|
|
Morgenøkten på konferansens tredje dag var dedikert til transsulfureringsveien og produksjon av hydrogensulfid, H2S, som er et signalmolekyl som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Denne gassen er involvert i en lang rekke prosesser, deriblant regulering av blodtrykk, hjertefunksjon, inflammasjon, cellesyklus osv. For min del var dette så langt den mest informative økten, ettersom jeg på forhånd kunne svært lite om H2S. På kveldstid var hovedtemaet genetiske studier for hyperhomocysteinemi.
…les videre ->
Dagens andre økt hadde det overordnede temaet betain homocystein metyltransferase (BHMT), som er enzymet som remetylerer homocystein tilbake til metionin ved hjelp av en metylgruppe fra betain, og i denne reaksjonen dannes dimetylglycin (DMG). Dette enzymet finner vi hovedsakelig i leveren og i nyrene hos mennesker.
…les videre ->
FASEB-konferansen er lagt opp slik at det hver dag er to økter med foredrag, med en pause midt på. For at ikke innleggene skal bli alt for lange vil jeg derfor dele noen av dagene inn i 2 innlegg. Dagens første økt handlet om metioninmetabolisme ved leversykdom, og her kommer en liten oppsummering fra to av foredragene jeg fikk med meg.
…les videre ->
3-8. august arrangerer Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) en konferanse som omhandler temaene folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolismen. Jeg er på plass i Colorado Springs for å delta på konferansen og presentere en vitenskapelig poster med tittelen «PPARα activation and dietary fat affects cobalamin status», som er basert på noen av resultatene fra masteroppgaven min. Jeg vil underveis prøve å komme med noen korte oppdateringer fra de presentasjonene jeg får med meg.
…les videre ->
De fleste vokser opp med en leveregel om at frokost er dagens viktigste måltid, og utsagn som «Du må spise frokost hvis du skal ned i vekt» eller «Hvis du hopper over frokosten, overspiser du senere på dagen» gjentas så ofte at nesten ingen tør å tvile på at de stemmer.
…les videre ->
Overvekt er et stadig voksende problem, og er satt i sammenheng med risiko for en rekke sykdommer. Overvekt defineres av overflødig akkumulering av kroppsfett, og vi vet at rent mekanistisk er dette et resultat av en positiv energibalanse over tid. Jeg har tidligere skrevet om en studie (1) som indikerte at det var en sammenheng mellom det å spise fort og risiko for å ha diabetes type 2. En av årsaksmekanismene som ble diskutert i denne artikkelen var at det å spise fort kan føre til at man spiser mer og dermed er mer utsatt for å legge på seg. Nylig ble det publisert en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse som har undersøkt effekten av å spise saktere på energiinntak og sultfølelse (2).
…les videre ->
Konferansens tredje dag hadde et større fokus på ernæring og livsstil enn de andre dagene, og middelhavsdietten sto sentralt!
…les videre ->
På konferansens andre dag ble det presentert en rekke spennende funn fra ulike forskningsfelt. Mest interessant for min del var nok den potensielt fremtrendende rollen til tarmbakteriene relatert til hjertesykdom, men det var også interessant å overvære diskusjonen om de ulike retningslinjene som sirkulerer når det gjelder hjerte- og karsykdom.
…les videre ->
Jeg kommer til å være tilstede på konferansen til European Atherosclerosis Society i Madrid 31. Mai-3. Juni, og skal prøve å oppdatere dere gjennom hele konferansen på hva som blir lagt frem av nye spennende forskningsresultater når det gjelder den ledende dødsårsaken på global basis, nemlig hjertesykom. Jeg får nok ikke med meg alt av foredrag, men blir med på det aller meste som omhandler ernæring, livsstil og hjertesykdom.
…les videre ->
Politiske tiltak er en viktig faktor i samfunnsendring og utvikling, og disse kan komme som resultat av en rekke grunner. Politiske tiltak handler om fire ting: (1) Tiltak gjøres på vegne av befolkningen, (2) de gjøres eller iverksettes av staten, (3) de tolkes av offentlige eller private aktører, og (4) de handler om hva staten ønsker å gjøre, og hva den ikke ønsker å gjøre [1]. Evidensbasert politikk anses av mange som gullstandarden for politiske tiltak. Dette vil si at tiltak iverksettes basert på grundig og systematisk undersøkelse av problemstillingen, i stedet for gjennom diffuse og ideologisk rettede meninger. Likevel er det ikke alltid slik at politiske tiltak er basert på det forskningen forteller oss. Hvorfor ikke? Hvilke utfordringer møter man på veien fra forskning til politiske tiltak? I denne artikkelen vil jeg beskrive og drøfte noen av problemene man møter på veien, og vil bruke noen eksempler fra psykologisk forskning, fordi det er dette feltet jeg kjenner best. Likevel tror jeg disse utfordringene i like stor grad preger andre fagområder som har potensiale til politisk påvirkning. Jeg ønsker å holde et bredt fokus, og begrenser derfor ikke temaet til Norge eller norsk politikk, men ser på møtet
…les videre ->
|
|