Arkiv

Forskning – er større alltid bedre?

Etter hvert som en studie blir større blir den også mer representativ for befolkningen, får høyere statistisk styrke og resultatene blir mer til å stole på. Men er det automatisk slik at en større studie alltid vil være bedre enn en mindre, og kan en studie til og med bli for stor?

…les videre ->

Mer om konfunderende faktorer

For omtrent et år siden skrev jeg en sak om konfunderende faktorer. Dette er et svært viktig tema å være bevisst på innenfor epidemiologi, spesielt nå som de aller fleste har en mening og gjerne uttaler om forskning og helse. Derfor har jeg valgt å skrive en ny sak om dette.

…les videre ->

Råd om fett, ikke basert på vitenskap?

Fravær av randomiserte studier utelukker ikke at anbefalinger bør gis.

…les videre ->

Konfunderende faktorer

I forrige artikkel vi publiserte gikk Vegard igjennom vanlige faktorer som kan skape problemer innenfor ernæringsepidemiologisk forskning, og hvordan det er praktisk nærmest umulig å kontrollere og justere for alle bakenforliggende faktorer som kan påvirke resultater og utfall av studien. Et enkelt eksempel er innsamling av kostdata som blant annet kan avhenge av deltakers hukommelse som naturlig nok påvirker hva forskerne får registrert og ikke. I denne artikkelen ser jeg nærmere på konfunderende faktorer, som i en studie kan defineres som faktorer som påvirker resultatet av studien men som ikke nødvendigvis måles.

…les videre ->

Svakheter i ernæringsepidemiologi

I artikkelen «er forskning til å stole på» kunne du lese om hvorfor det er viktig å se på effektstørrelser og hvorfor det er viktig at studier replikeres av andre. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på ernæringsforskning og svakheter med denne. Advances in Nutrition publiserte i januar en reviewartikkel som drøfter svakheter med observasjonsstudier innen ernæring og hvilke implikasjoner dette har for hvordan vi leser disse artiklene og hvilke råd vi skal gi [1].

…les videre ->

Er forskning til å stole på?

I 2005 publiserte epidemiologen John Ioannidis en meningsartikkel med tittelen «Why most research findings are false» (1), hvor han argumenterer for hvorfor mange konklusjoner fra forskning rett og slett viser seg å være feil. Han setter blant annet søkelyset på den allmenne oppfatningen om at et forskningsresultat kan bedømmes ene og alene basert på p-verdien, som sier noe om hvor sannsynlig et resultat er med de forutsetningene man hadde på forhånd. Er p-verdien lav nok, sier vi at resultatet er statistisk signifikant, og dermed tror vi også at resultatet er til å stole på og sier noe om virkeligheten. Men er det egentlig det?

…les videre ->

Open Access

Man kan finne masse informasjon på internett helt gratis. Fordelen med dette er at det er raskt og effektivt, men samtidig har man ingen garanti for at kvaliteten på det man leser er god. Hvem som helst kan nemlig publisere hva som helst på internett, og derfor er det viktig å være ekstra kildekritisk når man benytter seg av blogger og lignende som informasjonskilde. Disse gjennomgår nemlig ikke den samme kvalitetskontrollen som inngår i publikasjonsprosessen vitenskapelige artikler må gjennom før de publiseres.

…les videre ->

Kildekritikk, vitenskap og tankefeil

Det å tilegne seg kunnskap er en kunst. Hvor skal du lete? Hva trenger du å vite for å skjønne det du leser? Er alle kilder like troverdige? Er ting alltid slik de ser ut, eller liker hjernen vår å lure oss? I denne artikkelserien tar vi opp disse problemstillingene slik at du stiller med bedre kort på hånden i møtet med den store kunnskapsjungelen.

…les videre ->

Den vitenskapelige metode

Vitenskapelig metode er et sett med retningslinjer for hvordan man skal gå frem for å undersøke en problemstilling eller et spørsmål på en vitenskapelig måte. Denne metoden brukes for å sikre at den kunnskapen man tilegner seg gjennom forskning skal være så objektiv og sikker som mulig. Vitenskapelig metode legger vekt på systematiske metoder for å frembringe ny kunnskap. Dette gjøres for at opplysninger man kommer frem til på vitenskapelig vis skal kunne repeteres for kvalitetssikring. Vitenskapelig metode er den beste og mest pålitelige måten vi har for å tilegne oss kunnskap. I denne artikkelen vil jeg i korte trekk gjøre rede for de stegene som inngår i den vitenskapelige metode.

…les videre ->

Publikasjonsprosessen

Når man tenker på hva forskning er ser man gjerne for seg laboratoriearbeid. Men sannheten er at vitenskapen er en prosess hvor selve laboratoriearbeidet (datainnsamlingen) spiller en av mange viktige roller. Vitenskap består av hypoteseformulering, dataanalyse, logiske inferenser og konklusjoner. Minst like viktig innebærer vitenskap det å formidle funnene til andre mennesker, hovedsakelig andre fagfolk og forskere som kan dra nytte av denne nye kunnskapen. For å kunne kommunisere sine funn med omverdenen må forskeren skrive en fagartikkel og få denne publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Veien fra manuskript til publisert artikkel kan være lang og kronglete, og er ikke uten baksider. I denne artikkelen vil jeg gi en oversikt over hvordan publikasjonsprosessen av vitenskapelige artikler foregår. Jeg vil også gå inn på de positive og negative sidene ved dette systemet, samt diskutere noen nylige endringer en del tidsskrifter har tatt i bruk, som kanskje kan forbedre prosessen ytterligere.

…les videre ->