Arkiv

Omega-3 og Omega-6 i kostholdet

Det snakkes mye om balansen mellom omega-3 og omega-6. I denne artikkelen vil jeg ta for meg disse fettsyrene, deres funksjoner i kroppen, og hvorfor vi trenger begge deler. Deler av artikkelen er ment for spesielt interesserte, og kan kreve litt forkunnskaper.

omega-3 fisk

Essensielle fettsyrer

Fettet vi får i oss fra kostholdet, får vi i form av triglyserider (tre fettsyrer koblet til et glyserolmolekyl) og strukturelle lipider som fosfolipider (finnes i cellemembraner). Både mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer inngår i disse lipidene. Mettede og enumettede fettsyrer kan kroppen produsere selv, men enkelte flerumettede fettsyrer må vi få gjennom kosten.

To fettsyrefamilier er essensielle for mennesket, omega-3 og omega-6. Disse er essensielle fordi vi ikke kan lage dem selv, og derfor er avhengig av å få dem tilført via kostholdet. Både omega-3 og omega-6 er flerumettede fettsyrer, men kommer i flere varianter, med ulik lengde, og ulik metningsgrad. De to spesifikke fettsyrene som regnes som essensielle, er linolsyre, (omega-6, LA) og alfalinolensyre (omega-3, ALA). Disse har begge 18 karbonatomer, og er de korteste av de flerumettede fettsyrene. Disse kan i kroppen omdannes til lengre fettsyrer, som har ulike funksjoner.

Her er en oversikt over de mest sentrale omega-3 og omega-6-fettsyrene [1]:

Omega-3

Omega-6

(Kode leses slik: Antall karbonatomer:antall dobbeltbindinger, omega 3/6)

Hvilke funksjoner har de essensielle fettsyrene i kroppen?

Etter at de essensielle fettsyrene har blitt absorbert i tarmen, fordeles de til kroppens ulike vev. Noe brukes som energi, mens resten inkorporeres i strukturelle lipider, som f.eks. cellemembraner. Andelen flerumettede fettsyrer i cellemembranen, avgjør hvor bevegelig membranen blir (fluiditeten). Jo større andel av fettet vi spiser som er flerumettet, jo mindre rigid/stødig blir cellemembranene våre. Kolesterol og mettede fettsyrer bidrar til at membranen blir mer rigid.

Hvorfor trenger vi omega-3?

Omega-3 befinner seg hovedsakelig i retina (øyet) og i sentralnervesystemet. Spesielt for nyfødte er det viktig med tilstrekkelig tilførsel av omega-3, da hjernen og sentralnervesystemet vokser raskt den første tiden[1, 2]. Omega-3-fettsyren EPA gir opphav til noen signalstoffer kalt eikosanoider, som vi skal se nærmere på lenger nede.

Hvorfor trenger vi omega-6?

Omega-6-fettsyrer er nødvendig for å stimulere til vekst, og en mangel på disse fettsyrene kan føre til redusert vekst. Sammen med omega-3 er omega-6 nødvendig for å vedlikeholde normal funksjon for alle kroppens celler. Dette skjer hovedsakelig i form av signalstoffer, eikosanoider, som det kommer mer om under.

Essensielle fettsyrer og hjernen

50-60% av hjernens vekt består av fettstoffer, og over en tredjedel av dette utgjøres av de langkjedede fettsyrene AA og DHA. Siden en så stor del av fettsyrene i cellemembranene i hjernen er flerumettet, fører dette til at membranene blir veldig lite rigide. Dette antas å ha en betydning for signaloverføringen i sentralnervesystemet [2].

Eikosanoider

Eikosanoider er hormonliknende stoffer derivert av flerumettede fettsyrer med fettsyrelengde=20 karbonatomer (eikos=20). Disse stoffene er med å regulere kardiovaskulære, pulmonale, immune, reproduktive og sekretoriske funksjoner[1]. Eikosanoidene lagres ikke, og blir raskt metabolisert til inaktive produkter [3]

Funksjonsmessig sammenliknes eikosanoidene med hormoner, men på et par punkter skilles de fra hverandre [3]:

  1. Hormoner produseres i spesialiserte kjertler, som skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen, mens eikosanoider produseres i små mengder i alle kroppens celler og vev .
  2. Hormoner fraktes med blodet til målcellene, mens eikosanoidene har en lokal effekt der det produseres.

