Arkiv

Aspartamsensitivitet – fiksjon eller fakta?

Aspartam er et kunstig søtstoff som i stor grad brukes i blant annet kalorifrie drikkevarer. Søtstoffet har vært en del omdiskutert, spesielt i sosiale medier, og mange har hevdet at det kan være direkte skadelig. I tillegg er det mange som mener å oppleve negative bivirkninger når de inntar aspartam, et fenomen som har blitt omtalt som aspartamsensitivitet. For noen dager siden ble det publisert en studie som har undersøkt dette nærmere (1).

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Først av alt, er aspartam farlig?

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om søtstoffer hvor jeg omtalte det europeiske mattilsynets (EFSA) risikovurdering av aspartam (2), sist oppdatert på slutten av 2013. Konklusjonen, i det som er den mest omfattende risikovurderingen for noe tilsetningsstoff per dags dato, var at aspartam i de dosene vi eksponeres for ikke er forbundet med risiko.

Les også: Aspartam, en søt kontrovers?

Så har vi de studiene som sier det motsatte, kanskje oftest i form av lettbrus som settes i sammenheng med overvekt og metabolske forstyrrelser. Disse får mye spalteplass i media, og ingen røyk uten ild, eller?

I en nylig systematisk oversiktsstudie og metaanalyse ble linken mellom kunstige søtstoffer og mål knyttet til kroppsvekt og –sammensetning undersøkt i henholdsvis observasjonsstudier og intervensjonsstudier (3). Konklusjonen var klar. I observasjonsstudier, der forskerne ikke aktivt har påvirket deltakerne, finnes det en assosiasjon mellom inntak av kunstig søtning og overvekt. Det som imidlertid var mest interessant med denne analysen, var at når forskerne analyserte intervensjonsstudiene så fant de det stikk motsatte. I de studiene der forskerne gikk aktivt inn og fikk deltakerne til å bytte fra sukkersøtet drikke til kunstig søtet drikke, fant de en positiv effekt på de samme målene.

Men hvordan kan dette henge sammen? Den mest nærliggende forklaringen er det som kalles revers kausalitet. Dette betyr at det er resultatet som påvirker eksponeringen, ikke motsatt. De som er overvektige ønsker å slanke seg, og velger derfor lettbrusen. Dette fører til at når man ser på dette observasjonelt, så finner man en sammenheng mellom det å drikke lettbrus og det å være overvektig. Dette er en ting du alltid skal ha i bakhodet når du leser resultater fra observasjonsstudier, for det kan snu hele konklusjonen på hodet.

Per i dag tilsier altså evidensen at med tanke på kroppsvekt og –sammensetning, er lettbrus et bedre valg enn sukkerbrus, og de som jobber med atferdsendring bør derfor anbefale et slikt bytte der det er relevant. Men, som nevnt i en redaksjonell artikkel som fulgte metaanalysen over så må vi samtidig være åpen for at fremtidig forskning kan avdekke negative konsekvenser som vi per i dag ikke vet noe om (4). For eksempel ble det publisert en artikkel som fant en mulig negativ effekt på tarmfloraen etter inntak av kunstige søtstoffer, mer spesifikt sakkarin (5). Nylig er det også gjennomført en studie i cellekulturer og i rotter som foreslår at aspartam kan ha en effekt på angiogenesen, nydanning av blodårer, som er en mekanisme involvert i mange sykdommer på godt og vondt (6). Dette er funn som bør reproduseres og undersøkes nærmere før det er mulig å trekke noen konklusjoner.

Subjektive helseplager – nocebo og systematiske tankefeil?

Det eksisterer drøssevis av anekdotiske fortellinger om mennesker som har opplevd subjektive helseplager etter å ha inntatt aspartam. Problemet med denne typen fortellinger er at de vanskelig kan brukes som direkte bevis på at det faktisk er søtstoffet som forårsaker plagene. De færreste av oss inntar aspartam isolert sett, slik at det kan være flere andre faktorer i kostholdet som spiller inn. I tillegg til dette kan plager rett og slett oppstå fordi vi forventer det. I denne sammenhengen snakker vi om noceboeffekten, placeboeffektens onde tvillingbror. Dersom vi er overbevist om at aspartam gjør at vi får vondt i hodet, så kan dette i seg selv være nok til å utløse nettopp slike symptomer dersom vi tror vi inntar aspartam(holdig drikke).

