Eikosanoider

Figur 1. Frigjøring av arakidonsyre (AA) fra cellemembranen © Mark’s basic medical biochemistry

Eikosanoider er signalmolekyler som produseres inni cellene ved oksidering av lange, flerumettede fettsyrer. De er blant de mest potente regulatoriske molekylene for cellulær funksjon vi kjenner, og syntetiseres av nesten alle cellene i kroppen. De virker hovedsakelig som lokale hormoner i mikromiljøet til cellene, og har ofte forskjellig effekt på ulike vev. I denne artikkelen, som er en del av metabolismeserien, får du en introduksjon i de biokjemiske prosessene disse molekylene er involvert i, og i de grå boksene finner du ernæringsmessige og praktiske bemerkninger.

…les videre ->

Aminosyre- og proteinsyntese

Bilde: wikipedia

Proteiner er kroppens primære byggesteiner, og stort sett alt vev er bygget opp av ulike proteiner. Utover dette har protein også andre funksjoner, deriblant som enzymer og hormoner. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, og for at proteinsyntesen skal fungere er vi avhengig av tilstrekkelig tilgang på alle de ulike aminosyrene. Disse kan vi få fra maten vi spiser, og en del av dem kan vi også lage selv. I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan aminosyresyntesen foregår og hvordan aminosyrene settes sammen til nye proteiner.

…les videre ->

Proteinmetabolisme under trening

Bilde: Colourbox

Proteiner er et hovednæringsstoffene som blir mest diskutert både før og etter trening og tilskrives allskens effekter, deriblant prestasjonsfremming. Generelt har protein en rekke funksjoner i kroppen, og i tillegg til å være en sentral byggestein fungerer proteiner som enzymer (katalyserer kjemiske reaksjoner) og bidrar til transport og lagring (eksempelvis oksygen og jern, henholdsvis). I tillegg er det en viktig bestanddel av hormoner som utøver signalisering og setter i gang ulike cellulære funksjoner. Under aktivitet vil visse typer proteiner (aktin og myosin) få musklene våre til å trekke seg sammen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva den metabolske rollen til proteiner er i forbindelse med ulike typer fysisk aktivitet.

…les videre ->

Lipoproteinmetabolismen

Bilde: Britannica

Fettløselige substanser fraktes i liten grad fritt i blodet. Mest av alt fraktes disse substansene inkorporert i lipoproteiner. Vi har ulike typer lipoproteiner, som alle har ulike oppgaver. De mest kjente, LDL og HDL, er ansett som viktige markører for sykdomsrisiko. I denne artikkelen vil du få en innføring i hva de ulike lipoproteinene gjør og hvordan samspillet mellom dem foregår.

…les videre ->

Karbohydratforbruk under trening

Bilde: Colourbox

Omsetningen av næringsstoffer under fysisk aktivitet og trening avhenger av hvilken type aktivitet man bedriver, intensitet og varighet. Energiomsetningen vil øke som følge av økt energibehov og forbruk. Ved tung/intens trening vil energiforbruket kunne øke hele 15-20 ganger hvileforbruket for å øke ATP-produksjon i arbeidende muskler. ATP er kroppens primære energimolekyl og produseres via nedbrytning av energilagrene i kroppen og via proteiner, karbohydrater og fett som konsumeres daglig gjennom mat. Med andre ord er det ikke så vanskelig å tenke seg til at maten vi spiser og prestasjoner både på trening og i konkurranse henger sammen. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan karbohydratmetabolismen oppfører seg under fysisk aktivitet.

…les videre ->

Kolesterolmetabolismen

www.themedicalbiochemistrypage.org

Kolesterol er en livsviktig forbindelse, og kanskje det ernæringsrelaterte molekylet som er mest debattert. Alle cellene i kroppen vår inneholder kolesterol, og vi finner det både i maten vi spiser og lager det selv i leveren. I denne artikkelen får du en innføring i hvordan kolesterolmolekylet dannes, hva det brukes til og hvordan vi kvitter oss med det.

…les videre ->

Langkjedede og umettede fettsyrer

Bilde: Colourbox

Tidligere har vi sett på nedbrytning og syntese av fettsyrer, med hovedfokus på de mettede fettsyrene. Umettede fettsyrer er fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger i karbonkjeden, og inkluderer de essensielle flerumettede omega-3 og omega-6-fettsyrene. Disse kan vi ikke lage selv, og er derfor avhengig av å få de i oss gjennom maten vi spiser. Men, når de først kommer inn i kroppen har vi en rekke enzymer som sørger for at de kan metaboliseres videre. I denne artikkelen tar vi en titt på disse metabolske prosessene som omhandler forlenging og desaturering av fettsyrer.

…les videre ->

Medfødte sykdommer i karbohydratmetabolismen

Bilde: Colourbox

Medfødte metabolske sykdommer kan ramme nesten hele metabolismen. Selv om disse sykdommene er veldig sjeldne, så er konsekvensene store for de som får dem. I denne artikkelen får du en oversikt over en del av de sykdommene som rammer omsetningen av karbohydrater.

…les videre ->

Fettsyresyntese

fettceler

Fett er en viktig energikilde, og i artikkelen om betaoksidasjon så vi på hvordan fettsyrene brytes ned for å frigi denne energien. Men fett er også vår viktigste lagringsform for energi, og vi kan syntetisere fettsyrer for å lagre energioverskudd til senere bruk. I denne artikkelen tar vi for oss hvordan vi syntetiserer fettsyrer, og til slutt litt om hvordan nebrytning og syntese av fettsyrer reguleres.

…les videre ->

Glykogenmetabolismen

Glykogenmolekyl med glykogenin i midten

Karbohydrater er et energigivende næringsstoff, og flere av kroppens celler er avhengig av glukose som energikilde. I artikkelen om karbohydratmetabolismen kunne du lese at vi selv kan produsere glukose for å dekke behovet, gjennom glukoneogenesen. Et annet viktig aspekt er det at vi også har egne lagre av karbohydrater, som er spesielt viktig for å regulere blodsukkeret og dermed cellenes tilgang til glukose. Disse karbohydratlagrene kalles glykogen, og finnes i leveren og skjelettmusklene.

…les videre ->