Det finnes tre hovedtyper stoffer som regnes som eikosanoider: Prostaglandiner (PG), tromboxaner (TXA) og leukotriener (LT). Hver av disse er inndelt i undergrupper, som vises med en ekstra bokstav. Hvert enkelt eikosanoid har også et nummer, som representerer antall dobbeltbindinger i molekylet (TXA2 har 2 dobbeltbindinger). Dette nummeret sier noe om hvilken fettsyre som har vært forløper, mer om dette lenger nede. Det finnes også flere typer eikosanoider, som hydroksyfettsyrer og lipoxiner, men de kommer vi ikke inn på i denne artikkelen.

Syntesen av eikosanoider styres av flere enzymer. Først må forløperfettsyren (DGLA, AA eller EPA) frigjøres fra cellemembranen. Dette styres av enzymet Fosfolipase A, som finnes i alle celler [1].

Når fettsyren er frigjort, er det to enzymer som styrer den videre syntesen, altså er det to mulige reaksjonsveier. Det første enzymet er cyclooxygenase (COX), som styrer syntesen av PG og TXA. Det andre enzymet er lipoxygenase (LOX), som styrer syntesen av LT [1, 3-5].

De ulike fettsyreforløperne gir opphav til eikosanoider med ulikt antall dobbeltbindinger. Derfor kan du se på tallet bak navnet, og utifra dette lese hvilken fettsyre som har vært forløper. Her er en kort oversikt over hvilke tall som hører til hvilke fettsyrer [1]:

De ulike eikosanoidene har ulike funksjoner i kroppen. Her er litt om de ulike typene:

  • Prostaglandiner: Har mange funksjoner. Det er fire kjente reseptorer for PGE2, som kommer fra AA. PGE2kan blant annet øke opplevelsen av smerte, endre på kroppens termostat og dermed gi feber, og øke effekten av histamin på blodårene. Prostaglandiner påvirker med andre ord kroppens inflammasjonsrespons. I tillegg regulerer prostaglandinene slimproduksjon og bikarbonatsekresjon i gastrointestinaltrakten, noe som beskytter mot syreskader som magesår. De er også med å regulere blodgjennomstrømmingen i de ulike organene [1].Aktiviteten til prostaglandinene avhenger av forholdet mellom nedbrytning og syntese. Den avhenger også av hvilke prostaglandiner som blir syntetisert. PGE3 fra EPA har en mye mindre proinflammatorisk effekt enn PGE2fra AA, noe som er med å forklare hvorfor omega-3 virker betennelsesdempende [1].Prostasyklin, PGI2, har en spesiell funksjon, som motvirker TXA2, og dermed hindrer at blodet klumper seg sammen. På samme måte vil PGI3 fra EPA også motvirke sammenklebring.
  • Tromboxaner: Har sin hovedeffekt på blodplatene. TXA2, som kommer fra AA, fremmer sammenklebring av blodplatene, og er veldig viktig for hemostase, som er kroppens måte å stanse blødninger på. TXA3 fra EPA har en mye mindre effekt enn TXA2.
  • Leukotriener: Leukotriener er de eikosanoidene som produseres ved hjelp av LOX-enzymet, og de produseres hovedsakelig i hvite blodceller (leukocytter). Som forventet er LT med å regulere immunrespons, spesielt ved allergi og betennelse [3]. LT fra AA er generelt mer proinflammatoriske enn LT fra EPA, noe som er med å forklare hvorfor omega-3 virker betennelsesdempende [1].

Hvorfor virker smertestillende medikamenter?

