Arkiv

Beinhinnebetennelse – er hvile det beste?

Beinhinnebetennelse er den hyppigst forekommende kroniske belastningslidelsen hos idrettsutøvere, og spesielt løpere er utsatt. Hvile blir ofte anbefalt for å bli kvitt plagene, men er dette det beste? I denne artikkelen vil jeg gå nærmere innpå denne tilstanden og dra inn forskning på hva som kan hjelpe for å forebygge og bli kvitt plagene. Deler av artikkelen kan være faglig tung, men nederst vil du finne en rekke praktiske tips du kan ta med deg!

Beinhinne 1

Hva er beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse er en betegnelse som omhandler aktivitetsrelaterte leggsmerter.  Det er spesielt distale 2/3 av leggen som er utsatt og personen opplever ofte smerter og ømhet under og i etterkant av trening. Smertene kommer ofte igjen etter aktivitet og kan være desto verre neste morgen. Man finner ofte palperbare knuter og klumper på innsiden av tibia (skinnbeinet), og utøveren kan oppleve smerte ved plantarfleksjon (nedoverbøyning) av fot og tær. Man kan også finne rødhet over innsiden av tibia.

Symptomer på beinhinnebetennelse kan ha flere årsaker. Intense treningsperioder med påfølgende muskelvekst (hypertrofi) og stølhet regnes å være medvirkende til en betennelsestilstand, fibrosering og fortykkelse av bindevevshinnen (fascien) inn mot benhinnen på innsiden av tibia.

Beinhinne 2

Medial traksjonsperiostitt er den medisinske betegnelsen og innebærer: medial = innsiden, traksjon=drag, periost= del av knokkelen, itt=endelse som betyr at det er en betennelse.

Kisner og Colby (2002) deler tilstanden i anterior og posterior beinhinnebetennelse (1):

  • Anterior beinhinnebetennelse – overbelastning av tibialis anterior er vanligst. Hypomobilitet i gastrocnemius og soleus, nedsatt styrke i Tibialis anterior og økt pronasjon av foten er relatert til denne type beinhinnebetennelse. Smertene øker med aktiv dorsalfleksjon og ved strekk av muskulaturen ved plantarfleksjon
  • Posterior beinhinnebetennelse – stramhet i gastrocnemius/soleus og svak eller inflammasjon i tibialis posterior, sammen med overpronasjon, er assosiert med posterior medial beinhinnebetennelse. Man opplever da smerter under passiv dorsalfleksjon av ankel sammen med eversjon og ved aktiv supinasjon. Muskelutmattelse ved intensiv aktivitet, som løping eller aerobic, kan fremprovosere problemene.

Anatomi

Leggen består av to bein: Tibia (skinnbeinet) og Fibula (leggbeinet). Hovedmuskelen som bøyer foten oppover (dorsalfleksjon) fester på fremsiden (anteriort) av tibia og heter Tibialis anterior. Muskelen som drar foten nedover og innover heter Tibialis Posterior, og denne har feste på posteriore (bakre) og mediale del ( innsiden) av Tibia. Tibialismusklene sine fibre har feste på periosteum (peri=rundt, osteum= bein) som omgir Tibia. Flere muskler kan være aktuelle å undersøke ved denne tilstanden, men det er disse to sammen med soleus som ofte antydes å ha en sammenheng med beinhinnebetennelse (2, 3, 4)

Beinhinne 3

Hvordan stilles diagnosen?

Ytterligere undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd, men skjelettscintigrafi kan være nyttig ved mistanke om tretthetsbrudd. Røntgen kan også i typiske og kronifiserte tilfeller vise forandringer.

Differensialdiagnoser

Det er flere tilstander som kan gi samme symptomer som beinhinnebetennelse. Tilstanden må ikke forveksles med compartmentsyndrom eller losjesyndrom, som er en mer alvorlig tilstand med avklemming av blodforsyningen og ekstrem hevelse inne i muskelfascien. Dette skjer dersom trykket i en av de fire muskellosjene er høyere enn blodtrykket som holder blodårene åpne. Dersom dette trykket fortsetter å øke kan det også klemme av større blodårer og nerver, noe som kan medføre kuldefornemmelse, nummenhet og hevelse i fot og legg.