Og ikke nok med det. På grunn av vår selektive hukommelse, samt vår iboende trang til å konstant lete etter sammenhenger og forklaringer på det vi opplever, kan vi også finne på å koble opplevde symptomer tilbake til det vi anser kan være årsaken – for eksempel den lettbrusen vi drakk. På samme måte er vi også veldig flinke til å ignorere alle gangene vi får i oss søtstoffet uten at noe spesielt skjer. Slike systematiske tankefeil er noe som rammer oss alle, hele tiden, og det å være klar over dem kan hjelpe oss med ikke å trekke forhastede konklusjoner. Dette er også grunnen til at vi har utviklet den vitenskapelige metode, som er et verktøy for å begrense slike menneskelige feilkilder.

Les mer om vitenskap og systematiske tankefeil i artikkelserien om kildekritikk, vitenskap og tankefeil.

Det at det eksisterer slike historier og overbevisninger kan selvfølgelig ikke ignoreres, men i seg selv gir de altså ingen fasit, da det er mange potensielle forklarende faktorer i spill. Dette var bakgrunnen for at en forskergruppe i England valgte å sette i gang en studie for å undersøke dette mer systematisk. La oss se nærmere på denne studien!

Aspartam gav ikke symptomer

I den nylig publiserte studien (se grå boks for hvordan den ble gjennomført) ønsket forskerne å undersøke om selverklært aspartamsensitive personer opplevde symptomer som følge av inntak av aspartam.

Gjennomføring av studien

48 personer med selverklært aspartamsensitivitet ble sammenlignet med 48 ikke-sensitive kontroller basert på kjønn og alder. Personer med allergier ble ekskludert. Deltakerne ble i fastende tilstand servert en energibar som enten inneholdt 100mg aspartam, tilsvarende det vi finner i en boks med lettbrus, eller ikke (placebo). På forhånd hadde forskerne gitt disse barene til 40 friske frivillige for å undersøke om det var mulig å smake forskjell, men det var det ikke. Etter å ha fått den første energibaren, ble personene kalt tilbake minimum en uke senere for å få den andre. På denne måten fikk alle deltakerne prøve begge barene, slik at de også ble sin egen kontroll.

Før de fikk energibaren fylte deltakerne ut et spørreskjema som skulle vurdere psykologisk tilstand. I en periode på fire timer etter å ha spist energibaren ble deltakerne ti ganger bedt om å vurdere sin egen opplevelse av 14 symptomer (hodepine, humørsvingninger, følelse av varme, kvalme, trøtthet, svimmelhet, nesetetthet, synsforstyrrelser, tikling, oppblåsthet, sult, tørste, gladhet og opphisselse) fra 0-100 (visuell analog skala). Blodprøver ble tatt før oppstart og etter 4 timer, mens urinprøver ble samlet inn før oppstart samt etter 4, 12 og 24 timer.

I tillegg til dette var det planlagt en oppfølgingsstudie for å vurdere en eventuell noceboeffekt, der 25 sensitive og 25 ikke-sensitive personer ville få servert to placebobarer. Dette skulle bare utføres dersom det ble funnet en forskjell i hovedeksperimentet. Siden dette ikke var tilfelle ble ikke denne delen gjennomført.

I denne studien fant de ingen forskjell i symptomer basert på hvorvidt personene spiste aspartam- eller placebobaren. Derimot fant de at de selverklærte aspartamsensitive jevnt over rapporterte flere symptomer, samme hva de spiste, sammenlignet med kontrollgruppen. De fant også at de aspartamsensitive jevnt over rapporterte om mer symptomer ved første besøk enn de gjorde ved besøk nummer to, uavhengig av når de faktisk fikk aspartam.

De fant heller ingen forskjell mellom gruppene på noen av de biokjemiske parametrene etter å ha inntatt aspartam. Et hyppig diskusjonstema er det at aspartam inneholder metanol, det ble ikke funnet målbare mengder metanol i blodet etter inntak av aspartam.