Smertestillende medisiner som aspirin og ibux er eksempler på en gruppe stoffer som kalles NSAID, som står for non steroidal anti-inflammatory drug. Disse medisinene fungerer ved å påvirke produksjonen av eikosanoidene, og dette skjer ved at de blokkerer aktiviteten til COX ved å binde til enzymet, og hindrer det i å binde til fettsyrene [1, 3, 4] .

På denne måten får vi blokkert syntesen av blant annet PGE2, som er med å forklare hvorfor disse medisinene virker smertedempende, febernedsettende og kan dempe betennelse.

Lave doser av disse medisinene brukes ved hjertesykdom. En reduksjon i produksjonen av TXA, vil motvirke uønsket sammenklebring av blodplater [1]. Blodplater som har fått sitt COX inaktivert, kan ikke produsere nytt, da de ikke har cellekjerne og egen proteinsyntese. Dette utgjør den blodfortynnende effekten av denne typen stoffer [3].

I store doser, kan disse medisinene ha noen negative effekter. Prostaglandinene øker som nevnt slim- og bikarbonatproduksjon i mage/tarmsystemet. En hemming av denne prosessen som følge av stort forbruk av f.eks. ibux, kan bidra til at man kan utvikle magesår som følge av syreskader [1, 3].

En hemming av COX-aktivitet kan føre til en økning av LOX-aktivitet, og dermed en økt produksjon av leukotriener. Noen prostaglandiner blokkerer LOX-aktivitet, og en reduksjon av disse vil øke leukotrienproduksjonen ytterligere. Noen personer har unormalt høy LOX-aktivitet. For disse, kan medisiner av typoen NSAID føre til en konstriksjon av bronkiolene (luftrørene i lungene), som igjen kan utløse det som kalles aspirinindusert astma [1].

Kilder til omega-3


Som nevnt øverst i artikkelen er det bare en fettsyre som regnes som essensiell innenfor omega-3-familien, og det er ALA. De lengre omega-3-fettsyrene kan lages utifra denne, da vi kan forlenge fettsyrer etter behov.

Det er imidlertid gode argumenter for at vi bør innta de lengre omega-3-fettsyrene EPA, DPA og DHA gjennom kosten, da omdanningen fra ALA har vist seg å være begrenset. Når disse fettsyrene foreligger preformet i kosten, inkorporeres de 20 ganger mer effektivt i strukturelle lipider enn dersom vi lager de selv [1].

Gode kilder til ALA er valnøtter, linfrø og de respektive oljene. ALA får vi i oss i små mengder fra stort sett all mat som inneholder flerumettet fett i større eller mindre grad. Problemet er at de fleste kildene inneholder mye større mengder av omega-6-fettsyren LA, slik at forholdsmessig er det få gode kilder til ALA.

Når det gjelder de lengre fettsyrene, EPA, DPA og DHA, er dette de såkalte marine omega-3-fettsyrene. Som kallenavnet tilsier, så finner vi dette fettet i sjømat. Disse fettsyrene produseres av krill, som igjen spises av fisken. Krill, fet fisk, og dyr som lever av fisk som f.eks. sel, er gode kilder til disse fettsyrene. Oljer som er utvunnet fra disse, som f.eks. krillolje, tran, lakseolje og selolje er gode kilder. Oppdrettsfisk får i seg mye mindre krill enn villfisk, da de fores med vegetabilsk kraftfor. Dette gjenspeiles i omega-3-innholdet i denne fisken, som er mye lavere.

Vi får også i oss litt av disse langkjedede fettsyrene fra dyr, og innholdet varierer med hva de har spist. Innmat kan være spesielt rik på disse fettsyrene, og f.eks. er hjernen bygget opp av mye DHA.

Kilder til omega-6

Omega-6-fettsyren LA, som er den essensielle fettsyren i omega-6-familien, finner vi i nært sagt all mat. Spesielt høyt innhold finner vi i vegetabilske oljer som maisolje, soyaolje og solsikkeolje, og i en del nøtter. Kornvarer bidrar også mye til omega-6-inntaket. Som hovedregel finner vi LA i vegetabilsk fett.

