Aspartam, acesulfam k, syklamat, sukralose. Kunstige søtstoffer er blant de mest omtalte tilsetningsstoffene, og mange er redd for hvilke effekter disse har på kroppen. Vi har flere forskjellige søtstoffer, både kunstige og naturlige, og her kommer en gjennomgang av de vanligste.
Tilbake til artikkelserien om tilsetningsstoffer
Hva er søtstoffer og hvorfor brukes de?
Søtstoffer er tilsetningsstoffer som brukes som erstatning for sukker, og dermed bidrar til å redusere kostholdets innhold av sukker. Ifølge rapporten Utviklingen i Norsk Kosthold 2011 får nordmenn i gjennomsnitt i seg 13% av energien fra tilsatt sukker. Det absolutte sukkerforbruket har imidlertid sunket fra 120 g/dag år 2000 til 95 g/dag i 2011. En av faktorene som har bidratt til dette er at brus og saft med kunstig søtning har blitt mer populære.
Vi skiller mellom intense søtstoffer, som har kraftig søtsmak og derfor kan brukes i små mengder, og sukkeralkoholer som søter omtrent like mye som sukker og derfor brukes i større mengder. Hvilke søtstoffer som brukes avhenger av hvilke av sukkerets egenskaper vi ønsker å erstatte. I drikkevarer vil det for eksempel være greit å bruke intense søtstoffer, siden det lar seg gjøre å bruke små mengder søtstoff som fordeler seg jevnt. I matvarer der sukkerets masse er en del av produktet er det mer naturlig å bruke sukkeralkoholer, siden man da bruker omtrent samme mengde som sukker. Det vil også være vanskelig å fordele veldig små mengder søtstoff i en fast masse.
Intense søtstoffer:
E-nr | Navn | Søtningsevne i forhold til sukker |
E 950 | Acesulfam K | 130-200 x |
E 951 | Aspartam | 200 x |
E 952 | Cyklamat | 25-30 x |
E 954 | Sakkarin | 300 x |
E 955 | Sukralose | 600 x |
E 957 | Taumatin | 2000-3000 x |
E 959 | Neohesperidin DC | 1000-1800 x |
E 960 | Steviolglykosid | 250-300 x |
Sukkeralkoholer:
E-nr | Navn | Søtningsevne i forhold til sukker |
E 429 | Sorbitol | 0,5-0,7 x |
E 421 | Mannitol | 0,7 x |
E 953 | Isomalt | 0,5 x |
E 965 | Maltitol | 0,9 x |
E 966 | Laktitol | 0,5 x |
E 967 | Xylitol | 1 x |
E 968 | Erythritol | 0,7 x |
De ulike søtstoffene
Her kommer litt informasjon om de vanligste søtstoffene, hvor vi finner dem, risikovurderinger og hvor bekymret du bør være. Av hensyn til lengden på artikkelen vil det bare være utfyllende informasjon om aspartam, acesulfam k, sukralose, sukkeralkoholer og stevia.
Aspartam
Aspartam er et kunstig søtningsstoff som ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1965. Søtstoffet er 200 ganger søtere enn sukker, og har etterhvert blitt et veldig populært søtstoff, spesielt i drikkevarer. Kjemisk består aspartam av aminosyrene aspartat (40%) og fenylalanin (50%) samt metanol (10%). Når aspartamen kommer ned i tarmen blir det brutt ned til disse tre bestanddelene og absorbert.
Ved lagring av matvarer som inneholder aspartam over lengre tid kan aspartamen omdannes til et stoff som heter diketopiperazin (DKP). Ved inntak brytes DKP ned til de samme bestanddelene som aspartam, og metaboliseres på samme måte.
ADI (Akseptabelt Daglig Inntak) for aspartam er satt til 40 mg/kg kroppsvekt. Siden aspartam er 200 ganger søtere enn sukker, brukes det også 200 ganger så lite av det. En halvliter lettbrus vil derfor inneholde ca 0,25 gram aspartam, og ADI-verdien tilsvarer dermed et inntak på 0,8 dL/kg kroppsvekt. Tar vi med at det er brukt en sikkerhetsfaktor på 100 opp til NOAEL, så kan vi tenke oss at vi kan gange ADI med 100, og fremdeles er det ikke påvist negative helseeffekter.