En svakhet som påpekes i forfatternes diskusjon er at de som er undersøkt ikke nødvendigvis er et representativt utvalg. Det påpekes at det å rekruttere 48 personer tok hele 2,5 år, mye mer enn forventet, rett og slett fordi det var vanskelig å få med de som hadde størst frykt. Et annet moment er at studien bare har undersøkt akutte effekter, slik at eventuelle kroniske effekter ikke kan utelukkes.

Konklusjoner?

Om jeg skal driste meg til å trekke noen konklusjoner basert på denne studien så er det nærliggende å tro at det er andre faktorer enn aspartam i seg selv som forårsaker symptomer hos de som hevder å være aspartamsensitive. Samtidig er det ingen tvil om at symptomene de opplever er reelle, og uavhengig av hva de skyldes så er det ingenting i veien med å styre unna aspartam dersom de selv opplever at det hjelper.

Vann er helsemessig alltid den beste tørstedrikk, men ut fra hva vi vet om aspartam så vil jeg definitivt fortsatt mene at dette er et bedre alternativ enn sukkersøtet drikke. Og der har jeg litteraturen i ryggen, enn så lenge.

Referanser

  1. Sathyapalan T, Thatcher NJ, Hammersley R, Rigby AS, Pechlivanis A, Gooderham NJ, Holmes E, le Roux CW, Atkin SL, Courts F: Aspartame sensitivity? A double blind randomised crossover study. PLoS One 2015, 10(3):e0116212.
  2. EFSA ANS Panel (EFSA Panel on Food Additives and Nutrient Sources added to Food), 2013. Scientific Opinion on the re-evaluation of aspartame (E 951) as a food additive.EFSA Journal 2013;11(12):3496, 263 pp. doi:10.2903/j.efsa.2013.3496
  3. Miller PE, Perez V: Low-calorie sweeteners and body weight and composition: a meta-analysis of randomized controlled trials and prospective cohort studies. Am J Clin Nutr 2014, 100(3):765-777.
  4. Hill JO: What do you say when your patients ask whether low-calorie sweeteners help with weight management? Am J Clin Nutr 2014, 100(3):739-740.
  5. Suez J, Korem T, Zeevi D, Zilberman-Schapira G, Thaiss CA, Maza O, Israeli D, Zmora N, Gilad S, Weinberger A et al: Artificial sweeteners induce glucose intolerance by altering the gut microbiota. Nature 2014.
  6. Yesildal F, Aydin F, Deveci S, Tekin S, Aydin I, Mammadov R, Fermanli O, Avcu F, Acikel C, Ozgurtas T: Aspartame induces angiogenesis in vitro and in vivo models. Human & experimental toxicology 2015, 34(3):260-265.

11 kommentarer tilAspartamsensitivitet – fiksjon eller fakta?

  • Kari

    hva med langtidsbruk og kreftrisiko?

    • EFSA sin risikovurdering har dekket dette. Med dagens kunnskap er det liten grunn til å frykte at aspartam i de dosene vi eksponeres for øker risikoen for kreft. Grenseverdiene er satt veldig forsiktig med tanke på dataene de bygger på, så vi er nok godt innenfor.

      Vi må også tenke på aspartam som en del av helheten, og ikke isolert. Med det vi vet om aspartam og andre søtstoffers rolle når det gjelder overvekt, og det faktum at overvekt er en betydelig risikofaktor for å utvikle kreft, så støtter dette min konklusjon om at aspartam er et bedre valg enn sukker.

  • N å synnes jeg at alt som er kunstig smaker vond og jeg kan ikke skjønne at noen vil drikke noe som smaker så vond , er ekel smak på ting , da er det mye bedre å drikke og spise ting jeg har laget selv , både av saft og syltetøy, og jeg har nekt at mine barn får servert kunstig tilsettnings stoffer i barnhagen ,,,,,,,,,,,,, nå er det vel som å banne i kirken da , men jeg vil at mine barn skal ha naturlige ting og ikke prope en liten kropp full av unskyld orde , men jeg mener da skitt ,,,,,,,,,,,,,,,, men det er da min mening

    • Alle står fritt til å spise og drikke det de vil, og synes man at noe smaker vondt så lar man det selvfølgelig ligge. Selv synes jeg lettbrus smaker vel så godt som sukkervarianten, og velger i de fleste tilfeller lettvarianten når jeg skal drikke brus eller saft.

