Minikurs i lipoproteiner

Dette er et gjesteinnlegg fra lege og forsker Espen Rostrup.

Det snakkes mye om kolesterol, ofte i sammenheng med risikoen for hjertesykdom. Er det så enkelt som at et høyt totalkolesterol betyr en økt risiko, eller er det mer komplisert enn som så? Espen gir oss en grundig innføring i de ulike lipoproteinenes funksjoner og hva de har å si for risikoen for sykdom!

Lipider, så som kolesterol og triglycerider, er ikke vannløselige og må derfor transporteres rundt i blodet ved hjelp av såkalte lipoproteiner. Disse frakter lipidene til forskjellig vev hvor de brukes som energi, til fettlagring, i hormonproduksjon eller til produksjon av galle. Kolesterol er også en viktig bestanddel av celleveggen i alle kroppens celler. Lipoproteinene inneholder en kjerne av forskjellige fettyper (avhengig av hvilken type lipoprotein) som er omgitt av såkalte fosfolipider og apolipoproteiner.

Lipoproteiner

Oppbyggingen av et lipoprotein, her LDL

Det finnes fem hovedtyper av lipoproteiner, som hver har forskjellige funksjoner:

Kylomikroner: Store molekyler som har som funksjon å transportere ernæringsfett fra tarm til vev og lever

VLDL ( Very low density lipoprotein): Frakter triglycerider og litt kolesterol rundt i kroppen

IDL (Intermediate density lipoprotein)  Frakter kolesterol og triglycerider

LDL (Low density lipoprotein): Frakter i hovedsak kolesterol. LDL er viktige for reguleringen av kolesterolmetabolismen i kroppen, noe som har vært demonstrert i mange studier. Defekter i såkalt LDL-reseptor, den reseptoren som binder LDL til de cellene hvor kolesterol skal fraktes til, gir høye nivåer av LDL-kolesterol i blodet.

HDL (High density lipoprotein): Frakter kolesterol som er i overskudd vekk fra vevet, og virker i samspill med de andre lipoproteinene. HDL driver med såkalt revers kolesteroltransport.

Apolipoproteiner

Lipoproteinene har igjen såkalte apolipoproteiner på overflaten som bl.a. fungerer som signal til andre celler. De mest relevante apolipoproteinene er Apo-A1 og Apo-B. 
Apo-A1 er den viktigste proteinkomponenten i HDL-partiklene og er vesentlig for dannelsen av disse. Lave verdier er forbundet med økt risiko for hjertesykdom.
 Apo-B er proteinkomponenten i LDL og utrykk for det totale antall VLDL- og LDL-partikler. Fastende gir nivået av apo-B inntrykk av antall LDL-partikler og er ikke påvirket av om partiklene er fulle av kolesterol eller små og tette.

Måling av blodlipidene og sykdomsrisiko

Når vi måler lipider i blod er det vanligste å måle totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglycerider – og prøvene bør helst tas fastende. Hvis mulig bør man også måle apolipoprotein B og A1 da dette gir et ennå mer komplett bilde og sier noe om antall partikler. Mange LDL-partikler, uttrykt gjennom høye nivåer av apo-B, er assosiert med høye triglycerider og lav HDL-kolesterol, men uten at total kolesterol eller LDL-kolesterol er noe særlig endret. Med andre ord; to like totalkolesterol-verdier eller verdier av LDL-kolesterol kan være forbundet med forskjellig risiko. I en stor undersøkelse som undersøkte betydningen av forskjellige risikofaktorer for hjerte- karsykdom, ble brøken Apo-B/Apo-A1 funnet å være den sterkeste risikoparameteren av alle de som ble undersøkt (1).

Uten at dette ennå har blitt viet veldig stor oppmerksomhet i dagligdags medisin, har man imidlertid også sett at ikke bare nivåene av kolesterol i de forskjellige lipoproteinene spiller en rolle. Også størrelsen og tettheten er viktig i forhold til utviklingen av hjerte- karsykdom. Små tette LDL-partikler øker risiko for sykdom, mens store løse LDL-partikler gir liten risiko. Ved hjelp av spesielle metoder (NMR) kan man bestemme den gjennomsnittlige diameteren. Gjennomsnittlig diameter på LDL-partiklene ≤ 25,64 nm gir eksempelvis en 3,6 ganger økt risiko for koronar hjertesykdom sammenlignet med den tredjedelen som har størst LDL-partikler (≥ 26,05 nm)(2).