Det er verdt å nevne at muskelspenninger og triggerpunkter i muskulaturen kan gi lignende symptomer som ved beinhinnebetennelse, og dette bør utelukkes før diagnostisering.

http://www.srcpt.com/blog/category/shin-splints-posterior-tibial-tendinitis

http://www.srcpt.com/blog/category/shin-splints-posterior-tibial-tendinitis

En grundig undersøkelse og samtale med terapeut eller lege vil være viktig for å stille diagnosen, sette opp et behandlingsopplegg og etter hvert ha fokus på å forebygge at skaden kommer tilbake.

Årsak til beinhinnebetennelse

Årsakene til beinhinnebetennelse er likevel ikke fullstendig kartlagt da det finnes mange faktorer som kan medvirke til utviklingen og opprettholdelsen av plagene. Tidlige teorier inkluderte en inflammatorisk respons i periosteum av tibia (vevet som omgir benet) eller en peristoeal traksjonsreaksjon. Traksjonskrefter fra muskulaturen i leggen fører da til smerter og inflammasjon, som igjen har ført til den medisinske termen medial traksjonperiostitt.  Nyere forskning antyder en smertefull stressreaksjon i selve beinet (5)

Det kan være en rekke årsaker til beinhinnebetennelse og de vanligste er ”for mye, for tidlig”, biomekaniske faktorer (unormale bevegelsesmønster) og feilaktig trening. Her vil jeg gjennomgå noen av de viktigste:

Mulige medvirkende årsaker

Overpronasjon av fot er et av de best dokumenterte risikofaktorene. At innsiden av fotsålen faller innover under stegavviklingen kan medføre et økt drag i bindevevet langs leggen. Videre ser man at kvinner er mest utsatt, samt at man er mer disponert for plagene dersom man har hatt de tidligere (6, 7).

Slik ser høyrefoten ut ved hhv pronasjon og supinasjon

Slik ser høyrefoten ut ved hhv pronasjon og supinasjon

 

Det er også mulige sammenhenger mellom et endret løpsmønster og utviklingen av belastningsskader. Man har da funnet at et sentralt hælisett, overpronasjon sammen med medialt fottrykk, og en økt lateral fotavvikling. (8)

Det er viktig å undersøke i forhold til plattfot: om foten har en nedsunken (pes planus), normal eller høy (pes cavus) lengde- og tverrbue, og om dette er beinstrukturen eller om dette er den naturlige posisjoneringen grunnet svak muskulatur. På denne måte kan man få et bedre bilde på hvordan foten belastes.  Endret biomekanikk i foten kan påvirke det meste vi gjør, fra tung vektløftning til hvordan man løper. En ubalanse i belastningen av foten med høyere trykk medialt (innsiden) sammenlignet med lateralt (utsiden) har også vist seg som en risikofaktor sammen med livsstilsfaktorer som røyking og dårlig fysisk form (9).

En studie fra 2012 undersøkte risikofaktorer og prognostiske indikatorer for å pådra seg beinhinnebetennelse. Forfatterne undersøkte en rekke mulige faktorer og kom frem til at nedsatt bevegelsesutslag i innadrotasjon i hofte, økt plantarfleksjon og positiv navicular drop test var assosiert med beinhinnebetennelse, samtidig som en høy kroppsmasseindeks (BMI) var assosiert med et lengre  rehabiliteringsforløp (10). En annen studie fra 2009 fant støtter dette, men fant at økt innad-og utadrotasjon i hofte , samt omkrets av legg også var risikofaktorer (11)

Muskulære ubalanser og nedsatt bevegelse, spesielt stramhet i triceps surae (gastrocnemius og soleus) og plantarmusklene er hyppig assosiert med tilstanden. Utøvere med svake triceps surae vil kunne bli sliten tidligere og dette kan lede til endret løpemønster og stress av tibia. Det anbefales også å undersøke ubalanser med hamstrings og quadriceps (4).

Det er altså en rekke mulige medvirkende faktorer til denne tilstanden og man kan verken utelukke eller bekrefte at det er helt spesielle faktorer som er viktigere enn andre.

Hva er behandlingen?

Først og fremst vil det være hensiktsmessig med en solid undersøkelse for å kartlegge biomekaniske faktorer, muskelkvalitet og styrke. Dette er noe en bør oppsøke profesjonell hjelp for siden det sjelden er hensiktsmessig med selvdiagnostisering. En god terapeut vil kunne hjelpe deg på riktig vei. Det er videre vanlig å dele skadeforløpet inn i en akutt og en subakutt fase.