EFSA har gjort løpende revurderinger av sikkerheten ved bruk av aspartam, og har foreløpig ikke funnet grunn til å endre på den gjeldende ADI-verdien. Tilsetningsstoffet ble senest vurdert i 2006, 2009 og 2010. I utgangspunktet skulle aspartam revurderes nå i 2012, som et ledd i et større revurderingsprogram av alle godkjente tilsetningsstoffer, som skal være ferdig i 2020. EFSA sin ekspertgruppe kom imidlertid frem til at det per i dag er for lite forskning på eventuelle effekter av omdanningsproduktet DKP, og utsatte revurderingen i påvente av mer forskning på dette. Forskningen på aspartam gav ikke grunn til å endre på ADI.
Mattilsynet støtter seg til EFSA sine vurderinger, og ADI i Norge er derfor den samme som i Europa.
Mange er redde fordi aspartam inneholder metanol, men ved ADI vil man oppnå en konsentrasjon på 4 mg/kg, og metanol er ikke toksisk for mennesker før dosene kommer opp i 200-500 mg/kg, og har vist seg dødelig i doser over 3 g/kg. Det bør også nevnes at denne konsentrasjonen forutsetter at all aspartamen kommer samtidig, noe som er veldig lite realistisk.
8. januar 2013 kom EFSA med en pressemelding om at de har fullført reevalueringen av Aspartam, og har kommet med et førsteutkast som sendes ut på høring. Inntil 15.februar kunne alle komme med innspill, og 9.april 2013 publiserte de alle presentasjonene som ble holdt når de arrangerte et offentlig møte. Etter dette møtet, ble den endelige uttalelsen utsatt til November 2013, for å kunne ta hensyn til alle innspillene.
10.desember ble den endelige rapporten publisert (pressemelding her), og etter å ha tatt hensyn til all eksisterende data samt de over 200 innspillene som kom, ble det ikke funnet noen grunn til å gjøre endringer i eksisterende ADI. Forbruksdata viser at til og med høykonsumenter ikke overskrider ADI, og at det ikke er noen grunn til bekymring ved denne eksponeringen i befolkningen som helhet.
Mange som har motforestillinger mot bruken av aspartam fokuserer på en liste over selvrapporterte bivirkninger som er publisert hos Food and Drug Administration (FDA). Det er viktig å ha i bakhodet at dette er snakk om selvrapportering, altså bivirkninger som folk selv har opplevd og hevder skyldes aspartam. I denne sammenhengen er det gjennomført en studie ved universitetet i Hull hvor man har testet ut disse bivirkningene i blindede og kontrollerte omgivelser. Denne studien er for tiden på vei til å bli publisert, men resultatene skal ikke ha gitt noen grunn til å iverksette noen tiltak.
Oppdatering: Studien som undersøkte de rapporterte bivirkningene er nå publisert.
Acesulfam K
Acesulfam Kalium er et annet kunstig søtningsstoff som også ble oppdaget ved en tilfeldighet. Søtstoffet er opp til 200 ganger søtere enn sukker, og brukes ofte i kombinasjon med aspartam, noe som betyr at mengden vi får i oss av det enkelte søtstoffet blir mindre.
Når acesulfam K kommer ned i tarmen blir så godt som alt sammen absorbert og skilt ut igjen i uforandret form gjennom urinen. Det som ikke absorberes skilles ut via avføringen.
Det er gjennomført mange langtidsstudier for å undersøke en eventuell kreftfremkallende effekt av acesulfam K, men ingen slike effekter er påvist. JECFA har uttalt at dette søtstoffet ikke har noen toksiske effekter, og opererer med en ADI på 15 mg/kg. EFSA opererer med en ADI på 0-9 mg/kg kroppsvekt, men heller ikke de har funnet grunn til å hevde at stoffet representerer en helserisiko.
Mattilsynet ser ikke på inntaket av acesulfam k som en bekymring.
