Arkiv

10 ting du bør vite dersom du jobber skift eller natt

Nattarbeid er en nødvendig bestanddel i vårt moderne samfunn, men helsemessig er ikke det å jobbe om natten det lureste du gjør. Jobber du natt er det en del ting du bør være klar over, og i denne artikkelen får du presentert ti viktige punkter.

…les videre ->

Søvn – får du nok?

Vi mennesker tilbringer cirka en tredjedel av livet i søvne. Dette enkle faktum kan fortelle oss at søvn er svært viktig. Likevel forstår vi ikke fullt ut hvorfor vi sover, men vi vet en god del om hva som skjer dersom vi ikke får den søvnen vi trenger. I denne artikkelen vil jeg snakke om hvilke prosesser som påvirker kvaliteten og mengden på søvnen vår, hvor mye søvn vi trenger og konsekvenser av for lite søvn. Jeg vil også gi noen tips til grep som kan tas for å forbedre søvnen.

…les videre ->

Evidensbasert politikk: Utfordringer og løsninger

Politiske tiltak er en viktig faktor i samfunnsendring og utvikling, og disse kan komme som resultat av en rekke grunner. Politiske tiltak handler om fire ting: (1) Tiltak gjøres på vegne av befolkningen, (2) de gjøres eller iverksettes av staten, (3) de tolkes av offentlige eller private aktører, og (4) de handler om hva staten ønsker å gjøre, og hva den ikke ønsker å gjøre [1]. Evidensbasert politikk anses av mange som gullstandarden for politiske tiltak. Dette vil si at tiltak iverksettes basert på grundig og systematisk undersøkelse av problemstillingen, i stedet for gjennom diffuse og ideologisk rettede meninger. Likevel er det ikke alltid slik at politiske tiltak er basert på det forskningen forteller oss. Hvorfor ikke? Hvilke utfordringer møter man på veien fra forskning til politiske tiltak? I denne artikkelen vil jeg beskrive og drøfte noen av problemene man møter på veien, og vil bruke noen eksempler fra psykologisk forskning, fordi det er dette feltet jeg kjenner best. Likevel tror jeg disse utfordringene i like stor grad preger andre fagområder som har potensiale til politisk påvirkning. Jeg ønsker å holde et bredt fokus, og begrenser derfor ikke temaet til Norge eller norsk politikk, men ser på møtet

…les videre ->

Psykisk lidelse som følge av tidlig livsstress

Forebygging og behandling av psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon og lærevansker, er svært viktig i dagens samfunn. For å kunne behandle psykiske lidelser trenger vi en forståelse for hvordan disse oppstår. Epidemiologiske studier indikerer at over 25% av alle psykiske lidelser kan predikeres av tidlig livsstress. Dette gjelder også nesten 50% av alle psykiske lidelser hos barn (1). Man vet at hjernen gjennomgår en viktig modningsprosess både før og etter fødselen, og stress som utløses i denne perioden kan føre til varige endringer i hjernens utvikling og funksjon. Stress kan defineres som enhver stimuli som antyder en trussel til kroppslig homeostase. Dette har jeg skrevet i detalj om i artikkelen om stressrespons. I denne artikkelen vil jeg forklare noen av de viktigste basale mekanismene som forklarer linken mellom påkjenninger tidlig i livet, og senere psykiske lidelser.

…les videre ->

Subjektive helseplager

Fra tid til annen opplever vi alle det man kan kalle for subjektive helseplager. Dette er plager som oppstår uten at man kan finne noen åpenbar organisk årsak, og som ikke kan måles objektivt eller oppdages på spesifikke medisinske tester. De er selvrapportert, varierer i styrke og varighet, og er ekstremt vanlige. Hos noen kan subjektive helseplager bli så voldsomme at de medfører langvarig sykefravær og sterkt nedsatt livskvalitet. Denne artikkelen er ment som en innføring i prevalens og klassifisering av subjektive helseplager. Mot slutten vil jeg også gå inn på konsekvensene av helseplager for helsevesenet, samt diskutere hvorvidt subjektive helseplager kan sies å forårsakes av å leve i et industrialisert samfunn.

…les videre ->

Dette påvirker håndtering og opplevelse av stress

I forrige artikkel gav jeg en oversikt over hvordan en typisk stressrespons utarter seg. Likevel ble det påpekt at stress varierer fra person til person. Hvorvidt en stressrespons forekommer, samt hvor sterkt den er, påvirkes av faktorer som varierer basert på situasjon, gener, oppvekst, erfaring, og personlighet. Her vil jeg gjøre rede for en del av disse faktorene. I senere artikler vil jeg komme tilbake til hvordan disse variasjonene kan ha betydning for en persons fysiske og psykiske helse.

…les videre ->

Stressresponsen

Denne artikkelen er den første i en kort serie som vil omhandle stress, subjektive helseplager og psykosomatikk. Denne første artikkelen omhandler de endringene som skjer i kroppen når vi utsettes for stressende stimuli. Stress er en naturlig og livsnødvendig prosess som vi alle opplever fra tid til annen. Her vil jeg fokusere på hvordan stressresponsen utarter seg rent biologisk, mens senere artikler vil fokusere på faktorer som bidrar til variasjon i stressrespons, samt mulige konsekvenser langvarig stress kan ha på en persons fysiske og psykiske helse.

…les videre ->

Den vitenskapelige metode

Vitenskapelig metode er et sett med retningslinjer for hvordan man skal gå frem for å undersøke en problemstilling eller et spørsmål på en vitenskapelig måte. Denne metoden brukes for å sikre at den kunnskapen man tilegner seg gjennom forskning skal være så objektiv og sikker som mulig. Vitenskapelig metode legger vekt på systematiske metoder for å frembringe ny kunnskap. Dette gjøres for at opplysninger man kommer frem til på vitenskapelig vis skal kunne repeteres for kvalitetssikring. Vitenskapelig metode er den beste og mest pålitelige måten vi har for å tilegne oss kunnskap. I denne artikkelen vil jeg i korte trekk gjøre rede for de stegene som inngår i den vitenskapelige metode.

…les videre ->

Parkinsons

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom som rammer 1% av den vestlige verdens befolkning over 60 år. Til tross for at det ikke finnes noen kur mot Parkinsons, er dette en av de sykdommene vi vet mest om både når det kommer til fysiologi og behandling. I denne artikkelen vil jeg gå igjennom både de motoriske og kognitive problemene som kommer av Parkinsons sykdom, og hypoteser om hvorfor og hvordan disse oppstår. Helt til slutt vil de vanligste behandlingsmetodene bli diskutert.

…les videre ->

Hjernescanning som verktøy i ernæringsforskning

Den siste tiden virker det som om visse ernæringsforskere har fått øynene opp for en populær metode for å måle hjerneaktivitet kjent som fMRI (functional magnetic resonance imaging). fMRI-studier kan ofte skilte med fine fargerike bilder av hjerner, kompliserte statistiske metoder og drøye overfortolkninger av svært diffuse data. Misforstå meg rett; jeg sier ikke at fMRI ikke kan være nyttig i studiet av hjerneprosesser, men man skal være svært forsiktig med hvordan man tolker resultatene.

…les videre ->