Hensikten med behandling vil være å redusere smerte og inflammasjon, kartlegge treningsrelaterte og biomekaniske problemer som har ført til skaden, få muskulaturen i området til å fungere hensiktsmessig, og etter hvert returnere til normal aktivitet (4).  Kanskje vil dette også føre til at du utvikler et bedre og mer effektivt løpssteg og dermed en bedre løpsøkonomi.

Det kan naturligvis også være grunn til  å analysere kostholdet, og kanskje spesielt kalsium og D-vitamin som er viktig for benbygningen, men her kan det være mange mulige medvirkende faktorer (4). Fokuset videre vil være på hva man kan gjøre i forhold til behandling og trening.

Akuttfase

Man blir ofte anbefalt hvile og is som akutt behandling. Det vil være viktig å ikke gjøre dette for lenge da dette over tid vil føre skadeproblematikken inn i en stillstand der det ikke blir gjort noe med årsaken.

Litteraturen støtter naturlig nok «hvile» som den viktigste behandlingen i akuttfasen. Dette er likevel langt fra ideelt for spesielt idrettsutøvere som trenger å komme raskt tilbake i trening og konkurranse. Avhengig av alvorlighetsgraden vil mann kunne måtte ha avbrekk fra aktiviteten i 2 til 6 uker.

Konservativ behandling vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å midlertidig få bukt med plagene, men de har for vane å komme igjen innen kort tid. Denne konservative behandlingen har tradisjonelt bestått av ro og hvile, tøyninger, ising, alternativ trening og NSAID-preparater (non-steroid anti-inflammatory steroids/smertestillende medikamenter som ibux).  I mine øyne vil det være av stor betydning å finne ut årsaken til at plagene kom i utgangspunktet, og da er det gjerne behov for en grundigere undersøkelse av årsaksforhold.

Dersom man ikke gjør noe med årsaken til plagene vil man ha store sjanser for å pådra seg den samme skaden igjen. Ved å kun være i ro vil det ikke nødvendigvis skje noen bedring av årsaken til plagene og utøveren vil innen kort tid kunne være plaget med smerter igjen ved tilbakevending til aktivitet.

Subakutt fase

Etter akuttfasen bør målet med behandlingen være å modifisere treningsregimet og kartlegge biomekaniske abnormaliteter. En grundig gjennomgang av holdning, muskelstyrke, muskelkvalitet, biomekaniske forhold under gange og løp, samt analyse av bevegelsesmåte, vil være et godt utgangspunkt. Dette bør gjennomføres av en fagperson med god innsikt i anatomi, fysiologi, biomekanikk og treningslære. Sjekk forøvrig ut denne artikkelen for noen tips til å finne rett person til dette.

Å nedjustere ukentlig løpsdistanse, hyppighet og intensitet med 50 % vil kunne bedre symptomene uten at man trenger å kutte all aktivitet. Det vil også være fordelaktig å legge løpingen til moderat hardt underlag for økt trykkabsorpsjon som fører til mindre stress for beina.

Det vil i subakuttfasen kunne være hensiktsmessig å legge om treningen til løping i basseng, svømming, bruk av ellipsemaskin eller sykkel for å minske belastningen på beina. Terapeuter kan legge opp en passende rehabiliteringsplan som fokuserer på korrekt teknikk, muskulære ubalanser, gangtrening, og gradvis tilbakevending til aktivitet. Over flere uker kan utøveren gradvis øke treningsaktiviteten innenfor smertegrensen. Aktiviteter som fremprovoserer smerte bør utelukkes i denne perioden.

Det kan også være aktuelt med andre passive behandlingsmetoder som bløtvevsmobilisering, ultralyd, fonoforese (ultralyd brukes til å levere terapeutika til vevet under huden), boblebad, elektrisk stimulering og vektavlastet aktivitet, men disse har ikke vist seg mer effektive enn andre behandlingsmetoder (4)

Det man ofte starter med etter den akutte fasen, og som ofte gir god symptomlindring, er å jobbe med muskelkvalitet gjennom tverrfriksjoner, dry needling (intramuskulær stimulering med nåler) eller trykkbølgebehandling. Dette kan være smertefullt, men vil kunne skape sirkulasjon i vevet og fremme kroppens eget reparasjonssystem.

