Å endre livsstil er ikke lett. De fleste vet hva som er sine største «synder», og har en formening om hva man burde gjøre for å få et sunnere liv. Har du noen gang tenkt på at det kan være enklere å tilføre noe sunt, enn å fjerne noe usunt? Det har jeg tenkt å sette fokus på i denne artikkelen. 
For mange er høsten begynnelsen på et nytt studium. For disse kan læringsmetodikken på universitet og høyskole være ukjent. For de mer erfarne studentene er høsten en ny anledning til å ta i bruk erfaringer fra tidligere år. Uansett hvilken situasjon du befinner deg i så kan det være lurt å se hva noen vitenskapelige studier innen kognitiv psykologi og nevrovitenskap har å si om læring og memorisering. 
Morgenøkten på konferansens tredje dag var dedikert til transsulfureringsveien og produksjon av hydrogensulfid, H2S, som er et signalmolekyl som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Denne gassen er involvert i en lang rekke prosesser, deriblant regulering av blodtrykk, hjertefunksjon, inflammasjon, cellesyklus osv. For min del var dette så langt den mest informative økten, ettersom jeg på forhånd kunne svært lite om H2S. På kveldstid var hovedtemaet genetiske studier for hyperhomocysteinemi.
Dagens andre økt hadde det overordnede temaet betain homocystein metyltransferase (BHMT), som er enzymet som remetylerer homocystein tilbake til metionin ved hjelp av en metylgruppe fra betain, og i denne reaksjonen dannes dimetylglycin (DMG). Dette enzymet finner vi hovedsakelig i leveren og i nyrene hos mennesker.
FASEB-konferansen er lagt opp slik at det hver dag er to økter med foredrag, med en pause midt på. For at ikke innleggene skal bli alt for lange vil jeg derfor dele noen av dagene inn i 2 innlegg. Dagens første økt handlet om metioninmetabolisme ved leversykdom, og her kommer en liten oppsummering fra to av foredragene jeg fikk med meg.
3-8. august arrangerer Federation of American Societies for Experimental Biology (FASEB) en konferanse som omhandler temaene folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolismen. Jeg er på plass i Colorado Springs for å delta på konferansen og presentere en vitenskapelig poster med tittelen «PPARα activation and dietary fat affects cobalamin status», som er basert på noen av resultatene fra masteroppgaven min. Jeg vil underveis prøve å komme med noen korte oppdateringer fra de presentasjonene jeg får med meg. 
De fleste vokser opp med en leveregel om at frokost er dagens viktigste måltid, og utsagn som «Du må spise frokost hvis du skal ned i vekt» eller «Hvis du hopper over frokosten, overspiser du senere på dagen» gjentas så ofte at nesten ingen tør å tvile på at de stemmer. 
Overvekt er et stadig voksende problem, og er satt i sammenheng med risiko for en rekke sykdommer. Overvekt defineres av overflødig akkumulering av kroppsfett, og vi vet at rent mekanistisk er dette et resultat av en positiv energibalanse over tid. Jeg har tidligere skrevet om en studie (1) som indikerte at det var en sammenheng mellom det å spise fort og risiko for å ha diabetes type 2. En av årsaksmekanismene som ble diskutert i denne artikkelen var at det å spise fort kan føre til at man spiser mer og dermed er mer utsatt for å legge på seg. Nylig ble det publisert en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse som har undersøkt effekten av å spise saktere på energiinntak og sultfølelse (2). 
I løpet av livet opplever 4 av 5 ryggsmerter i en større eller mindre grad. Noen får akutte smerter som går over etter kort tid, mens andre kan slite med kroniske smerter som varer over lengre tid, gjerne også periodevis. Man vet generelt lite om slike uspesifikke smerter som oppstår, men i denne saken vil jeg fortelle litt om en av de mest kjente synderne til smerter, prolaps – på folkemunne også kalt skiveutglidning.
Proteiner er kroppens primære byggesteiner, og stort sett alt vev er bygget opp av ulike proteiner. Utover dette har protein også andre funksjoner, deriblant som enzymer og hormoner. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, og for at proteinsyntesen skal fungere er vi avhengig av tilstrekkelig tilgang på alle de ulike aminosyrene. Disse kan vi få fra maten vi spiser, og en del av dem kan vi også lage selv. I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan aminosyresyntesen foregår og hvordan aminosyrene settes sammen til nye proteiner. |
||
|
Copyright © 2024 Frisk og Funksjonell - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||