Sukralose
Sukralose er et kunstig søtstoff som lages ved å bytte ut tre hydroksylgrupper i et vanlig sukkermolekyl med klor. Søtsmaken er ca 600 ganger søtere enn sukker. En av egenskapene til dette søtstoffet er at det i svært liten grad brytes ned i surt miljø, og under 1% brytes ned på et halvt år ved pH 3,0. På grunn av dette er sukralose velegnet som søtstoff i drikkevarer, desserter, tyggegummi osv.
Ca 10-20% av den sukralosen vi får i oss absorberes i tarmen. Halvveringstiden er ca ett døgn, og søtstoffet skilles stort sett ut uforandret i urinen. Dyreforsøk har ikke gitt grunnlag for å frykte at sukralose skal ha noen negative helseeffekter, og søtstoffet er ikke kreftfremkallende.
Studier på mennesker har vist en mulig effekt på blodsukkeret ved langvarig eksponering, og hos noen forsøksdyr har man sett effekter på immunsystem, mage-tarm-kanalen og kroppsvekt. EU sine ekspertgrupper vurderte at disse mulige effektene ved høy eksponering over lang tid ikke var stor nok til å regnes som klinisk signifikant. Effekten som ble sett på kroppsvekt ble regnet som den viktigste, og det var denne det ble tatt utgangspunkt i ved etablering av ADI-verdien, som ble satt til 0-15mg/kg kroppsvekt.
Sukkeralkoholene
Sukkeralkoholer er den vanligste betegnelsen på polyoler, som er sukkerlignende molekyler som inneholder en hydroksylgruppe. Sukkeralkoholene finnes naturlig, men i veldig lave mengder, og det er derfor mer lønnsomt å produsere disse industrielt ved å ta utgangspunkt i vanlige sukkerarter. Generelt sett representerer sukkeralkoholene få helsemessige problemer, og de har ikke en spesifisert ADI.
Det vanligste problemet med sukkeralkoholer er at de ikke tas spesielt godt opp i tarmen, og derfor i stor grad føres videre ut i tykktarmen. Her vil de fermenteres av tarmbakteriene, samt trekke vann ut i tarmen, og på den måten kunne gi symptomer på irritabel tarm. Den lakserende/avførende effekten vil variere mellom de ulike sukkeralkoholene etter hvor godt de tas opp i tarmen. Den vil selvfølgelig også avhenge av hvor stor den tilførte dosen er, og i tillegg har vi individuelle forskjeller i hvor følsomme vi er.
Sukkeralkoholer er ikke fullt så søte som sukker, men på grunn av mengden som må til egner de seg godt som erstatning i produkter der sukkerets konsistens er viktig for resultatet, f.eks. i bakverk. I tillegg er de mye brukt i sukkerfritt godteri som pastiller og tyggis.
Erythritol
Erytritol, eller sukrin som det er bedre kjent som, er et litt spesielt sukkeralkohol. I motsetning til de andre sukkeralkoholene dannes erythritol ved en naturlig gjæringsprosess av glukose. En annen egenskap av sukrin er at det absorberes nesten fullstendig i tynntarmen, slik at det ikke gir de samme laksative effektene som de andre sukkeralkoholene.
Denne studien konkluderte med at sukrin gav langt mindre gastrointestinale plager enn xylitol, som er et annet sukkeralkohol. Likevel kan søtstoffet gi slike plager i større doser, og derfor er det ikke brukt som søtning i drikkevarer, der man foretrekker intense søtstoffer. EFSA sin vurdering av erythritol finner dere her. ADI er satt til uspesifisert, noe som betyr at søtstoffet ikke representerer noen helserisiko.
Stevia
Stevia (steviolglykosid) er et naturlig søtstoff utvunnet fra planten Stevia rebaudiana bertoni, som stammer fra Paraguay. I Japan har stevia lenge vært et av de mest brukte søtstoffene, og nylig ble det også akseptert som søtstoff av EFSA og dermed også her i Norge. Steviaplanten inneholder mange ulike steviolglykosider, men for at det skal klassifiseres som stevia må minst 95% av innholdet bestå av Stevioside og Rebaudioside A. Stevia er 250-300 ganger søtere enn sukker, er kalorifritt, påvirker ikke blodsukkeret og er snill med tennene.