Behandling for beinhinnebetennelse bør også inkludere korrigering av dysfunksjoner i den kinetiske kjeden. Dysfunksjon i rygg, iliosakralledd og bekken er eksempler på kroppsdeler som kan medvirke til skader i beina. Det er derfor viktig å undersøke hele den kinetiske kjeden.  Målet med manuellterapi vil være å gjenvinne normal bevegelighet, forbedre muskel- og bindevevskvalitet, samt utbedre muskulære ubalanser.

Å korrigere dysfunksjoner relatert til muskel og skjelett kan bedre smerte og generell funksjon, samt virke forebyggende. Det er likevel manglende RCT (randomisert kontrollerte studier) som tar for seg manuellterapi som eneste spesifikke intervensjon for beinhinnebetennelse (12, 13).

Det er verdt å nevne at en kombinasjon av nevnte tiltak kan være nødvendig, men at man må se an hvert enkelt tilfelle for å tilrettelegge optimalt. En kombinasjon av kartlegging av biomekaniske faktorer,  manuelle teknikker, optimalisering av fottøy, tilrettelegging av trening og gradvis tilbakevending til trening er noe mange ser god effekt av.

Styrketrening

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Fokus på å styrke hoftemuskulaturen og det å utvikle en sterk kjernemuskulatur kan også bidra til bedring av tilstanden, samt virke forebyggende. Muskelstyrke og kontroll i rygg, bekken og hofte er viktig for å kontrollere og optimalisere samspillet mellom ”kjernen” og underekstremitetene (beina).

Å utvikle en kjernestabilitet med sterk mage, rygg og hofte kan bidra til et bedre og mer effektivt løpesett og forebygge skader i beina. Spesifikk styrketrening vil være hensiktsmessig, men man bør tilrettelegge dette slik at man unngår øvelser som provoserer skaden ytterligere (4)

Det anbefales å trene kjernemuskulaturen slik at man får med alle de ulike funksjonene til kjernemuskulaturen: Anti-ekstensjon, anti-fleksjon, anti-rotasjon og anti-sidefleksjon. Øvelser som planke, sideplanke, pallof press, landmines og slyngetrening  kan være gode alternativer her.

Litteraturen støtter et daglig regime med utstrekking av leggmusklene og eksentrisk trening av leggmusklene for å hindre utmattelse av musklene.  Man bør også ha fokus på å styrke tibialis anterior og andre muskler som kontrollerer både inversjon og eversjon av foten.

Det er funnet indikasjoner på at utøvere med beinhinnebetennelse mangler utholdenhet i plantarfleksorene i ankel og at rehabilitering bør inkludere trening av disse. Det er usikkert om manglende utholdenhet i disse er en årsak til utviklingen av tilstanden, men det er naturlig å anta at de vil bli sliten tidligere og at dette kan lede til endret løpemønster og stress av tibia. (14)

Aktivering av setemuskulatur vil være svært hensiktsmessig, siden dette fører til at setet gjør en større del av jobben under løpssteget. Setemuskulaturen er hos mange lite aktiv, og det er synd siden den kan bidra med stor kraft og stabilitet. Den er blant annet ansvarlig for å strekke ut i hoften under løping og er også viktig for å stabilisere hele beinet under landing og fraspark.

Når hofteekstensorene ikke bidrar som de skal, vil andre muskler måtte kompensere for å holde oppe farten. Musklene som ofte lider av dette vil være hamstrings (bakside lår), quadriceps (fremside lår), legger, fotmusklene og/eller tibialis anterior. Nedsatt muskelstyrke i hofteekstensorene kan dermed være en medvirkende faktor til blant hamstringsstrekk/overbelastning, kneplager, plantar fasitt og beinhinnebetennelse.

Gode øvelser for setemuskulaturen er seteløft i slynge, markløft, hip thrust, knebøy, nordic hamstrings, og bulgarsk utfall. Øvelser som kan styrke Gluteus medius er Sideveisgange med strikk og sideplanke.

Det anbefales også å undersøke ubalanser med hamstrings og quadriceps (bakside /forside lår), samt utføre proprioseptiv balansetrening . Dette er viktig for optimal nevromuskulær funksjon og kan utføres ved bruk av trening på ett bein, balansepute og lignende (4).

Det oppfordres også til å utføre styrkeøvelser som kan relateres til løpsbevegelsen fremfor å isolere enkeltmuskler. Øvelser som bare trener ett ledd vil i utgangspunktet bli utført sittende, liggende eller stående i et låst bevegelsesmønster som minimerer krav til stabilitet. Dette vil være lite relevant løpsmessig hvor flere ledd belastes samtidig.

