Diabetes type 2 – hvordan skal man spise?

Diabetes Mellitus type 2 (DM2) er en livsstilssykdom som skyldes insulinresistens, redusert insulinproduksjon eller en kombinasjon av disse.  Sykdommen er assosiert med metabolsk syndrom. Kostrådene som gis ved DM2 varierer litt ut ifra hvor i verden man er, men i gjennomsnitt ligner de på de offentlige kostrådene for den friske befolkningen. Men, hvor god er egentlig evidensen bak disse rådene?

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

1.mars ble det publisert en metaanalyse i American Journal of Clinical Nutrition som tok for seg randomiserte studier som har sammenlignet ulike kosthold hos de med DM2 (1). Forfatterne ønsket å undersøke hvordan ulike kosthold påvirker parametre som glykemisk kontroll (langtidsblodsukker, HbA1c), vekttap og endringer i blodlipidene. Alle disse parametrene påvirker risikoen for hjertesykdom hos diabetikere, og forfatterne av metaanalysen ønsket å kartlegge hvordan disse ble påvirket av ulike kostmønstre.

Studieutvalg og metode

Søk etter relevante søkeord fikk 1801 treff, og ved undersøkelse av referanselistene fant man ytterligere 64 artikler. Ved å se gjennom abstractene fant forfatterne 55 artikler som ble utforsket i fulltekst, hvorav ytterligere 35 ble ekskludert grunnet manglende randomisering eller varighet kortere enn 6 mnd.

Til slutt stod man altså igjen med 20 randomiserte studier med en varighet mellom 6 mnd og 4 år. Av disse var det 4 studier som ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å bli tatt med i den primære analysen (f.eks. at diabetikere/ikke-diabetikere ikke var separert), men resultatene ble likevel tatt med i resultatdelen. Metaanalysen ble derfor gjennomført på de resterende 16 studiene.

Totalt inkluderte de 20 studiene 3460 pasienter, hvorav det fantes sluttanalyser på 3073. Kostholdene som ble undersøkt var lavkarbo, høykarbo, lav-GI, høy-GI, middelhavskost, høyprotein, lavprotein, høyfiber, vegansk kosthold, vegetarkost, offentlige anbefalinger og diabeteskost etter europeiske retningslinjer. Noen av studiene undersøkte flere enn to kostmønstre på en gang, så det er noen flere sammenligninger enn antall studier.

  • 9 av studiene sammenlignet lavkarbodiett med kontrolldietter som lavfett, lav-GI og middelhavsdiett.
  • 4 studier sammenlignet middelhavsdiett med enten lavfett eller et kosthold etter offentlige anbefalinger
  • 3 studier sammenlignet lav-GI med henholdsvis offentlige anbefalinger, høy-GI og høyfiberdiett.
  • 2 studier sammenlignet høyproteindiett med henholdsvis lavprotein og høykarbohydratdiett.
  • Andre studier sammenlignet vegansk kosthold med offentlige anbefalinger, vegatarkosthold med diabeteskost, høykarbohydrat med høy-enumettet fett og høyfiber med lavfett.
Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Resultater

Her følger resultatene av metaanalysen, sortert for de ulike utfallene som ble undersøkt. Alle verdiene som er oppgitt er justerte og representerer gjennomsnittlige forskjeller mellom intervensjons- og kontrollgruppene. Resultatene for hvert enkelt punkt er basert på ulikt antall studier.

Glykemisk kontroll

  • Lavkarbo (-0,12 %), lav-GI (-0,14%), middelhavsdiett (-0,47%) og høyproteindiett (-0,28) senket langtidsblodsukkeret mer enn kontrolldiettene
  • Lav-GI senket langtidsblodsukkeret (-0,14 %) mer enn kontrolldiettene.
  • Middelhavsdiett senket langtidsblodsukkeret (-0,47 %) mer enn kontrolldiettene
  • Høyproteindiett senket langtidsblodsukkeret (-0,28 %) mer enn kontrolldiettene

Vekttap

  • Lavkarbo gav ingen signifikant forskjell i vekttap sammenlignet med kontrolldiettene
  • Lav-GI gav ingen signifikant forskjell i vekttap sammenlignet med kontrolldiettene.
  • Middelhavsdiett viste seg mer effektiv enn kontrolldiettene for vekttap (-1,84 kg).
  • Høyproteindiett viste ingen fordel sammenlignet med kontrolldiettene for vekttap.

