Kildekritikk, vitenskap og tankefeil

Det å tilegne seg kunnskap er en kunst. Hvor skal du lete? Hva trenger du å vite for å skjønne det du leser? Er alle kilder like troverdige? Er ting alltid slik de ser ut, eller liker hjernen vår å lure oss? I denne artikkelserien tar vi opp disse problemstillingene slik at du stiller med bedre kort på hånden i møtet med den store kunnskapsjungelen.

Vitenskap

Bilde: Colourbox

Den vitenskapelige metode

Det er mange måter å utvikle ny kunnskap, men den desidert beste og mest omfattende er den vitenskapelige metode. Denne tar utgangspunkt i observasjoner, for så å utforme og teste hypoteser. Etter hvert som det vitenskapelige grunnlaget øker, vil hypoteser forkastes eller regnes som mer sannsynlige. På denne måten er vitenskapen selvkorrigerende, og alle resultater vil inngå i det totale kunnskapsgrunnlaget, som igjen brukes som utgangspunkt for å danne nye hypoteser som kan testes.

Les mer om den vitenskapelige metode.

Kildekritikk

Vi mennesker har enn innbygget funksjon der vi stadig ser etter årsaker til det vi observerer eller opplever. Dersom noe skjedde før det vi ønsker å forklare, er det nærliggende å tenke at dette var årsaken. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og slike sammenhenger kan være helt uavhengige av hverandre, eller begge kan være forårsaket av en tredje variabel.

På internett kan hvem som helst skrive hva som helst, og det å vite hva man skal tro på av alt den motstridende informasjonen som finnes er ikke alltid så lett, spesielt om man ikke har noen form for bakgrunnskunnskaper om det aktuelle temaet. Det er ikke alltid det mest korrekte er det som fremstår mest overbevisende. Har de tatt med all forskningen, eller bare plukket ut det som støtter sine argumenter (kirsebærplukking)? God kildekritikk er viktig for å luke ut troverdige kilder fra all støyen, for du må ikke automatisk tro på alt du leser. En ting som virkelig skiller vitenskapelige artikler og fagbøker fra det meste annet du leser, er den omfattende publikasjonsprosessen. Mer om dette i følgende artikler:

Forskning publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, som man vanligvis må betale for tilgang til. De siste årene har imidlertid Open Access skutt i været, og mer og mer forskning publiseres nå på denne måten.

Forskning

kildekritikk

Bilde: Colourbox

Forskning er grunnpilaren i den vitenskapelige metode, selve kilden til å frembringe ny kunnskap. All forskning skal publiseres i vitenskapelige tidsskrifter slik at denne kunnskapen kan videreformidles til resten av verden. Men det å lese forskning er ikke som å lese et ukeblad eller en blogg, det krever nemlig en del kunnskaper å lese disse artiklene.

Å kjenne igjen ulike studiedesign

Studier kan gjennomføres på flere forskjellige måter, og ut ifra hvordan studien er lagt opp har stor betydning for hvilken type spørsmål den er egnet til å svare på. En viktig del av den kildekritiske prosessen er å være klar over hvilken type studie du faktisk leser, da dette vil være sentralt for hvilke tolkninger du kan gjøre. I artiklene under kan du lese mer om de ulike typene studier, hvordan du kjenner dem igjen, hva de kan svare på, hvordan du leser og tolker dem og hva du bør ha i bakhodet når det kommer til svakheter og feilkilder.

  • Tverrsnittsstudier (kommer)
  • Kohortstudier (kommer)
  • Case-kontroll-studier (kommer)
  • Randomiserte kontrollerte studier (kommer)
  • Metaanalyser (kommer)
  • Oversiktsartikler/reviewartikler (kommer)

Hvordan lese og forstå forskning

For å lese forskning er det viktig å vite litt om ulike studiedesign og statistiske metoder og begreper. I tillegg er det å vite noe om temaet fra før viktig for å kunne tolke studien på en fornuftig måte, som utdypet i avsnittet og artikkelen om kildekritikk. Uten å vite noe om dette vil det å hente ut informasjon fra en vitenskapelig artikkel være nærmest umulig. Mer om dette i følgende artikler:

Svakheter i forskning

Selv om forskning er den beste måten vi har for å frembringe ny kunnskap, er det viktig å være klar over at forskning også har mange svakheter vi må ha i bakhodet når vi leser vitenskapelige artikler, og det kan du lese mer om i følgende artikler:

Lurer vi oss selv og andre?

