Et skikkelig belte kan gi deg noen titalls kg på maksløft i knebøy og markløft. Det kan også gjøre løft med vekter over 80% raskere, mer stabile og effektive. Det er mange myter om hva et belte skal gjøre og hvordan det virker, og jeg håper å avlive noen av dem her uten å skape for mange nye. 
Det nærmer seg påske, og det er på tide å børste støv av påskeegget. Butikkene har priskrig på smågodt, og sjokolade har aldri vært billigere. Men hvilken innvirkning har egentlig denne høytiden på helsen vår? Er det lov å kose seg litt ekstra? 
I 2005 publiserte epidemiologen John Ioannidis en meningsartikkel med tittelen «Why most research findings are false» (1), hvor han argumenterer for hvorfor mange konklusjoner fra forskning rett og slett viser seg å være feil. Han setter blant annet søkelyset på den allmenne oppfatningen om at et forskningsresultat kan bedømmes ene og alene basert på p-verdien, som sier noe om hvor sannsynlig et resultat er med de forutsetningene man hadde på forhånd. Er p-verdien lav nok, sier vi at resultatet er statistisk signifikant, og dermed tror vi også at resultatet er til å stole på og sier noe om virkeligheten. Men er det egentlig det? 
Proteiner er et hovednæringsstoffene som blir mest diskutert både før og etter trening og tilskrives allskens effekter, deriblant prestasjonsfremming. Generelt har protein en rekke funksjoner i kroppen, og i tillegg til å være en sentral byggestein fungerer proteiner som enzymer (katalyserer kjemiske reaksjoner) og bidrar til transport og lagring (eksempelvis oksygen og jern, henholdsvis). I tillegg er det en viktig bestanddel av hormoner som utøver signalisering og setter i gang ulike cellulære funksjoner. Under aktivitet vil visse typer proteiner (aktin og myosin) få musklene våre til å trekke seg sammen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva den metabolske rollen til proteiner er i forbindelse med ulike typer fysisk aktivitet. 
Forebygging og behandling av psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og lærevansker, er svært viktig i dagens samfunn. For å kunne behandle psykiske lidelser trenger vi en forståelse for hvordan disse oppstår. Epidemiologiske studier indikerer at over 25% av alle psykiske lidelser kan predikeres av tidlig livsstress. Dette gjelder også nesten 50% av alle psykiske lidelser hos barn (1). Man vet at hjernen gjennomgår en viktig modningsprosess både før og etter fødselen, og stress som utløses i denne perioden kan føre til varige endringer i hjernens utvikling og funksjon. Stress kan defineres som enhver stimuli som antyder en trussel til kroppslig homeostase. Dette har jeg skrevet i detalj om i artikkelen om stressrespons. I denne artikkelen vil jeg forklare noen av de viktigste basale mekanismene som forklarer linken mellom påkjenninger tidlig i livet, og senere psykiske lidelser. 
Aspartam er et kunstig søtstoff som benyttes som erstatning for sukker, spesielt i drikkevarer og som oftest i kombinasjon med andre søtstoffer som Acesulfam K. Ikke alle er overbevist om at aspartam er et helsemessig godt valg, og om man skulle tro alt som skrives i media og på internett kan det fort virke som om det verserer en stor uenighet rundt dette søtstoffet. Men er ekspertene egentlig så uenige? 
Noen pasienter har problemer med å få i seg tilstrekkelig energi ved å følge standard nøkkelrådskost. Disse kan i første omgang forsøke energi- og næringstett kost, men av og til er ikke dette heller tilstrekkelig. En utfordring kan være å få i seg store nok mengder mat til å dekke energibehovene, og da er neste alternativ ekstra energitett kost, som inneholder 40-50 % av energien/kaloriene fra fett og 20 % fra proteiner. Fordelingen er altså ulik standardkosten, og dette gjør porsjonene er mindre. Det er også lagt opp til flere mellommåltider. Kosten skal i utgangspunktet kun brukes i en kort periode. 
Aterosklerose er en progressiv sykdom og betennelsestilstand som oppstår i mellomstore og store arterier og manifisterer seg som ateromatøst plakk på den indre overflaten av arterieveggene. Ateriosklerose, som ofte forvekskles med aterosklerose er et generelt begrep som refererer til blodårer uansett størrelse. Samlet er dette vaskulære sykdommer som til sammen forårsaker 50% av all død i USA og Europa. 2/3-deler av disse skyldes okklusjon av koronararteriene som omkranser hjertet. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for en av de store og hyppig debatterte folkesykdommene i den vestlige verden. 
Fysisk aktivtet er grunnleggende for å oppnå god helse og å redusere risikoen for livsstilsykdommer. Tidligere har fysiskt aktivitet vært nødvendig for å skaffe mat og husly. Når huslyet er permanent og byttedyrene ligger ferdig oppdelt i butikken vi ruller til på fossilt brennstoff er behovet for å bevege seg for bevegelsens skyld en relativt ny situasjon vi befinner oss i. Aktivitet har således fått verdi i seg selv – bevegelse for å opprettholde god funksjon og god helse. 
Man kan finne masse informasjon på internett helt gratis. Fordelen med dette er at det er raskt og effektivt, men samtidig har man ingen garanti for at kvaliteten på det man leser er god. Hvem som helst kan nemlig publisere hva som helst på internett, og derfor er det viktig å være ekstra kildekritisk når man benytter seg av blogger og lignende som informasjonskilde. Disse gjennomgår nemlig ikke den samme kvalitetskontrollen som inngår i publikasjonsprosessen vitenskapelige artikler må gjennom før de publiseres. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||