Når du løper vil kroppen din måtte sørge for all stabilitet, aktivt eller passivt, da du belaster ett ben om gangen. Dersom du ikke trener de aktuelle bevegelsene som forekommer under løping, vil du kunne være mer disponert for plager i legg, ankel, knær, hofte og korsrygg.

Løpesett

Ved å analysere løpesettet ved ulike løpshastigheter, samt ved bruk av video og sakte film kan man plukke opp en rekke faktorer som kan medvirke til utvikling av beinhinnebetennelse.

Beinhinne 6

 

En rekke belastningsrelaterte skader, som beinhinnebetennelse, kan sannsynligvis unngås eller bedres ved å optimalisere løpesett, på samme måte som en vektløfter endrer på løfteteknikk for å unngå skader. Med tanke på hvor mange steg man tar under en løpetur er det naturlig at stadig feilbelastning og et uhensiktsmessig løpesett på sikt vil kunne medføre problemer.

Ved å analysere og endre noe på løpesettet vil man kunne få et mer energiøkonomisk steg som reduserer stress på legg og ankel, noe som igjen vil medføre mindre smerte og sannsynligvis bedre løpstider

Man må huske at det å se noen i en statisk positur, og det å se noen under bevegelse, er to helt forskjellige ting. Analyse av holdning i stående og gående er en ting, men det er vel så viktig å se personen under løping for å få hele bildet. Mange som løper ville nok hatt nytte av å fått noen til å analysere løpesettet. Ved små korreksjoner kan man minske skaderisikoen samtidig som man får mindre energilekkasje, og dermed et mer energiøkonomisk løpesett.

Video om løpesett:

Ikke glem at en god oppvarming vil øke sirkulasjonen og elastisiteten i muskulatur og bindevev. Det anbefales da å jobbe med dynamisk oppvarming der man tar for seg øvelser som øker bevegelsen i problemområder, samt aktiverer muskulatur man anser som underaktivert eller særs viktig for den kommende økten.

Det vil spesielt være viktig å se på mobiliteten i ankel. Stramhet i gastrocnemius, soleus og akillessenen vil være med å hindre dorsalfleksjon i ankel (bøye oppover), og vil promotere plantarfleksjon. Dette er svært vanlig blant folk flest, og spesielt løpere. Dette ledsages ofte av en svak tibialis anterior (antagonist). Forskjellen mellom svak (forside) og sterk/stram bakside legg øker ytterligere etterhvert som dette mønsteret fortsetter.

Ofte vil man kunne se dette under knebøy der vekten blir lagt på forfoten, mens hælene mister kontakten med underlaget.
Når man løper og treffer underlaget vil tibialis anterior mangle kraft til å eksentrisk kontrollere plantarfleksjonen (bøye nedover). Dermed vil muskelfibrene strekkes utover tåleevnen ettersom de ikke er sterke nok til å holde igjen bevegelsen. Det skapes da små rupturer (rifter) i muskelfibrene som over lang tid og repetetiv bevegelse vil kunne skape irritasjon og smerte i leggen.

Skotøy

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Flere har funnet at riktig fottøy kan være med å redusere forekomsten av beinhinnebetennelse. Såler som korrigerer feilstillinger i fot kan redusere kreftene gjennom beina og dermed virke forebyggende.

Det anbefales også å skifte ut løpesko hver 400-800 km. Det er mulig at individer med biomekaniske problemer i fot med fordel kan benytte ortoser, og det kan være tilstrekkelig med standardsåler for pes planus (plattfot) og overpronasjon.

En samlestudie sammenlignet støtdempende innleggssåler, hælpute av skum, tøyning av akillessenen, fottøy og tilpasset løpeprogram. De fant at støtdempende innleggsåler hadde en lovende effekt, men klarte ikke å påvise noen enkelttiltak som forebyggende mot beinhinnebetennelse (15). En annen studie undersøkte effekten av innleggsåler og tøyning av leggmuskulatur hos personer med beinhinnebetennelse. Det hadde en viss effekt, men forfatterne presiserer at dette bare bør være en del av et sammensatt rehabiliteringsprogram (16).