Har du noen gang følt at du har god innsikt i et emne etter første introduksjon til tema? Da har du kanskje blitt rammet av Dunning-Kruger-effekten, en logisk tankefeil som gjør at man ser seg selv som mer kompetent enn man egentlig er. Etter hvert som man setter seg inn i og opparbeider seg en kompetanse på et felt, jo mer oppdager man at man ikke vet. Derfor er ekspertuttalelser ofte lite bastante, og fremstår kanskje til og med tvilende. Dette er også noe som bidrar til at det kan være vanskelig å identifisere dårlige kilder, da disse ofte fremstår svært selvsikre og overbevisende. Det å innse sine egne begrensninger er en kunst. Les mer om dette i følgende artikler:

Hjernen vår er ikke alltid helt ærlig med oss. Logiske tankefeil er fenomener som rammer oss alle, og bidrar til at vi til stadig lurer oss selv. Vi kan ikke unngå disse, men ved å være klar over de kan du være bedre rustet til å oppdage når de rammer akkurat deg. Det er mange varianter av disse tankefeilene, og i de følgende artiklene kan du lese mer om noen av de vanligste:

Vitenskap og kildekritikk

Bilde: Colourbox

Hva er poenget?

Ikke alle kilder er hva de utgir seg for å være, og det å finne frem i kunnskapsjungelen er en kunst. Å være kritisk til hvilke kilder man forholder seg til og det å være klar over at hjernen ikke alltid er helt ærlig med oss er et stort steg på veien. Med denne artikkelserien håper vi å gi deg noen praktiske verktøy for å evaluere og forstå det du leser, identifisere dårlige kilder og være klar over dine egne begrensninger.

Dette er på ingen måte en komplett oversikt over dette feltet, og vi vil legge til nye artikler etterhvert.

7 comments to Kildekritikk, vitenskap og tankefeil

  • B.S

    Hva tenker dere da om reportasjen fra «shrödingers katt» om iGF1 og faste ?

  • Jeg har foreløpig ikke fått tid til å se dokumentaren, men har planer om å få gjort det. Jeg har litt blandede følelser for denne dietten da jeg tror den kan fungere fint for noen og ikke i det hele tatt for andre. De positive effektene mtp. IGF-1 har man også sett med generell kalorirestriksjon, og krever i tillegg til redusert energiinntak også redusert proteininntak. Det kan være vanskelig å gjennomføre.

    Har skrevet en artikkel som går inn på disse temaene, mest i kontekst av kreft. Den kan være relevant for deg.

  • B.S

    Takk for at du svarer. Verdt å se, men skremmende at folk ofte er veldig ukritiske til konsekvensene dette eventuelt kan medføre. Vet ikke helt om linken over fungere? tar meg bare til hovedsiden. Lurer ellers på om du har skrevet noen artikler om antinæringstoffer? Fytater, lektiner, tanninier eller opioid peptider? Eller vet du noen gode bøker/ faglitteratur du kan anbefale for å forsøke forstå dette litt bedre?

  • Nå fungerer linken.

    Har ikke skrevet noen artikler om de stoffene du nevner, og kommer heller ikke umiddelbart på noen faglitteratur å anbefale. Ofte kan engelsk wikipedia være et veldig godt utgangspunkt for å sette seg inn i tema, og der kan du nok også finne videre referanser på de enkelte stoffene.

    Denne boken inneholder informasjon om de ulike stoffene som finnes i mat. Den kan være litt tunglest. http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=0854041117

  • Erik Arnesen gir en gjennomgang av studiene rundt periodisk faste på bloggen sin, hvor dette rundt IGF-1 blir tatt opp i siste avsnitt: http://sunnskepsis.wordpress.com/2014/01/11/gir-periodisk-faste-storre-vekttap/

  • […] mer om hvordan du selv kan avgjøre hva som er troverdig informasjon så anbefaler jeg å lese dette innlegget hos Frisk og Funksjonell. Husk at det også ofte er lett å finne en vitenskapelig artikkel som kan […]

Legg inn en kommentar