Endringer i blodlipidene

  • Lavkarbo økte HDL (+0,08mmol/L), men gav ingen signifikant reduksjon i LDL eller triglyserider sammenlignet med kontrolldiettene.
  • Lav-GI økte HDL (+0,05mmol/L), men gav ingen signifikant reduksjon i LDL eller triglyserider sammenlignet med kontrolldiettene.
  • Middelhavsdietten reduserte triglyseridene (-0,21mmol/L) og økte HDL (+0,04mmol/L) sammenlignet med kontrolldiettene. Det var ingen signifikant forskjell for LDL.
  • Høyproteindiett viste ingen fordeler sammenlignet med kontrolldiettene når det gjaldt endringer i blodlipidene.

Forfatternes konklusjon

Det å endre på sammensetningen av makronæringsstoffene kan være effektivt for å forbedre de ulike risikofaktorene hos diabetikere. De fire diettene gav alle sammen forbedringer i de klassiske kardiovaskulære risikofaktorene hos diabetikerne, og bør i følge forfatterne inngå som naturlige alternativer til den diabeteskosten som anbefales i dag. De understreker at kosthold er en privatsak, og det å ha flere alternativer vil gjøre det lettere å skreddersy behandlingen til den enkelte pasient.

Kommentarer og diskusjon

Jeg har tidligere skrevet en sak om kosthold ved DM2, basert på en review-artikkel av Buyken og medarbeidere (2). Konklusjonene i denne metaanalysen samsvarer fint med det Buyken kom fram til i sin artikkel, at lavkarbo, lav-GI og middelhavsdiett er effektive strategier for å forebygge og behandle DM2.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Det å gå ned i vekt dersom man er overvektig vil alltid være positivt, og vektnedgangen i seg selv kan gjøre mye for insulinsensitiviteten og blodlipidene. Siden deltakerne i disse studiene ikke har vært vektstabile, så blir det vanskelig å vurdere hvor mye av effekten på de andre risikofaktorene som skyldes vekttap og hva som skyldes endringene i kosten.

Likevel er det grunn til å tro at endringene i kostholdet også spiller inn i stor grad. Verken lavkarbo, lav-GI eller høyprotein var mer effektivt enn kontrolldiettene for vekttap, men likevel bedre for endringene i risikomarkørene. Forfatterne understreker at det vil være behov for nye studier av disse diettene der energiinntaket er kontrollert, slik at man kan klargjøre hvor mye av endringene som kan forklares av kostholdet. Middelhavsdietten var den eneste dietten som viste en signifikant fordel når det gjaldt vekttap sammenlignet med kontrolldiettene. Dette betyr ikke at de andre diettene ikke er effektive for vekttap, for det kan de absolutt være.

En svakhet som er verdt å ha i bakhodet er at navnet på diettene ikke nødvendigvis sier noe om hva deltakerne har spist. Lavkarbo er for eksempel en rimelig løs definisjon, og kan bety alt fra en moderat karbohydratrestriksjon ned til et ketogent kosthold med minimalt inntak av karbohydrater. Det vil også være vesentlig om deltakernes energiinntak var begrenset eller ikke. Det som vil være mest overførbart til virkeligheten er såkalt ad libitum matinntak, der man ikke begrenser mengdene som inntas. Samtidig vil dette vanskeliggjøre forskningen, siden man da garantert vil få ulikt energiinntak mellom gruppene og dermed en ekstra faktor å ta hensyn til.

Forfatterne nevner i diskusjonen at lavkarbo, lav-GI og middelhavsdiett utpekte seg med signifikant forbedring av blodlipidene. Dette samsvarer med andre studier, som omtalt i en reviewartikkel av Siri-Tarino og medarbeidere (3).