Små, tette LDL-partikler er også assosiert med høye triglycerider og lav HDL, ofte kalt aterogen dyslipidemi. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom nivået av kolesterol eller LDL-kolesterol og størrelsen på LDL-partiklene. En annen interessant observasjon er også at dersom man har større LDL-partikler, dvs. > 25,64 nm, er ikke lenger Apo-B eller kolesterol en like vesentlig risikofaktor for hjertesykdom.

Risiko for hjertesykdom ved ulike størrelser av LDL

Hos personer innlagt med mistenkt hjertesykdom gir funn av små tette LDL-partikler større risiko for å finner innsnevringer på kransårene ved hjertekateterisering (3) . Videre fant man i en større kohort-studie med over 25.000 personer at koronar hjertesykdom var mer assosiert med antall LDL-partikler enn med LDL-kolesterol,- og  jo mindre LDL-partikler man hadde,  jo større var risiko for sykdom (4). Det gjenstår ennå å se om disse målingene har noen relevans i vanlige undersøkelser for å vurdere risiko. Ikke alle studier viser at de gir noen tilleggsinformasjon utover kolesterol, lipoproteiner og apolipoproteiner, når disse vurderes samlet. De er imidlertid svært interessante når man skal studere årsaken til hvorfor dyslipidemi gir økt risiko for hjertesykdom og hvordan kosthold kan påvirke denne risikoen.

Det finnes to hovedmønstre når det gjelder fordeling av blodlipidene:

LDL Pattern A: en betegnelse for et mønster med større LDL-partikler og lav risiko for hjerte- karsykdom. Dette er også assosiert med høy HDL og lave triglyserider.

LDL-pattern B: en betegnelse for et mønster med små tette LDL-partikler og økt risiko for hjerte-karsykdom. Ofte assosiert med lav HDL og høye triglyserider.

 

Referanser:
  1. Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S, Dans T, Avezum A, Lanas F, et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet. 2004;364(9438):937-952.
  2. Lamarche B, Tchernof A, Moorjani S, Cantin B, Dagenais GR, Lupien PJ, et al. Small, dense low-density lipoprotein particles as a predictor of the risk of ischemic heart disease in men. Prospective results from the Québec Cardiovascular Study. Circulation. 1997 Jan. 7;95(1):69-75.
  3. Toft-Petersen AP, Tilsted HH, Aarøe J, Rasmussen K, Christensen T, Griffin BA, et al. Small dense LDL particles–a predictor of coronary artery disease evaluated by invasive and CT-based techniques: a case-control study. Lipids in Health and Disease 2010 9:118. 2011;10:21.
  4. Harchaoui El K, van der Steeg WA, Stroes ESG, Kuivenhoven JA, Otvos JD, Wareham NJ, et al. Value of low-density lipoprotein particle number and size as predictors of coronary artery disease in apparently healthy men and women: the EPIC-Norfolk Prospective Population Study. J Am Coll Cardiol. 2007 Feb. 6;49(5):547-553.

5 comments to Minikurs i lipoproteiner

  • Asbjørn

    Takk for fin artikkel!

    Har et par spørsmål knyttet til lavkarbokosthold, vektnedgang og kolesterol-profiler.

    1) Det har opp til flere ganger blitt hevdet i norske media at 20-25% av de som begynner på et lavkarbokosthold, naturlig nok da med økt inntak av fett, vil ende opp med solid forhøyet/forverret lipid-profil. Dr William Davies («Track your plaque»-fyren) hevder at de som har en spesiell genetisk egenskap for Apo E4 (http://en.wikipedia.org/wiki/Apolipoprotein_E), vil få forverret sine lipid-profiler av fettrik kost. Kan det være en direkte sammenheng mellom disse påstandene, og er det overbevisende kliniske studier som backer dem opp?

    2) Dr William Davies hevder også at i en fase med lavkarbo vektnedgang vil lipid-profilene midlertidig forverre seg, før de normaliseres. I tilfelle fettlever synes dette på sett og vis logisk, levra benytter en periode med fettrikt energiunderskudd i kroppen til å kverne ut triglyserider og kvitte seg med fettet. Problemet er bare: Viser ikke de fleste studier en relativt jevn forbedring av lipid-profilene ved vektnedgang? Eller?