Metabolske studier på steviolglykosider, utført både på dyr og mennesker, har vist at opptaket i tarmen er dårlig. Bakteriene i tykktarmen hydrolyserer steviolglykosidene, og det dannes steviol, og mye av dette absorberes her. Steviol gjennomgår en konjugeringsreaksjon i leveren, og det dannes steviolglukuronid, som skilles ut via urinen. Det er ikke observert en akkumulering av steviolmetabolitter i kroppen.
Stevia har ikke en lakserende effekt slik som sukkeralkoholene, og kan derfor brukes som sukkererstatning i drikkevarer. I Sverige finnes det allerede saft som er søtet med stevia, og det tar nok ikke lang tid før dette også er å finne i butikkhyllene her.
EFSA konkluderte i 2010 med at Stevia ikke er kreftfremkallende eller viser tegn til å gi andre negative helseeffekter. De har likevel gitt søtstoffet en lav ADI på 4mg/kg kroppsvekt, sannsynligvis på grunn av et begrenset datagrunnlag. Les EFSA sin rapport her.
Mattilsynet er foreløpig forsiktig med å anbefale utbredt bruk av stevia.
Har vi en konklusjon?
Personlig vil jeg si at bruken av søtstoffer som erstatning for sukker er en positiv ting. De toksikologiske vurderingene utført av ekspertgruppene baseres på den tilgjengelige forskningen, og eksempelet med Stevia viser at det også er en stor forsiktighet inne i bildet når grenseverdiene settes.
Likevel er det greit å se an individuelle behov før man tar et klart standpunkt. Jeg mener at de fleste vil ha positive effekter av å velge brus og saft med kunstig søtning fremfor de variantene som er søtet med sukker. Sukkerbrus inneholder rundt 100g sukker per liter, så for de som har et høyt forbruk av brus eller drikker brus daglig kan det være mye å hente på å heller velge en lettvariant. Samtidig bør vi også ta hensyn til aktivitetsnivået til den enkelte. For noen kan ekstra sukker i form av brus være det som skal til for å dekke et høyt energibehov, så det går ikke an å se helt svart/hvitt på dette. Dette er imidlertid ikke snakk om Ola Nordmann som trener på treningsstudio 4 ganger i uken, heller skiløperen som trenger ekstra påfyll av energi på slutten av 5-milen.
Det er anbefalt å kombinere flere søtstoffer. Dette kan gi en forsterking av smaken, slik at det totalt sett kreves mindre søtstoff. Vi vil også komme lenger unna de aksepterte mengdene av hvert enkelt søtstoff, noe som kan fungere som et sikkerhetsnett for de som er storbrukere av produkter med kunstig søtning. For eksempel er det veldig vanlig å kombinere aspartam og acesulfam k i drikkevarer som søtes på kunstig vis. Et nytt produkt på markedet nå er Sukrin+, som er en kombinasjon av erythritol og stevia.
Fin oversikt! Jeg har personlig byttet ut all brus og saft med lettbrus\lettsaft og ikke angret på det. Kjøpte fun light med stevia i sverige, foruten litt spesielle smakskombinasjoner smakte den ikke så verst, men den litt bitre steviasmaken gav seg til kjenne etterhvert. Det kostet også langt mer enn vanlig fun light, men om de fortsetter videre å eksperimentere med smaken og får bort mer av bismaken tror jeg det kan bli riktig så vellykket.
Jeg tror nok dette er et produkt vi snart kommer til å se i Norge også, så da får vi se hvor populært det blir 🙂
Selv om søtningsstoffer ikke er farlig ville jeg fortsatt anbefalt folk å bruke de minst mulig for å ikke venne seg til den søte smake. Vi er vant til at alt skal smake søt og søt smak i munnen øker appetitten.
Fint og oversiktlig innlegg!
Litt av poenget med søtstoffer er å bruke det der det ellers ville blitt brukt sukker, noe som er en god ting for å redusere inntaket av sukker, spesielt blant de som får i seg mye. Jeg er ellers enig med poenget ditt i at alt ikke trenger å smake søtt!