Når det gjelder AA, finner vi dette i animalsk mat, som følge av at dyrene har omdannet LA fra sin mat.

Hvorfor balanse mellom omega 3 og 6?

På samme måte som fettsyresammensetningen i kjøtt bestemmes av hva dyret har spist, bestemmes fettsyresammensetningen i vår kropp av hva vi har spist. Fordelingen av de ulike fettsyrene i våre cellemembraner avgjør membranens egenskaper i forhold til gjennomtrengelighet og struktur. Dette styres først og fremst av forholdet mellom mettede/umettede fettsyrer, og kolesterol spiller også en rolle her.

Et forhold mellom omega-6:omega-3 som er over 10, er betegnet som ubalansert, sammenlignet med et forhold på 2-4 som er funnet hos jeger/samler-populasjoner [1]. Dagens vestlige kosthold, som i hovedsak er basert på korn, gir oss et alt for høyt inntak av omega-6-fettsyrer, noe kan være årsak til mange sykdomstilstander.

LA og ALA bruker de samme enzymene for å omdannes til sine respektive lengre fettsyrer. Det er en konkurranse om hvem som får bruke enzymene, og derfor spiller fettsyresammensetningen i kostholdet en stor rolle [2].

De ulike forløperfettsyrene konkurrerer om å produsere sine respektive eikosanoider, siden de bruker de samme enzymene. Forholdet mellom hvilke eikosanoider som blir produsert og i hvilke mengder, avgjøres i stor grad av balansen mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet [2]. Som du ser av gjennomgangen over, er det mange gode grunner til at vi vil ha en fornuftig balanse av disse, siden de er med å regulere mange av kroppens prosesser. Eikosanoidene fra hhv. omega-3 og omega-6 påvirker disse funksjonene i ulik grad og i ulike retninger. En overproduksjon av omega-6-eikosanoider har vist seg å ha en sammenheng med mange inflammatoriske og autoimmune sykdommer, kreft og psoriasis [1]. Dette antas å være hovedårsaken til at tilskudd av omega-3 har vist så gode effekter, da det bidrar til å rette opp denne balansen i eikosanoidproduksjonen.

Oppdatering (2015): Det har lenge vært regnet som en sannhet at omega-3 virker antiinflammatorisk mens omega-6 fremmer inflammasjon. Nyere forskning indikerer derimot at både omega-3 og omega-6 har antiinflammatorisk funksjon hos mennesker. Thomas har skrevet mer om dette i følgende artikkel: Overekt, fettsyrer og inflammasjon

Oppsummering

  1. Linolsyre (omega-6) og alfalinolensyre (omega-3) utgjør de essensielle fettsyrene som vi er avhengige av å ha i kostholdet vårt
  2. Disse gir opphav for lengre fettsyrer, som har viktige funksjoner i kroppen vår
  3. Hjernen vår er bygget opp av langkjedede, flerumettede fettsyrer, og hjernens utvikling er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av essensielle fettsyrer, spesielt tidlig i livet, når hjernen utvikles raskt.
  4. Eikosanoider er hormonliknende signalstoffer som er med å regulere mange livsviktige funksjoner i alle kroppens celler.
  5. Eikosanoider syntetisert fra hhv. omega-3 og omega-6 har ulike virkninger, både i styrke og retning.
  6. Smertestillende medikamenter blokkerer eikosanoidsyntesen, og det er dette som gjør at de virker. I store doser kan disse medisinene gi ulike, uønskede effekter.
  7. De ulike forløperfettsyrene til eikosanoidene kjemper om de samme enzymene, så en god balanse mellom de ulike eikosanoidene avhenger av en god balanse mellom omega-3 og omega-6-fett i kostholdet.