Innleggssåler eller tilpassede sko kan til en viss grad korrigere overpronasjon og valgusstilling i kne (kalvbent), og gi god demping. Dette kan fungere som en del av totalbehandlingen, men den vil ikke nødvendigvis være løsningen i seg selv. Det vil i de fleste tilfeller være vår belastning av kroppen og hvordan vi bruker den som vil være årsaken, med mindre det er skjedd et direkte traume.

Når det er sagt kan en tilpasset såle som korrigere en eventuell feilstilling under belastning kunne bidra til å minske stressbelastning på leggen. Jeg har selv hatt god erfaring med å benytte tilpasning av såler som en del av en komplett behandling.

Trykkbølgebehandling

Beinhinne 7

Radial trykkbølgebehandling er en serie av høyenergetiske trykkbølger som brukes på behandlingsområdet. I 2011 fant man at et tilpasset løpsprogram sammen med trykkbølgebehandling fikk personer med beinhinnebetennelse fullstendig rehabilitert etter omtrent 2 måneder, mens de som bare hadde et tilpasset løpsprogram brukte omtrent 3 måneder (17).

En annen studie fra 2010 støtter også trykkbølgebehandling som en effektiv behandlingsmetode for beinhinnebetennelse da de sammenlignet dette med et standardisert hjemmetreningsprogram (18). Svakheter med disse studiene er mangel på blinding av deltagerne, altså at deltagerne visste om de fikk behandling eller ikke, samt andre metodologiske svakheter ved gjennomføringen av studiene.

Hvordan er prognosen?

De fleste blir bra ved hvile og omlegging av treningen. Tilstanden har likevel en tendens til å komme tilbake, og man må ofte ta hensyn til dette over lang tid. Noen får kroniske plager som forhindrer aktiv idrett. Dette er svært synd og kunne sannsynligvis vært unngått i mange tilfeller med riktig behandling og progresjon.

Prognosen er generelt god dersom pasienten følger et konservativt behandlingsopplegg med nedtrapping av smerteutløsende aktivitet og sko-/såletilpasning. Kirugisk behandling gir bedring av symptomer hos 80-90% av pasientene, men toppidrettsutøvere kan regne med å være borte fra idrett på høyt nivå i inntil et halvt år avhengig av alvorlighetsgrad (19).

Hva kan du gjøre selv?

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Først og fremst bør du naturlig nok unngå de aktivitetene og bevegelsene som gir smerter. Forsøk ulike treningsformer som gir mindre belastning som svømming, løping i vann og sykling. Det er viktig at du ikke begynner igjen med full aktivitet selv om du har hatt noen smertefrie dager.

Praktiske tips

Dersom du har eller er i fare for å få beinhinnebetennelse:

  • Jobb med vevskvalitet i fot, legg, lår og hofte (hele den kinetiske kjeden)
  • Kartlegg eventuelle biomekaniske risikofaktorer som nevnt tidligere
  • Kartlegg eventuelle risikofaktorer relatert til løpesett og muskulære ubalanser
  • Nedjuster løpsdistanse og øk denne gradvis etter hvert som du er symptomfri
  • Bruk fottøy som er tilpasset din fot
  • Løp minst mulig på hardt underlag, asfalt og lignende
  • Reduser eller legg om treningen dersom plagene melder seg

Egenmassasje

Det kan være nyttig å jobbe med vevskvaliteten og Dean Somerset viser i denne videoen hvordan man kan jobbe med Tibialis posterior ved hjelp av egenmassasje.

Lignende teknikker kan benyttes for øvrige leggmuskler og muskulatur i den kinetiske kjeden. Det anbefales likevel å ta kontakt med kvalifisert personell dersom du anser problemet som noe du ikke selv kan utbedre på egenhånd

Oppsummering

Det er per dags dato begrenset evidens som støtter spesifikk behandling og intervensjoner for beinhinnebetennelse.

Likevel støtter flere studier hvile, is og smertestillende i akuttfasen. Det blir også anbefalt å modifisere trening, å tøye og styrke muskulatur i beina, benytte passende fottøy og såler, samt manuellterapi for å korrigere biomekaniske dysfunksjoner. Deretter anbefales det å gradvis returnere til aktivitet.

Det er behov for ytterligere forskning på dette området (som alle andre områder) og det blir spennende å se hva fremtidens forskere finner ut. Det vil da være aktuelt å undersøke større populasjoner og da i hovedsak løpsutøvere som er spesielt disponert.