Jeg synes dette er et godt poeng. Jeg tror at dersom man skal gjøre en livsstilendring og da spesifikt forbedre kostholdet så er det en dårlig idé å spise det samme som før bare tilpasset ens nye kostholdsfilosofi.
Jeg har lagt merke til at dette er spesielt hett blant dem som selger «slanke»-mat. Både lavkarbosnop som atkinsbarer eller lavfett/kalori som nutrilett.
Det finnes også flust med oppskrifter på lavkarbobakverk som skal erstatte vanlig bakverk slik at man slipper å endre kostholdet sitt så mye.
Jeg tror slike halvveisløsninger er med på å gjøre det lett å falle tilbake siden slike produkter aldri er like gode som dem de erstatter og de krever ofte vesentlig mer arbeid.
Med det sagt så er jo det ikke dumt å gjøre endringene gradvis. Jeg vet selv at en brå forandring ikke nødvendigvis er mest effektivt, men jeg vil alltid strebe mot å spise mest mulig rent fremfor mest mulig likt som før.
Takk for en bra artikkel Vegard!
Jeg kunne ønske at det kunne ha blitt forsket litt mer på langtidseffekten ved bruk av aspartam. Jeg ble alvorlig syk av aspartam for noen år siden (hadde da inntatt lettbrus og etter hvert flere aspartamholdige produkter i over 25 år). I et år hadde jeg flere daglige anfall med skjelvinger i h. hånd og noen minutters lammelse i håndledd, uten at årsak ble funnet. Jeg kom i kontakt med en spesialist, som rådet meg til å slutte med å innta aspartamholdige produkter. Jeg så gjorde, og anfallene ble borte etter noen dager. Noen mumler om mulig placeboeffekt, men jeg kan ikke satse livet mitt på at det var placeboeffekt. Ved oppvarming av aspartam til over 30-32 grader, omdannes aminosyrene til blant annet formaldehyd og maursyre. Jeg velger se på aspartam som ren gift uansett hva ADI sier.
I tillegg sies det at aspartam ikke hever blodsukkeret, men at det igangsetter insulinproduksjon som om det var sukker som ble inntatt. Og for oss som er insulinresistente er vi vel da like langt. Bukfettet øker. Jeg undrer meg på om dette gjelder andre kunstige søtningsstoff også.
Noe som er like skremmende er den hormonforstyrrende effekten aspartam skal ha. Det påvirker serotoninnivået i hjernen negativt («humørdempende»), og som følge av dette øker kortisolnivået (økt stressnivå), da disse hormonene påvirker hverandre gjensidig. Når dette skjer så reduseres produksjonen av hormonet leptin (metthetshormonet), som da medfører økt sultfølelse. Søvnhormonet Melatonin påvirkes negativt, og man finner mange nattspisere blant de med alvorlig hormonell ubalanse (mer våken og mer sulten). Lave serotoninnivåer fører også til beiting etter rasktvirkende karbohydrater. Endorfinkick med påfølgende fall i serotoninnivået igjen kan føre til sukkeravhengighet (eller annen rus for den del). Jeg har selv medisinert meg med sukker i mange år, og hatt langvarig depresjon og høyt stressnivå i kroppen.
Det å slutte å innta aspartam og å øke inntak av matvarer som inneholder aminosyren tryptofan (som øker serotoninnivået i hjernen), har mye av æren for at jeg nå er friskere og har fått hormonene mer i balanse, og livet tilbake. Sukkeravhengigheten, depresjonen og høyt stressnivå i kroppen er borte.
Kunne ønsket meg mye mer fokus på hva hormonell ubalanse gjør med kroppene våre! Alle de kunstige tilsetningstoffene, all bearbeid/ raffinert/ stivelsesholdig mat vi inntar vil føre til eksplosjon i sykdommer og fedmeproblematikk, som skyldes den hormonelle påvirkningen disse produktene har på menneskene.
Hei og takk for innspill!
