-cholesterol-lowering diet in male survivors of myocardial infarction. A controlled clinical trial. Bulletin of the New York Academy of Medicine 1968, 44(8):1012-1020.
7. Ramsden CE, Hibbeln JR, Majchrzak SF, Davis JM: n-6 fatty acid-specific and mixed polyunsaturate dietary interventions have different effects on CHD risk: a meta-analysis of randomised controlled trials. Br J Nutr 2010, 104(11):1586-1600.
8. Frantz ID, Jr., Dawson EA, Ashman PL, Gatewood LC, Bartsch GE, Kuba K, Brewer ER: Test of effect of lipid lowering by diet on cardiovascular risk. The Minnesota Coronary Survey. Arteriosclerosis 1989, 9(1):129-135.
9. Watts GF, Lewis B, Brunt JN, Lewis ES, Coltart DJ, Smith LD, Mann JI, Swan AV: Effects on coronary artery disease of lipid-lowering diet, or diet plus cholestyramine, in the St Thomas’ Atherosclerosis Regression Study (STARS). Lancet 1992, 339(8793):563-569.
10. Rose GA, Thomson WB, Williams RT: Corn Oil in Treatment of Ischaemic Heart Disease. British medical journal 1965, 1(5449):1531-1533.
11. Woodhill JM, Palmer AJ, Leelarthaepin B, McGilchrist C, Blacket RB: Low fat, low cholesterol diet in secondary prevention of coronary heart disease. Advances in experimental medicine and biology 1978, 109:317-330.
12. Controlled trial of soya-bean oil in myocardial infarction. Lancet 1968, 2(7570):693-699.
13. Burr ML, Fehily AM, Gilbert JF, Rogers S, Holliday RM, Sweetnam PM, Elwood PC, Deadman NM: Effects of changes in fat, fish, and fibre intakes on death and myocardial reinfarction: diet and reinfarction trial (DART). Lancet 1989, 2(8666):757-761.
14. Dayton S, Pearce ML: Prevention of coronary heart disease and other complications of arteriosclerosis by modified diet. The American journal of medicine 1969, 46(5):751-762.

24 kommentarer tilOslostudien og fettanbefalinger – tilstrekkelig dokumentasjon?

  • Ble det ikke også gitt råd om røykekutt/røykeslutt i studien?

  • I bakgrunnspublikasjonen jeg har lest har jeg ikke sett noe om røykeslutt. I oppfølgingsstudien av Hjermann og medarbeidere (også kalt Oslostudien) ble det derimot oppfordret røykeslutt. Enda vanskeligere å skille mellom effekter i denne, og jeg har heller ikke sett den brukt som grunnlag for kostråd. Hanne 🙂

  • Eivind

    Retterstøl misliker nok Tverdal når han drar frem følgende statistikk:
    Risk factors ranked by attributable burden of disease, 2010, Global
    1.High blood pressure
    2.Tobacco smoking(incl second hand)
    3.Alcohol use
    4.Household air pollution
    5.Diet low in fruits
    6.High body mass index
    7.High fasting plasma glucose
    10. Physical inactivity
    15. High cholesterol

    Det ser jo ut til at blodfetter har en temmelig liten betydning totalt sett og at Retterstøl og spesielt Drevon med flere bevisst villeder folk og tolker studier som Oslostudien (jeg synes studien er god da den viser hvor mye en bred tilnærming har å si for helsa) som fanden tolker bibelen.

  • Eivind

    Hanne: Vet du om transfett har sammenheng med blodtrykk? Ser en heftig dropp i systolisk blodtrykk fra midten av 90-tallet og utover. Blodtrykkskurven korrelerer forøvrig bra med HKS-kurven i likhet med røykekurven, allikevel er det mange som bare mener kolesterolkurven har noe å si. Litt merkelig da når man ser på statistikkene og rangeringa som Tverdal kommer med, vil tro han har meget god dekning for det han hevder.

  • Hanne

    Eivind: jeg har ikke sett etter denne sammenhengen i litteraturen, og tør derfor ikke gi deg noe svar. Kanskje noen andre kan?

  • Rune Blomhoff og Nasjonalt råd for ernæring er jo ganske tydelige på at hvert enkelt kostholdsråd må ses innenfor en kontekst av kostholdet som helhet. De mener altså ikke at bare det å erstatte mettet fett med flerumettet fett er gunstig, man må selvsagt også endre andre kostholdskomponenter. Er det ikke da relevant å vise til Oslo-studien hvor flere endringer ble gjort?

