Noen elsker å starte dagen med en treningsøkt, mens andre ikke engang orker tanken. Hvilken av disse personene er du, og har du noen gang tenkt på hvorvidt det du gjør er det mest fornuftige? Kraftutviklingspotensialet forandrer seg nemlig utover dagen. For å si det litt enkelt – dersom du snubler ut av sengen og inn i et knebøystativ, ligger ikke forholdene akkurat til rette for et nytt maksløft! Men hvorfor er det sånn? 
Det bugner over av artikler om helse, trening og kosthold i avisene og på internett. Det som er sunt og bra den ene dagen er usunt og dødelig den andre dagen. Det inntrykket man kan bli sittende igjen med er preget av forvirring og maktesløshet – det blir umulig å navigere i jungelen av råd og tips og informasjon om hva «ny forskning viser». 
I trening og kostholdsverden er det lett for å bli elitistisk og sær. Alle skal ville bli råsterk i baseløftene og se ut som guder og gudinner. Rumper og andre kroppsdeler skal nå gulvet i knebøy, ellers kan en like gjerne gå hjem. For de som vil trene og har konkrete mål med treningen sin er det fornuftig å etterstrebe så effektiv og trygg trening som mulig. Likevel blir det fort eksluderende – for de som står på utsiden og ser inn i jungelen av treningsinformasjon og har vært et par ganger på gymmet er det ikke lett å orientere seg. Du har gjerne hodet fullt av ting det går an å gjøre feil -men fatt mot! Bare at du er der er noe. Har du i det hele tatt kommet deg på trening gjør du noe riktig! 
Vi er stadig mer opptatt av hva vi putter i oss, noe som er bra. Foreldre passer på at barna får i seg næringsrik mat både i barnehage og skole, det kan vi se blant annet gjennom forbud mot bursdagskaker i barnehager og skolemelk/-fruktordning rundt omkring i landet. Vi passer på oss selv, og vi passer på barna våre – men hva med de gamle? Kanskje har du en gammel bestemor på sykehjem, eller en bestefar som nylig har blitt enkemann. Har du tenkt noe særlig over hva de får i seg av næring? 
Aldri har forskning vært så tilgjengelig som den er i dag. Sammendrag av så godt som all forskning som publiseres kan oppsøkes på i ulike databaser som ligger fritt frem på internett. Ofte kan man også få tak i fulltekst. Men det å lese en forskningsartikkel er ikke for hvem som helst, det er som så mye annet en treningssak. Vet du ikke hva du ser etter, så er det fort gjort å ende opp med å tolke artikkelen helt feil. I dette innlegget vil jeg prøve å belyse noen punkter som jeg syns er viktige å være klar over når man leser forskning, på en veldig grunnleggende måte. Innlegget er delt i to deler, der jeg først går litt inn på ulike studiedesign, og deretter tar for meg noen sentrale statistiske begreper. 
De siste årene har informasjon om helse, trening og kosthold eksplodert. Ingen av temaene er nye, og selv om kunnskapsgrunnlaget hele tiden blir bredere, så finnes det flere tiår med solid forskning. Likevel virker det som temaene til stadighet blir mer populære og “alle” skal ha en mening. I dette innlegget vil jeg drøfte det jeg anser som et problem med akkurat dette. 
Jumper’s knee – eller hopperkne – er en skade som er svært vanlig i idrett som inkluderer mye hopping og støt. Utøvere innefor volleyball, basketball, fotball og hoppøvelser i friidrett er spesielt i faresonen for å utvikle jumper’s knee i løpet av karrieren. For eksempel i volleyball er forekomsten av jumper’s knee opptil 40 %. I denne artikkelen ser jeg litt på hva jumpers knee er for noe, og hvordan det behandles. 
Har du noen gang reflektert over hvor fort du spiser maten din? En helt fersk studie publisert i Clinical Nutrition kan indikere at det kanskje kan være verdt å ofre en tanke eller to! 
Vi vet at forskjellen mellom energi inn og energi ut er det som avgjør hvorvidt vi øker eller reduserer energilagrene våre, eller på godt norsk, hvorvidt vi går opp eller ned i vekt. Men vi vet også at energi inn og energi ut ikke er uavhengige faktorer, og at disse i stor grad påvirker hverandre. Nå har det etter hvert også blitt klart at det også er individuelle forskjeller i hvordan vi responderer på tilsynelatende likt kosthold, noe som understreker at det ikke finnes en fasit som gjelder for alle. 
Innimellom hører man påstander om at «trening gjør deg smartere». Men hvor godt dokumentert er egentlig denne påstanden, og hvordan kan det ha seg at fysisk aktivitet kan påvirke intelligens eller hukommelse? I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over hva vi vet om måten fysisk aktivitet kan påvirke hjernen, og hvilke positive konsekvenser dette kan ha gjennom hele livet. |
||
|
Copyright © 2013 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||
Nyeste kommentarer