Forhåpentligvis har denne artikkelen gitt et innblikk i hvilke faktorer som kan spille inn, og ikke minst gitt deg noen tips om hva man kan fokusere på som forebyggende og behandlende tiltak

Har du spørsmål om beinhinnebetennelse? Fyr løs i kommentarfeltet!
Referanser
  1. Kisner og Colby (2002) Therapeutic excercise. 5th ed. E. A. Davis Company: Philadelphia.
  2. Beck BR. Tibial stress injuries. An aetiological review for the purposes of guiding management. Sports Med. 1998 Oct;26(4):265-79.
  3. Detmer DE. Chronic shin splints. Classification and management of medial tibial stress syndrome. Sports Med. 1986 Nov-Dec;3(6):436-46.
  4. GalbraithM.R,  Lavallee M.E . Medial tibial stress syndrome: conservative treatment options, Curr Rev Musculoskelet Med. 2009 September; 2(3): 127–133. Published online 2009 October 7. doi:  10.1007/s12178-009-9055-6
  5. Tweed JL, Avil SJ, Campbell JA, Barnes MR. Etiologic factors in the development of medial tibial stress syndrome: a review of the literature. J Am Podiatr Med Assoc. 2008 Mar-Apr;98(2):107-11.
  6. Bennett JE, Reinking MF, Pluemer B, Pentel A, Seaton M, Killian C. Factors contributing to the development of medial tibial stress syndrome in high school runners. J Orthop Sports Phys Ther. 2001 Sep;31(9):504-10.
  7. Reshef N, Guelich DR. Medial tibial stress syndrome. Clin Sports Med. 2012 Apr;31(2):273-90. doi: 10.1016/j.csm.2011.09.008.
  8. Willems T.M., De Clercq D., Delbaere K., Vanderstraeten G., De Cock A., Witvrouw E. A prospective study of gait related risk factors for exercise-related lower leg pain, Gait & Posture, Volume 23, Issue 1 , Pages 91-98, January 2006
  9. Sharma J., Golby J., Greeves J., Spears I.R. Biomechanical and lifestyle risk factors for medial tibia stress syndrome in army recruits: A prospective study, Gait & Posture, Volume 33, Issue 3 , Pages 361-365, March 2011 
  10. Moen MH, Bongers T, Bakker EW, Zimmermann WO, Weir A, Tol JL, Backx FJ. Risk factors and prognostic indicators for medial tibial stress syndrome. Scand J Med Sci Sports. 2012 Feb;22(1):34-9. doi: 10.1111/j.1600-0838.2010.01144.x. Epub 2010 Jun 18.
  11. Moen MH, Tol JL, Weir A, Steunebrink M, De Winter TC. Medial tibial stress syndrome: a critical review. Sports Med. 2009;39(7):523-46. doi: 10.2165/00007256-200939070-00002.
  12. Wilder RP, Sethi S. (2004) Overuse injuries: tendinopathies, stress fractures, compartment syndrome, and shin splints. Clin Sports Med. 2004 Jan;23(1):55-81, vi.
  13. Karageanes S. Principles of manual sports medicine. Philadelphia, PA: Lippincott, Williams and Wilkins; 2005. pp. 467–468.
  14. Madeley LT, Munteanu SE, Bonanno DR. Endurance of the ankle joint plantar flexor muscles in athletes with medial tibial stress syndrome: a case-control study. J Sci Med Sport. 2007 Dec;10(6):356-62. Epub 2007 Mar 1.
  15. Thacker SB, Gilchrist J, Stroup DF, Kimsey CD. (2002) The prevention of shin splints in sports: a systematic review of literature. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 34, No. 1, 2002, pp. 32– 40.
  16. Loudon JK, Dolphino MR. Use of foot orthoses and calf stretching for individuals with medial tibial stress syndrome. Foot Ankle Spec. 2010 Feb;3(1):15-20. doi: 10.1177/1938640009355659. Epub 2009 Dec 18.
  17. Moen MH, Rayer S, Schipper M, Schmikli S, Weir A, Tol JL, Backx FJ. Shockwave treatment for medial tibial stress syndrome in athletes; a prospective controlled study. Br J Sports Med. 2012 Mar;46(4):253-7. doi: 10.1136/bjsm.2010.081992. Epub 2011 Mar 9.
  18. Rompe JD, Cacchio A, Furia JP, Maffulli N. Low-energy extracorporeal shock wave therapy as a treatment for medial tibial stress syndrome. Am J Sports Med. 2010 Jan;38(1):125-32. doi: 10.1177/0363546509343804. Epub 2009 Sep 23.
  19. Grøntvedt T. I: Idrettsskader. Bahr R, Mæhlum S (red.). Medial traksjonsperiostitt. Gazette bok, 2002.
 