Jeg er selvfølgelig enig i at det hadde vært ønskelig med flere studier på langtidseffekter, og det gjelder ikke bare for enkelte stoffer men generelt. Problemet med slike studier er at de er ekstremt vanskelige å gjennomføre, og det vil også etterhvert være umulig å kontrollere for alle andre faktorer, slik at effekten av det aktuelle stoffet vil «vannes ut» over tid.
Jeg syns det er litt rart at du etter 25 år med inntak av aspartam kan konkludere med at aspartamen hadde skyld i at du fikk de symptomene du nevner. Det er selvfølgelig ingenting i veien for å kutte ut aspartam fra kostholdet, men sånn som du forklarer det så ser jeg det ikke som sannsynlig at det var dette som hadde skylden.
At du velger å se på aspartam som ren gift til tross for at de studiene som er gjort ikke støtter dette synet syns jeg også er litt spesielt. Ved oppvarming og langvarig lagring under uheldige omgivelser omdannes aspartam til DKP, som jeg skriver i artikkelen.
Jeg tar gjerne imot kilder på de hormonforstyrrende effektene du snakker om og en forklaring på hvordan aspartam påvirker serotoninnivåene. Leptinproduksjonen styres av mengden fettvev, og linken med serotoninnivåer, lengting etter karbohydrater og sukkeravhengighet syns jeg virker vel spekulativ.
Å øke inntaket av tryptofan ved kosttilskudd vil kunne øke serotoninproduksjonen, det er riktig, men om du inntar mer tryptofan via proteinkilder vil resultatet faktisk bli motsatt på grunn av forholdet mellom de ulike aminosyrene.
Og hva baserer at kunstige tilsetningsstoffer vil få de følgene som du nevner i det siste avsnittet ditt på? Jeg har ikke sett noe som indikerer at disse konsekvensene er slik du skisserer.
Støtter Vegard her. Det eneste farlige metabolitten av aspartam er metanol, men metanol finner du i svært mange andre matvarer og i større doser, husk at mengden aspartam i maten er forsvinnende liten. F.eks inneholder en appelsin mer metanol enn en halvliter brus med aspartam. Skremmende mange matvarer vi inntar omdannes delvis til svært skadelige stoffer, men mengdene er så små at det ikke har noe å si. Noen unntak finnes det som kveite (miljøgifter), radioaktivt kjøtt fra reinsdyr etc. Jeg synes at du bør komme med noen studier som beviser dine påstander Marianne. Jeg synes mye av det du lister opp minner om ting du finner på kvakksalversider som mercola, fritthelsevalg (aka nyhetsspeilet) osv. Når flere tusen studier ikke greier å påvise negative effekter i doser langt over det vi tillater så nekter jeg å tro at alle disse er «kjøpt og betalt», jobber for aspartameprodusenten osv.
Hei
Ja jeg forstår at det kreves kilderhenvisninger. Jeg takker for tilbakemeldingene. Dette er en seriøs side, og jeg ønsket å høre tanker rundt dette temaet. Etter at jeg ble friskere har jeg fått et stort ønske om å lære mer om hormonelle forstyrrelser, og jeg har inntrykk at dette er et forsømt område når det kommer til blant annet overvektsproblematikk. Det er mulig at det foreligger mye forskning, men jeg kunne ønske at det fikk mer fokus, for jeg tror flere som meg kunne fått hjelp. Og jeg tror ikke at det jeg har opplevd rent kroppslig/ hormonelt er en placeboeffekt. Jeg har hatt tilbakefall, og virkelig merket på kropp og hode hva sukker og stivelsesholdig mat gjør med meg. Jeg har måttet avruse meg på sukker to ganger, og hver gang har har vært et desperat abstinens helvete. De hormonelle innvirkningene har mer å si enn hva mange tror. Kanskje det må mer forskning til? Validering av forskning?! I allefall ønsker jeg at det må få mer fokus.
Min hovedkilde er endokrinolog/ forsker Grethe Støa Birketvedt. Hun er min lege, og har spesialfelt innen behandling og forebygging av overvekt og fedme. Hennes bok «Med kroppen i hodet», er en bok hvor hun forklarer sammenhenger når det gjelder ubalanse mellom hormonene. Boken er skrevet for mannen i gata, og vil nok ikke tilfredsstille deres forskningskrav. Hun har imidlertid et forskerteam i Tromsø og et i USA, og de har publisert en rekke studie om temaet.