    Innholdet av flerumettet fett i Oslo-studien var uansett altfor høyt til å kunne anbefale et slikt kosthold fullstendig til folk flest.

    Som en kuriositet kan det nevnes at seleksjonskriteriene for deltakerne i Oslo-studien som fikk veid og analysert kostholdet var «that they should be of the especially conscientious and positive type, and also be intelligent, so as to be able to participate in an analysis by the weighing method»! (fra Lerens doktaravhandling) 🙂

    • Jepp, det er hevet over enhver tvil at det er totalen som er det viktigste, noe Blomhoff også nevnte på konferansen.

      Oslostudien er fin som begrunnelse for at livsstilsintervensjon kan være effektivt, men i denne sammenhengen brukes den som grunnlag for et spesifikt kostråd, og det er nok først og fremst dette Hanne kritiserer.

  • Hanne

    Erik Arnesen: Sant som Vegard skriver, ODHS brukes kun som grunnlag for en anbefaling om endring av fett-type, som jo noen av kostrådene vil føre til dersom de følges. Har aldri sett noen bruke studien til annet enn dette, heller ikke Nasjonalt råd i kostrapporten. Har du?

    • Nei. Men det var jo endring av fettinntak som var hovedintervensjonen i Oslo-studien. Det at deltakerne spiste mer fisk var jo fordi de ble oppfordret til å spise mer fisk – de skulle unngå rødt kjøtt helt og heller spise fisk og hvalkjøtt – nettopp for å få i seg mer flerumettet fett. Poenget med studien var ikke å øke inntaket av bare omega-6, men å erstatte mettet fett med flerumettet fett generelt.

      • At det var hovedintervensjonen forandrer ikke det faktum at det er en multiintervensjonsstudie. Ved å bytte fra kjøtt til fisk så endrer man ikke bare fra mettet fett til flerumettet fett. Man endrer på en rekke mikronæringsstoffer, og man endrer på proteintype. Ulike peptider derivert fra hhv fisk og kjøtt kan f.eks. spille inn i stor grad her, og dette foregår det blant annet forskning på på Haukeland.

        Poenget er at denne studien ikke er egnet som grunnlag alene for en anbefaling om å bytte fra mettet til flerumettet fett. 🙂

      • Det er jeg helt enig i.

  • Så de kuttet sukker, raffinerte karbohydrater og transfett? På toppen er det usikkerhet rundt røyking, alkohol og mosjon. Burde ikke denne studien forkastes helt? Her er ønsket om å finne sammenheng så sterk at alt mulig annet er gjort for å finne dem!

    • Multiintervensjonsstudier har sin plass de også, men blir svakt grunnlag for enkeltintervensjoner.

    • Jeg har ikke klart å finne noe om at de spiste mindre sukker og raffinerte karbohydrater. Det står ikke noe om det i Lerens originalartikkel, men er det gjømt i andre artikkel? Har sett hvilke kostråd pasientene i studien fikk, og det var ingen begrensninger på sukker el.l. der, men de måtte unngå loff laget med margarin eller smør. Deltakerne i intervensjonsgruppen spiste i snitt ca 50 gram sukker pr dag. Kostholdet i kontrollgruppen ble ikke målt.

      • «1. Studien var multifaktoriell. Det vil si at gruppen som skulle endre kostholdet sitt ikke bare økte inntaket av flerumettet fett og senket inntaket av mettet.

        De spiste mindre sukker og raffinerte karbohydrater og de senket inntaket av margarin (som på den tiden inneholdt transfett)»

      • Jeg ser at det står det her, det var om det står noe om dette i de originale publikasjonene fra Oslo-studien jeg lurte på 🙂

  • Hanne Storhaug

    Erik Arnesen: Lest artikkelen fra 1966? Hadde lagt den inn som kilde, men tror kanskje ikke Vegard har fått den inn 😉 Send meg mailadressen din så skal du få pdf på mail. Ligger ikke på nett, jeg kopierte på biblio på UIO 🙂

  • Har fått den fra Hanne nå 😉

  • Spennende .. verdens største meta studie på onrådet er helt klar … Spis mer, tren mindre, men smartere

  • Hvilken metastudie tenker du på?

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.