Referanser

  1. Shils.M SM, Ross.A, Caballero.B, Cousins.R: Modern Nutrition, In Health And Disease,10 edn: Lippincott Williams&Wilkins; 2005.
  2. Lieberman.H.R. KRB, Prasad.C: Nutritional Neuroscience: CRC Press; 2005.
  3. Champe.P.C HRA, Ferrier.D.R: Biochemistry, 4 edn: Lippincott Williams&Wilkins; 2008.
  4. Berg.J.M. TJL, Stryer.L: Biochemistry, 6 edn: Freeman; 2007.
  5. Drevon.C BR, Bjørneboe.G: Mat og Medisin, 5 edn: Høyskoleforlaget; 2007.

28 kommentarer tilOmega-3 og Omega-6 i kostholdet

  • Tone Cecilie

    Hei
    Aller først – takker for kjempefin og nyttig blogg 🙂

    Hva tenker du/dere om fiskemel som kilde til omega3?

    • Hei, og takk for det!

      Fiskemel har jeg aldri tatt stilling til, men utifra det jeg finner om næringsinnhold så inneholder melet 2,5g omega-3 per 100g mel. Til sammenligning inneholder selolje nesten 20g omega-3 per 100g.

      Fiskemelet ser ut til å inneholde en del vitaminer og mineraler, men personlig ville jeg nok heller foretrukket å få disse gjennom å spise fisk, og bruke selolje som omega-3-tilskudd.

  • Jeg har valgt å bruke Nuclomega – som er det eneste «pulverbaserte» omegaproduktet som jeg har funnet i Norge.

    Det er laget av torskemelke og inneholder hele torskens dna.

    Mattilsynet har jo gått ut å advart mot oljebaserte omega-produkter pga innholdet av transfett.

    http://www.mattilsynet.no/regelverksutvikling/vkm_riskovurderinger/mat/vurdering_av_eventuell_helsefare_ved_inntak_av_harske_marine_oljer_96244

    • Det stod ingenting om transfett i den linken du la ved. Det stod derimot en del om harskning, som fører til oksiderte fettsyrer. Dette er en god grunn til å velge flytende tilskudd fremfor kapsler, da du lett vil kjenne på lukten/smaken om noe er galt.
      Du bør også oppbevare disse tilskuddene kaldt og mørkt, som i kjøleskapet, da dette gir de beste forholdene for å unngå harskning.

      Som mattilsynet skriver i sin artikkel, så er det ikke gjort noen studier på effekten av harskningsprodukter fra marine oljer på menneskers helse. I alle studiene som er gjort til nå er det brukt planteoljer, og ingen av studiene har sett på langtidseffekten.

      Jeg ser ingen argumenter for å ikke anbefale marine oljer som omega-3-tilskudd, men folk bør selvfølgelig følge med på smak/lukt for å avdekke eventuell harskning!

  • Tor

    Hei,

    Brian Peskin er kanskje den som har gått aller hardest ut mot fiskeoljer, og direkte advarer mot dem basert på den forskningen han viser til.
    http://www.brianpeskin.com/BP.com/reports/CAMB-Fish-Oil-Fallacies-Report.pdf

    Ikke alltid så enkelt å vite hva man skal tro på.. 😉

  • I disse lavkarbotider er det mange som erstatter høykarbomel med nøtter og frø. Jeg unngår mye korn og mel pga at magen ikke tåler det, og har lagd mye knekkebrød av frø som solsikkekjerner, sesamfrø bl.a, som er rikt på omega 6. I tillegg bruker jeg peanøttmel i havregrøten, og hvis jeg lager pizzabunn/brød ect. så blir det mye frø og nøtter (mye mandler – men det er mest omega 9 eller?). Bruker enten rapsolje til steking eller FryLight 1 kcal (som riktignok er solsikkeolje, men minimale mengder). Kanskje det blir litt mye omega 6 i løpet av en dag når man plutselig lar frø utgjøre en del av kostholdet hver dag. Hva tenker du om det? Jeg vet ingenting om hvilke mengder det er snakk om i disse frøene, i forhold til hvor skreiv balansen mellom omega 6 og omega 3 er. Og jeg har ikke sjekket de andre matvarene jeg bruker hvilken fettkilde de har brukt (f.eks makrell i tomat, kaviar og annet bearbeidet mat). Spiser laks en dag i uka, makrell i tomat 2-3 dager i uka og tar kapsler 1-2 dager i uka (for tiden). 🙂

    • Vegard

      Mennesket er nok ikke frøetere, og et høyt forbruk av frø kan nok også by på problemer. Likevel tror jeg ikke det er noe problem å spise nøtter og frø i moderate mengder. Mesteparten av fettet i disse er enumettet, og det er også en del protein i disse matvarene. I tillegg er de gode kilder til mineraler.

