Mer om konfunderende faktorer

Confounders

For omtrent et år siden skrev jeg en sak om konfunderende faktorer. Dette er et svært viktig tema å være bevisst på innenfor epidemiologi, spesielt nå som de aller fleste har en mening og gjerne uttaler om forskning og helse. Derfor har jeg valgt å skrive en ny sak om dette.

…les videre ->

Råd om fett, ikke basert på vitenskap?

Bilde: Colourbox

Fravær av randomiserte studier utelukker ikke at anbefalinger bør gis.

…les videre ->

Studieteknikk – prinsipper og memorisering

Bilde: Colourbox

For mange er høsten begynnelsen på et nytt studium. For disse kan læringsmetodikken på universitet og høyskole være ukjent. For de mer erfarne studentene er høsten en ny anledning til å ta i bruk erfaringer fra tidligere år. Uansett hvilken situasjon du befinner deg i så kan det være lurt å se hva noen vitenskapelige studier innen kognitiv psykologi og nevrovitenskap har å si om læring og memorisering.

…les videre ->

Svakheter i ernæringsepidemiologi

Bilde: Colourbox

I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1].

…les videre ->

Er forskning til å stole på?

Bilde: Colourbox

I 2005 publiserte epidemiologen John Ioannidis en meningsartikkel med tittelen «Why most research findings are false» (1), hvor han argumenterer for hvorfor mange konklusjoner fra forskning rett og slett viser seg å være feil. Han setter blant annet søkelyset på den allmenne oppfatningen om at et forskningsresultat kan bedømmes ene og alene basert på p-verdien, som sier noe om hvor sannsynlig et resultat er med de forutsetningene man hadde på forhånd. Er p-verdien lav nok, sier vi at resultatet er statistisk signifikant, og dermed tror vi også at resultatet er til å stole på og sier noe om virkeligheten. Men er det egentlig det?

…les videre ->

Kildekritikk, vitenskap og tankefeil

Questions And Answers Computer Keys Showing Support Knowledge An

Det å tilegne seg kunnskap er en kunst. Hvor skal du lete? Hva trenger du å vite for å skjønne det du leser? Er alle kilder like troverdige? Er ting alltid slik de ser ut, eller liker hjernen vår å lure oss? I denne artikkelserien tar vi opp disse problemstillingene slik at du stiller med bedre kort på hånden i møtet med den store kunnskapsjungelen.

…les videre ->

Kildekritikk – hva er en god kilde?

Bilde: Colourbox

Du ønsker å tilegne deg kunnskaper om et gitt tema, men hvor begynner du? Du står foran en skog av informasjon, men aner ikke hvilke trær som er enklest eller mest fornuftig å klatre opp i. I dette innlegget håper jeg å kunne gi deg en pekepinn på hvordan du kan gå frem for å finne informasjon og ikke minst noen tips til hvordan du kan vurdere den informasjonen du leser.

…les videre ->

Publikasjonsprosessen

Bilde: Colourbox

Når man tenker på hva forskning er ser man gjerne for seg laboratoriearbeid. Men sannheten er at vitenskapen er en prosess hvor selve laboratoriearbeidet (datainnsamlingen) spiller en av mange viktige roller. Vitenskap består av hypoteseformulering, dataanalyse, logiske inferenser og konklusjoner. Minst like viktig innebærer vitenskap det å formidle funnene til andre mennesker, hovedsakelig andre fagfolk og forskere som kan dra nytte av denne nye kunnskapen. For å kunne kommunisere sine funn med omverdenen må forskeren skrive en fagartikkel og få denne publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Veien fra manuskript til publisert artikkel kan være lang og kronglete, og er ikke uten baksider. I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over hvordan publikasjonsprosessen av vitenskapelige artikler foregår. Jeg vil også gå inn på de positive og negative sidene ved dette systemet, samt diskutere noen nylige endringer en del tidsskrifter har tatt i bruk, som kanskje kan forbedre prosessen ytterligere.

…les videre ->

Å tolke en studie i kontekst

Bilde: Colourbox

Forskningen er i større og større grad åpent tilgjengelig for hvem som helst. Med fremmarsjen av «open access»-tidsskrifter der man slipper å betale for tilgang til fulltekstversjoner er det også mulig å lese disse. Men, som vi har vært inne på i flere saker tidligere, så er det ikke bare-bare å lese denne typen artikler. I dette innlegget vil jeg gå litt inn på viktige aspekter ved det å tolke forskningsartikler og sette de inn i kontekst.

…les videre ->

Full kontroll?

Bilde: Colourbox

Det å ha en kontrollgruppe er noe av det viktigste innen vitenskapen. Per definisjon innebærer faktisk et vitenskapelig eksperiment en inklusjon av kontroll. I denne artikkelen vil jeg først forklare det helt grunnleggende prinsippet bak bruken av kontroller i eksperimenter. Jeg vil så gå igjennom noen av de menneskelige biasene som kan elimineres ved bruk av godt designede studier. Helt til slutt vil jeg ta opp noen problemer som kan oppstå både i utførselen og gjennomgangen av kontrollerte studier. Det er ikke alltid like lett å ha full kontroll!

…les videre ->