      Angående naturlig vs ikke-naturlig så er dette kjent som en tankefeil, appell til naturlighet eller på engelsk «the natural fallacy». Den spiller på det at det som er naturlig er bedre enn de som ikke er det, men det er mange grunner til at dette ikke stemmer.

      Alt vi spiser er bygget opp av ulike stoffer, og det er kombinasjonen av disse stoffene vi får i oss som bestemmer helseeffekten. Hvorvidt stoffene er naturlige eller ikke spiller en mindre rolle. Det finnes mange eksempler på naturlige stoffer eller matvarer som er direkte skadelige for oss, på samme måte som det finnes kunstig fremstilte (unaturlige) matvarer som er helt trygge og til og med helsefremmende.

  • Frode

    En kjempeinteressant studiemetodikk om emnet jeg ikke ville trodd var mulig, men det er en potensiell svakhet med den. Det står ikke om det var sukker i tillegg til aspartam i sjokoladebaren. Om det var ville vel teorien om at søtsmak -> insulinrespons -> lavt blodsukker -> hodepine ol. enda holdt?

    Ettersom overvekt er nevnt er det også verdt å nevne at det finnes rottestudier som tilsier en kobling mellom søtningsmidler generelt (ikke aspartam spesielt) og overvekt.
    http://www.medicalnewstoday.com/articles/96849.php

    • Blodsukkeret økte litt etter inntak av både aspartam og kontrollbaren.

      Legg merke til årsaken til at disse søtstoffene førte til overvekt i dyrestudiene, det var fordi rottene som fikk søtstoff spiste mer kalorier totalt sett. Dessuten har de bare undersøkt sakkarin, og deretter antatt at andre søtstoffer ville føre til det samme. I alle tilfeller så er dette også undersøkt i mennesker, uten at man finner økt energiinntak 🙂

  • Martine

    Flere diabetikere jeg har snakket med har hevdet at sukkerfri brus øker blodsukkeret minst like mye som brus med sukker. Når det ble gjort målinger av blod i denne undersøkelsen, ble også blodsukkeret undersøkt?

    • Ja, blodsukkeret ble undersøkt. Både etter aspartambaren og kontrollbaren så de en stigning, men det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene. Blodsukkerstigningen etter aspartambaren er sannsynligvis på grunn av annet innhold i baren, da aspartam i seg selv ikke øker blodsukkeret.

  • Enig i atjeg gjerne skulle visst sukkerinnholdi begge barrene. Men: Originalartikkelen omtaler dem «cold pressed cereal bars» (altså ikke sjokolade). Den oppgir ikke ikke noe mer om innholdet, men det virker sannsynlig at begge uansett inneholder rikelig med raskt tilgjengelige karbohydater fra korninnholdet, som gjør omtrent samme jobben.

    I så fall har man ganske riktig ikke eliminert evt. effekter av ‘falsk’ insulinrespons. Men man har etablert et sterkt argument mot de som måtte mene de generelt kan merke at de har fått i seg aspartam selv i kombinasjon med mat.

  • Iris

    Hei Vegard!
    Jeg lurte på om du vet om det kan være noe sammenheng mellom matintoleranse (evt. kun lekk tarm som fører til matintoleransesymptomer) og byller i huden? Har lenge slitt med immunforsvaret og begynner nå å tro at tarmbarrieren kanskje kan ha blitt «ødelagt» pga. en periode med hyppig bruk av antibiotika. Har tatt IgG test og fikk utslag på det meste – noe jeg tror må tyde på lekk tarm heller enn intoleranse for så mange ulike proteiner. I de periodene jeg kutter ut de proteinene testen ga utslag på blir huden min fin, men når jeg spiser noen av dem reagerer jeg bl.a. ved å få uren hud i fjes/ overkropp og etterhvert oppstår det også noen ganger byller – noen av dem utvikler seg voldsomt (og har vist seg å være gule stafylokokker). Vet du noe om dette eller klarer du å se en sammenheng? Har nemlig vært hos flere leger, men ingen finner ut noe om grunnen til hvorfor byllene oppstår.. 🙂

  • […] og funksjonell: Aspartamsensitivitet – fiksjon eller fakta? JillFit: My very unsexy eating strategy Fortsett.no: Søtpotetsuppe med chorizo Weighty matters: […]

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.