      Solsikkekjerner bør du ikke spise for mye av, da de inneholder en del av tungmetallet kadmium, men av og til vil ikke være noe problem. Mandelmel og kokosmel er veldig fint til baking, og om du tåler havregryn er dette veldig fint til å erstatte mel i pizzabunner. Havre er nok det desidert minst problematiske kornslaget!

      Til steking vil jeg foretrekke mest mulig mettet fett, siden dette er mer varmestabilt enn umettet. Derfor steker jeg alltid i meierismør, og kokosolje er et annet godt alternativ.

      De matvarene som har brukt palmeolje (sterkt bearbeidet) pleier å klassifisere dette som vegetabilsk fett. En annen populær olje å bruke i ferdigmat er soyaolje. Dersom det er brukt f.eks. raps eller olivenolje vil dette stå på ingredienslisten, for dette er noe produsentene er opptatt av å opplyse om. Som eksempel kan jeg nevne at Mills sin majones er laget på soyaolje, mens kavli sin er laget på raps (og er også billigere).

      Selv tar jeg tilskudd av selolje de fleste dagene 🙂

  • Vegard Holum

    Meget bra artikkel, kun tre detaljer jeg la merke til som kan justeres.

    1. I tillegg til i øyet, hjernen og sentralnervesystemet finner vi omega-3-fettsyrer i alle kroppens cellemembraner. Fettsyresammensetningen i denne er viktig for cellens funksjon.

    2. De langlenkede omega-3-fettsyrene lages vel ikke av krill, men av de algene som krillen spiser.

    3. Når det gjelder å optimalisere forholdet mellom omega-6 og omega-3 nevner du tran som et hensiktsmessig tiltak. Jeg er ikke helt enig dette da tran inneholder EPA og DHA i et forhold på 3:2. Det har vist seg å være bedre å bruke oljer som inneholder mest mulig EPA, dette er basert på forskning av David Horrobin og Malcolm Peet. De kom frem til det som kalles «hjernens fettsyreparadoks»:

    Ettersom DHA er den vanligste flerumettede fettsyren i hjernen (og i øyet), trodde man først at man skulle få den beste effekten dersom man ga oljer som inneholdt mer DHA enn EPA. Studier på depresjon og schizofreni, ADHD, dysleksi og obesitas (fedme) har vist at det er tvert om, høyt innhold av EPA er det viktigste. Det er dette som er hjernens fettsyreparadoks. Forklaringen er at det ikke bare er minsket danning av DHA og AA (Arachidonsyre) som ligger bak mangelen, men at det løsner for mye av disse fettsyrene fra cellemembranen. Studier viser at EPA forhindrer at DHA og AA løsner fra cellemembranen, samtidig som EPA omvandles til DHA. EPA er en «funksjonell fettsyre» og fungerer som en signalsubstans i den samhandling som foregår mellom cellene i hjernens ulike sentre. EPA ligger dessuten før DHA i nedbrytningsforløpet av omega-3, hvilket betyr at EPA lett kan omdannes til DHA når behovet oppstår. Videre er det viktig at rikelig nærvær av EPA forhindrer enzymet PLA2 å løsne DHA og AA fra fosfolipidene, noe som ellers regelmessig finner sted og er vanskelig å forhindre.

    Jeg vil for øvrig anbefale Olle Haglunds bok «Omega-3-revolutionen» som kan bestilles direkte fra forfatteren på e-postadressen olle@medhag.com Prisen er 200,- og det er den verdt 🙂 Her er det samlet det aller meste av relevant forskning på omega-3 og de fleste sykdomstilstander som er knyttet til dette.