Hun forsker også på aspartam sin påvirkning av hormonene.
I tillegg finner jeg det endokrinolog Robert Lustig sier svært interessant:
– Robert H. Lustig, M.D. is Professor of Pediatrics in the Division of Endocrinology at University of California, San Francisco, and Director of the Weight Assessment for Teen and Child Health (WATCH) Program at UCSF.
En annen som snakker om hormonelle forstyrrelser og kunstige søtningsstoff er Sean Croxton, grunnlegger og radiovert av radioshowet Underground Wellness på USA sin største helsekanal. Han er ikke lege, men har mye spennende for seg syns jeg da :-)!
– As a Functional Diagnostic Nutritionist (FDN) and Certified Metabolic Typing Advisor (CMTA), and currently enrolled in the Functional Medicine University program, Sean does not focus on symptoms. Rather, he is solely concerned with uncovering the root cause(s) of health challenges. Det er mulig at noen vil mene at han kommer inn under type kvakksalvesider.
Beklager manglende direkte litteraturhenvisninger, men søk de gjerne opp på nettet. Jeg synes at dette er et spennende tema, og håper flere med meg syns det.
Jeg syns hvertfall dette er spennende! Men angående punktene du tar opp i forrige kommentar så må jeg per nå fremdeles stille meg bak det svaret jeg gav deg.
Av de legene du nevner så kjenner jeg bare til Robert H. Lustig, og han er mest kjent for å ha et fokus på fruktose som er ekstremt overdrevet.
Angående aspartam så må vi ta hensyn til de realistiske dosene vi eksponeres for, og disse er langt under det som regnes som trygt, som igjen er over 100 ganger lavere nivåer enn de som har vist uheldige effekter. Selvfølgelig kan noen reagere med intoleransereaksjoner, men for de som ikke gjør dette mener jeg helt klart at dette er et godt alternativ til sukker.
Har du noe av forskningen din lege har publisert angående aspartam og serotonin? Jeg søker på pubmed men ingen av de 20 studiene hun har vært med på har gjort forskning på aspartam. Hun ser ut til å være spesialisert mot overspising, diabetes etc. Hun har heller ikke fått publisert studier ift serotonin. Når vi vet at metanol er hovedmetabolitten som frigjøres i svært små doser så burde jo en rekke andre matvarer gi de samme effektene siden de også inneholder metanol (ofte i større doser)? Det litt rare er at forsøk på rotter viser det stikk motsatte av hva legen din hevder: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10972201 ved moderate\små inntak av aspartam skjer ingenting med serotoninkonsentrasjonen, ved større inntak øker konsentrasjonen. Konklusjonen da burde velll være at mange av oss med fordel kunne innta mye aspartam for å øke serotoninnivåene? 😉
Robert Lustig er som sagt nær sagt bare opptatt av fruktose og han vil antageligvis ønske at folk heller brukte aspartam, hehe.
Sean Croxton finner jeg nær sagt ingenting om og forholder meg lettere skeptisk da jeg ikke ser hvilke kilder han bruker for sine påstander.
At sukker og stivelsesholdig mat (hovedsaklig raffinert da så og si alle tåler litt rotfrukter i naturlig form) virker inn på deg negativt kan jeg på ingen måte bestride, mange med prediabetes\DB2 og da en rekke overvektige opplever det samme. Men det handler om kildene. Ser man på populasjoner som spiser sukker og stivelse naturlig og uraffinert som mange urbefolkninger så er diabetes, overvekt og andre livsstilssykdommer fraværende. Da kommer imidlertid alt sukker og stivelse fra frukt, bær, grønnsaker, nøtter, frø osv og ikke fra sukker, fine melprodukter, pommes frites osv. F.eks har deler av kitavafolket et karboinntak på opptil 80%, men de har et svært lavt inntak av korn, sukker og annen raffinert mat. At de i tillegg er langt mer fysisk aktive virker også svært positivt inn på helsa, og i sin tur en rekke av hormonene våre. De har verdens lengste kjente levealder, svært lite kreft, HKS, overvekt osv. Masaifolket lever nesten utelukkende på kumelk, blod og noe kjøtt\rotvekster og har omtrent like god helse som kitavafolket, men litt lavere levealder, de spiser nok rimelig lavkarbo vil mange si. Det handler i mindre grad om hvor mye sukker\stivelse det er, men mye mer om hvor den kommer fra. En av hemmelighetene bak lavkarbo er nok at man blir flinkere til å spise uraffinert mat.