Fedon Lindberg snakket om middelhavskost på årets kostholdskonferanse i regi av LHL, og der nevnte han en modernisering av middelhavsdietten der man også justerte den for glykemisk indeks. På denne måten vil den tradisjonelle middelhavsdietten tilpasses dagens inaktive samfunn. Lindbergs foredrag er offentliggjort på youtube, og videoene er verdt en titt!

Konklusjon

Ut ifra resultatene i denne metaanalysen og tidligere studier, virker middelhavsdiett å være et trygt og solid utgangspunkt for tilrettelegging av kostholdet hos diabetikere. Kanskje bør man ofre noen tanker på matens glykemiske indeks i tillegg, hvertfall om man er inaktiv. Større karbohydratrestriksjon kan være gunstig hos de med stor overvekt eller store problemer med å kontrollere blodsukkeret, og et høyere proteininntak kan også bidra til å redusere energiinntaket gjennom økt metthet.

Kosthold er individuelt, og det viktigste er å finne noe som fungerer for den enkelte. Ved å la disse kostholdene inngå som alternativer til dagens diabeteskost har man mer å spille på, og sjansen for å finne noe som fungerer vil være mye større!

Referanser:
 
1. Ajala O, English P, Pinkney J: Systematic review and meta-analysis of different dietary approaches to the management of type 2 diabetes. Am J Clin Nutr 2013, 97(3):505-516.
2. Buyken AE, Mitchell P, Ceriello A, Brand-Miller J: Optimal dietary approaches for prevention of type 2 diabetes: a life-course perspective. Diabetologia 2010, 53(3):406-418.
3. Siri-Tarino PW, Sun Q, Hu FB, Krauss RM: Saturated fat, carbohydrate, and cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010, 91(3):502-509. 

4 comments to Diabetes type 2 – hvordan skal man spise?

  • Jeg fikk diagnosen diabetes 2 for vel ett år siden. Istedet for medisinering begynte jeg med lavkarbo (LCHF). Fra overvekt til normalvekt på 2 måneder. Jeg har kastet kolesterol- og blodtrykksmedisiner og er nå medisinfri med normale verdier. Diabetesen er heller ikke noe problem da blodsukkeret ligger på 4,5-5.5. Dersom jeg spiser litt for mye karbo, så fyker vekten opp umiddelbart. Så for meg er valget enkelt – jeg er blitt slank og frisk med LCHF og ketose!

  • Eivind

    Det mest triste med DM2 er at man stort sett gir de samme elendige rådene som man gjorde for 10 og 30 år siden. Selv med høy grad av compliance greier man sjelden å få kontroll på blodsukkeret (jmf en norsk doktorgrad jeg var på presentasjon på for en tid tilbake, hun som disputerte var imidlertid svært fornøyd med resultatene da intervensjonsgruppa ikke ble fullt så fort dårligere som kontrollgruppa). Ift studiene er jo compliance et problem, de som følger diettene får som regel veldig gode resultater, men en hel del som sliter med compliance ødelegger for resultatene.

    Noe av det mest triste er at fullkorn betegnes som god diabetesmat pga treg blodsukkerstigning når flere studier viser at blodsukkeret øker omtrent like mye som med fine melprodukter. Lavkarbo eller middelhavsdiett (ikke den moderne varianten hvor man plutselig har innført masse fullkorn, med unntak av Italia har aldri korn vært noen stor karbokilde rundt middelhavet). En gjennomsnittlig greker setter til livs 25 liter olivenolje pr år, i tillegg kommer mye annet fett så de spiser nok moderat lavkarbo mange av dem…

  • […] Diabetes type 2 – hvordan skal man spise? av Vegard Lysne. Han skriver her om kostholdet og evidensen bak kostrådene som gis. […]

  • […] Diabetes type 2 – hvordan skal du spise? | Frisk og …Ved diabetes 2 anbefales i dag et kosthold som ligner på myndighetenes anbefalinger til friske. En fersk metaanalyse viser at vi har flere gode alternativer!GÅ TIL NETTSTEDET! […]

Legg inn en kommentar