    • Takk for gode innspill Vegard!

      1. Det stemmer at omega-3-fettsyrene finnes i alle kroppens celler, noe som burde vært presisert bedre i artikkelen.

      2. Det kan stemme at fettsyrene dannes av algene og ikke av krill. Poenget jeg ville ha frem var at det ikke er fisken som danner disse fettsyrene, og at det derfor spiller en rolle hva fisken spiser 🙂

      3. Tran vil være bedre enn ingenting, spesielt for balansen mellom omega-3 og omega-6. Når det gjelder balansen mellom de ulike omega-3-fettsyrene vil andre tilskudd være bedre, og de har heller ikke et høyt innhold av A-vitamin sånn som tran har.

  • Takk for en grundig og lærerik artikkel!

  • Helene

    Hei Vegard! Med tanke på omega-3/-6-balansen, om jeg spiser ett måltid for dagen som inneholder kornprodukter, og de resterende måltidene ikke inneholder mye omega-6, burde jeg da ta tilskuddet av omega-3 til dette måltidet? Antar at det betyr noe med balansen i hvert måltid, og ikke bare totalinntaket på en dag?

  • […] forøvrig Vegard Lysnes innlegg om omega 3 hos Frisk og Funksjonell for flere detaljer om dette temaet. Share this:TwitterFacebookPinterestLik dette:LikeBe the first […]

  • Siv

    Hei. Jeg hadde veldig mange sår på kroppen som ikke ville gro men da jeg begynte med Solaray Ultra Omega 3-6-9 så gikk det to uker og sårene lukket seg og grodde fint. Siden det har jeg aldri turt å la være ta de. Har tatt to kapsler hver dag i 15 år. Når jeg nå leser at jeg ikke skal ha omega 6 blir jeg forvirret for disse kapslene har forbedret livet mitt så velidg. Hva synes du om innholdet i kapslene? Virker de å være riktig balansert?

    Det står at fiskeoljen er utvunnet fra fet dypvannsfisk og har et høyt innhold av omega 3. Og at 1 kapsel inneholder 44 mg Boragofrøolje, 400 mg Fiskeolje og 400 mg Linfrøolje som gir : 200 mg Mettde fettsyrer, 228 mg Enumettede fettsyrer hvorav Omega 9 er 116 mg, Flerumettede fettsyrer 689 mg hvorav Omega 3 er 340 mg. – EPA 72 mg, -DHA 48 mg hvorav Omega 6 er 300 mg. – GLA 76 mg. 6,5 mg d-alfta-tokoferol (naturlig E-vitamin) (54% av ref. verdi)

    Med vennlig hilsen Siv

    • Kjenner ikke til produktet, men fordelingen mellom omega-3 og omega-6 er hvertfall bra. Det kommer litt an på hvordan du spiser ellers, men om du har redusert på de største kildene til omega-6 ellers så skal du ikke se bort i fra at fettsyrebalansen din er rimelig bra!

  • […] Lysne, V. (2012). Omega-3 og omega-6 i kostholdet. Frisk og Funksjonell. Retrived form http://www.friskogfunksjonell.no/omega-3-og-omega-6-i-kostholdet/ […]

  • B.S

    Hei Vegard!

    Flott artikel! Har et spørsmål til deg, Om man kutter en kapsel med tran/omega3 i to, og innholdet er en seig masse. Altså stivnet. Vil ikke dette si at det er harskt? eller er det tilsettninger som kan være årsaken til dette? Lukten er på grensen, men vanskelig å si. Dette ville jo aldri skjedd et flytende tilskudd tenker jeg.

    Ser av kommentaren over her en link til en artikkel om testing av fettsyrebalansen. Er slike tester til å stole på? Og hva med intoleranser/allergitester som sendes til USA for å teste ulike antistoffer. Har du noen erfaringer med dette?

    Ha en ellers god jul! =)

  • Hei.