Vegard har flere fine artikler ift matkvalitet som jeg kan anbefale 🙂
Lerum har allerede komme med eit saftprodukt der stevia er tilsett som søtstoff for å redusera kalroiinntaket 🙂
http://www.lerum.no//Produkt//LerumSaft.aspx
Hei Vegar
Leste i en artikkel på Mercola.com at aspartam i cola og høyt forbruk kunne resultere i redusert bakterieaktivitet i tarmen og deretter IBS. Selv har jeg brukt natriumcyklamat i 40 år og har lav bakterieaktivitet. Kan det være en link her som forskere ikke har forstått?
Hei.
Nå skal jeg ikke være så alt for bastant, men det er greit å være klar over at mercola.com er en side det står mye rart på. Mercola selv har vært i søkelyset til amerikanske helsemyndigheter lenge, og har flere ganger blitt anmeldt for å komme med udokumenterte helsepåstander. At han tilfeldigvis selger alternativer til det han går kritisk ut mot øker ikke troverdigheten hans noe særlig i mine øyne.
Jeg har aldri hørt om en slik link som du forteller om. For det første så snakker du om en påstått effekt av aspartam, men selv har du brukt cyclamat som er et annet søtstoff. Jeg lurer også litt på hvordan du har fått målt bakterieaktivitet, da det er en ukjent test for min del.
Det er absolutt mye forskere ikke vet enda, så man kan aldri fullstendig avskrive slike sammenhenger. Samtidig er sikkerhetsvurderingene veldig omfattende, så om det basert på det datamaterialet som foreligger i dag var noen form for usikkerhet, så ville dette reflekteres i grenseverdiene 🙂
Jeg har brukt funksjonell medisinsk senter som har påvist lav aktivitet av tarmbakterier. Prøvene er avføringsprøver over 3 dager og vurdert av CDSA i USA. Jeg mente heller ikke at det er bevist at natriumcyklamat reduserer bakterieaktivitet, men etter seks uker uten ncyklamat ble fornøyelsen bedre, årsaken kan være tilfeldig, men jeg antar at 40 års daglig bruk vil bivirkninger komme til uttrykk hvis søtstoff er uheldig. At dr. Mercola er i søkelyset til helsemyndighetene ser jeg som et sunnhetstegn. Jeg ser det slik at både norske og amerikanske helsemyndigheter gir kostholdsråd er det en blanding av politikk og kosthold.
Det kan være flere grunner til at du opplever det du gjør, men om du føler deg bedre uten cyclamat så er det jo flere alternativer du kan bruke i stedet. Til syvende og sist er det jo dette som betyr noe!
Jeg kan være enig i at det er et sunnhetstegn at Mercola er i søkelyset, men kanskje med et litt annet fortegn. Han fronter så mange ting som etter min mening er direkte skadelig, og det syns jeg det er bra at får konsekvenser.
79 Satt og hørte på ei dame som snakket i flere minutter om hvor farlig det er å spise og drikke mat med kunstig søtstoffer. Hun pratet og pratet til jeg forsto at hun skulle selge noen tabletter som bedret hukommelsen min. Da slo trykte jeg på av-knappen. Kan hun ha rett? Jeg drikker mye sukkerfri epleciderog ellers vil jeg ha minst mulig sukker i kostholdet mitt. Men så er det slik at jeg synes jeg er blitt litt glemsk når det gjelder navn og div. Det er jo litt tidlig , ikke sant.jeg er jo bare 79 år??