    • Vegard

      1.Såvidt meg bekjent finnes det ikke gode studier som viser noen negativ effekt på kolesterolet av å spise mye fett. Derimot viser de fleste studiene jeg har sett på en forbedring i fordelingen av blodlipidene i lavkarbogruppen sammenlignet med lavfettgruppen, selv om vektnedgangen er den samme.
      Et godt eksempel på dette er studien fra Shai et al fra 2008. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa0708681#t=articleMethods

      Her var det riktignok en forskjell i vektnedgang, men ratioen mellom total:HDL-kolesterol sank både i vektnedgangsfasen og i stabiliseringsfasen, og lavkarbogruppen hadde signifikant bedre resultater.

      Jeg har også hørt om tilfeller der kolesterolet har økt voldsomt på lavkarbo, så det er garantert individuelle forskjeller. Dette er riktignok folk som har spist lavkarbo på eget initiativ, så hva kostholdet har inneholdt vet jeg ingenting om.

      2.
      I en periode der man går mye ned i vekt er det ikke uvanlig at kolesterolet øker. Dette skjer fordi at fettcellene, når de frigir fettsyrer som skal forbrennes, også frigir en del kolesterol. Dersom man går ned mye i vekt på kort tid og måler kolesterolet i denne perioden, vil det sannsynligvis være forhøyet.

      Totalt sett vil man nok stort sett se en forbedring av blodlipidene ved vektnedgang, men det trenger ikke å være tilfelle underveis. Jeg har hørt teorier om at dette er en av grunnene til at mange opplever såkalte platåer i slankingen. Kroppen trenger litt tid på å balansere ut slike ting før vektnedgangen fortsetter. Men dette er, som sagt, bare teorier, og jeg har ikke sett noe forskning på dette.

  • Egil

    Lærerik artikkel!

    Fikk akkurat målt noen verdier (blod fra finger) hos et treningssenter i USA og de viser at TC = 181 mg/dL, HDL = 31 mg/dL, LDL = 124 mg/dL og Triglycerides = 130 mg/dL. TC/HDL blir dermed veldig høyt, samtidig som Triglyseridnivået er under det anbefalte nivået på 149.

    Hvordan kan jeg tolke disse resultatene. Ut fra det jeg leser her er jeg ikke nødvendigvis i faresonen, selv om TC/HDL = 5,9. Jeg ble anbefalt å trappe ned på mettet fett, men jeg er ikke sikker på at det er den riktige veien å gå.

    Trener styrke flere ganger i uken, har gått ned ca. 4kg de siste 3 ukene, spiser ofte fet fisk og tar omega-3 tilskudd 2 ganger daglig.

    • Du har litt høy LDL og lav HDL. Triglyseridene er innenfor, men kunne nok vært enda lavere. Totalkolesterolet ditt er rundt 4,7, noe som er helt fint.

      For å kunne si noe om hvilke endringer du kan/bør gjøre i kostholdet ditt må man vite noe om hvordan du spiser en vanlig dag. Det at du har gått ned i vekt den siste tiden kan også ha ført til en midlertidig kolesteroløkning, da kolesterol frigjøres fra fettcellene sammen med fettsyrene du har forbrent.

      Tok du prøvene fastende? Det du har spist/gjort i perioden før prøven spiller en del inn på prøveresultatene. Så om prøvene var tatt på ettermiddag, rett etter frokost/lunsj eller lignende, så ville jeg hvertfall få tatt noen fastende prøver før jeg konkluderte med noe som helst :)

  • Hei, takk for fin artikkel! jeg har påvist forhøyet verdi av Lp(a) noe man mener er en av årsakene til at jeg fikk et hjerteinfarkt i en alder av 48 år. Totalkolestrolet mitt var på den tiden 4,3. Jeg har gått på Lipitor siden hjerteinfarktet og har nå et totalkolestrol på 1,8. Dette her negative bivirkninger for meg, ogjeg lurer på hvordan jeg kan få min fastlege til å utrede meg skikkelig på blodverdiene

Legg inn en kommentar