    Flerumettede fettsyrer skal ikke være av fast konsistens i romtemperatur. Har du oppbevart kapslene kaldt? I såfall kan du teste om konsistensen endrer seg om du legger en kapsel i romtemperatur en stund før du deler den. I utgangspunktet vil jeg anbefale flytende om man først skal ta omega-3-tilskudd.

    Jeg er skeptisk til disse testene av fettsyrebalansen. Disse måler sammensetningen av ulike fettsyrer i cellemembranen til de røde blodcellene, og de som gjennomfører disse testene kommer ofte med råd om både kosthold og kosttilskudd på bakgrunn av disse. Jeg har flere ankepunkter mot dette. For det første er det ingen holdepunkter for å anbefale en gitt sammensetning over en annen. For det andre trenger ikke sammensetningen å reflektere kostholdet. For det tredje kan sammensetningen i ulike celletyper være helt forskjellig fra hverandre.

    Disse allergi/intoleranse-testene du nevner vil jeg anta er såkalte IgG-paneler. Klinisk er disse regnet som rimelig ubrukelige ettersom de er svært lite nøyaktige. De slår ofte ut på en lang rekke matvarer, noe som fører til at man kutter ut veldig mye fra kostholdet. Problemet er at mesteparten av matvarene de gir utslag på er mat man tåler helt fint. Ofte slår de gjerne ut på mat som du spiser mye av.til vanlig.
    Det er klart at dersom man kutter ut haugevis med matvarer fra kostholdet så kan man også risikere å kutte ut den ene matvaren som faktisk var et problem. I tillegg er det en massiv placeboeffekt ved å få et slikt resultat og deretter gjennomføre en stor endring. Dette forklarer nok hvorfor mange har positive erfaringer med slike tester. Men, jeg ville likevel ikke anbefalt dem, da det å kutte ut så mye fra kostholdet er en unødvendig belastning og gjerne kan medføre andre problemer på sikt.

    God jul til deg også!

  • tinytower

    hvis innholder er stivt så vil jeg tro du har hatt kapslene inne i et kjøleskap og de vil da få hvite klumper og bli mer seigt, men etter litt tid i romtemperatur skal det ikke hvære stort problem,

    det sies at man skal ha like mye omega 3 som omega 6 i kostholdet, grunnen for at det ikke er sundt å ha omega 6 lenger er for man får allerede for mye av omega 6 gjennom et normaldt kosthold (planteoljer inneholder mye omega 6) og derfor blir nivået av omega 6 såpass mye at det ikke er nødvendig å ha mer gjennom kapsler.

  • […] Omega-3 og Omega-6 i kostholdet | Frisk og FunksjonellDet snakkes mye om balansen mellom omega-3 og omega-6. I denne artikkelen vil jeg ta for meg disse fettsyrene, deres funksjoner i kroppen, og hvorfor det er så … […]

  • M

    Paracetamol klassifiseres vel ikke som NSAIDS?
    NSAIDS virker på COX, paracetamol direkte på hypothalmus og glutation.

  • Audun

    Det skrives i artikkelen: «Det er imidlertid gode argumenter for at vi bør innta de lengre omega-3-fettsyrene EPA, DPA og DHA gjennom kosten, da omdanningen fra ALA har vist seg å være begrenset.»

    Udo Erasmus skriver på sine nettsider at forskningen på omdanning av ALA til DHA har ikke vært gjort for hjernen, ettersom svært få vil være villige til å gjennomføre en hjernebiopsi.
    Kilde: http://udoerasmus.com/articles/udo/good-fish-oils-not-enough.htm

    Er ikke dette ganske relevant i forhold til omdanningen fra ALA, og at omdanningen som er bevist nødvendigvis ikke gir et komplett bilde av omdanningen?

  • Anders

    Hei

    Noen efaring/anbefaling rundt zinzino balance oil og test her??

  • […] Optimalt kosthold: Omega-3 fettsyrer NIFES: Omega-3-fettsyrer Matportalen: Essensielle fettsyrer Frisk og funksjonell: Omega-3 og omega-6 i kostholdet LHL anbefaler […]

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.