46 kommentarer tilBeinhinnebetennelse – er hvile det beste?

  • Preben

    Du skriver ingenting om forfotløping. Da jeg var på kurs for å lære meg dette ble det forklart at korrigering pronasjon var et fenomen som joggeskoprodusentene hadde funnet opp for å selge mer sko. Dersom man løper med riktig teknikk vil foten pronere svært lite og det ville ikke ha betydning for belastningen.
    Det ble også presentert studier (bl.a. en observasjonsstudie fra India tror jeg) som viste en sammenheng mellom å ikke bruke sko i det hele tatt og mindre skader i beina.
    Det ble også vist at forfotløping hadde en plass i behandling av typiske løpeskader.
    Et annet argument er at slike løpeskader man ser i dag fantes ikke før Nike oppfant støtdempingsko (og tilhørende hæl-teknikk) på 70-tallet.

    Var alt dette bare forfotpropaganda, eller har det sin plass i forskningen?

    Jeg kan absolutt se behovet for ortopediske innlegg i sko der posisjonen til foten er statisk mot underlaget som vektløfting, alpin, osv. Men er det virkelig et behov i løping?

  • Ja, det er nok mye å hente for skoprodusentene så du har et poeng der. Jeg har i denne artikkelen forsøkt å gjennomgå det meste av forskningen som finnes på området. Forfotløping kan være en fin ting for mange og går i denne artikkelen inn under korrigering av løpesett. Etter det jeg vet er det ingen klare studier som sier at forfotsløping er skadeforebyggende, men det er indikasjoner på at det kan fungere for mange. Det er likevel ikke slik at forfotløping er løsningen for alle og skal man skrive omfattende om løpesett kunne dette utgjort en bok alene. Sjekk forøvrig ut denne artikkelen http://well.blogs.nytimes.com/2012/10/15/myths-of-running-forefoot-barefoot-and-otherwise/

  • Veldig bra skrevet 🙂 Men har en ting jeg vil påpeke. Du skriver » De fleste blir bra ved hvile og omlegging av treningen. Tilstanden har likevel en tendens til å komme tilbake, og man må ofte ta hensyn til dette over lang tid.» Her mener jeg det er en faktor som ikke er tatt med siden mange for tilbake problemene, så da kan det være at man ikke finner riktig årsak til problemene.
    Nå skal jeg fortelle min opplevelse av og hatt kronisk betennelser fra jeg var 20 år til jeg fikk de vekk for godt når jeg var 40 år. Nå er jeg 42 år.
    Jeg har slitt med beinhinnebetennelser og andre betennselser i over 18 år, brukt veldig mange forskjelige behandliongsmetoder, flere av de du nevner her. Har faktisk måtte omskolerer meg pga av dette og fått beskjed at dette må jeg leve med. Før så kunne jeg ikke løpe mer en 5 min før jeg måtte gi meg med løping.

    Så tok jeg en ernæring utdanelse og lærte meg hvordan mat kan være betennelse fremmende og hvordan kronisk høye insulinverdien også spiller inn i forhold til betennelser.
    Også forholdet mellom omega-6-fettsyrene AA (arakidonsyre) og omega-3-fettsyren EPA gir også en indikator for betennelsesnivået i kroppen. Grunnen er at AA og EPA danner lokale hormoner såkalte eikosanoider som medvirker ved betennelsesprosesser i kroppen. Såkalte serie-2-eikosanoider (fra AA) starter immunresponsen til de hvite blodlegemene, dvs. pådriver inflammasjon eller ”stille betennelser”. Såkalte serie-3-eikosanoider (fra EPA) stopper immunresponsen til de hvite blodlegemene, dvs. hemmer inflammasjonsprosesser eller ”stille betennelser”. De overstående hormonene tilhører en undergruppe av eikosanoider som kalles prostaglandiner.

    Jeg startet en omlegging av kosthold i 2008 og fikk bra effekt av dette. Men fikk ikke vekk alle betennelsene, men i 2011 tok jeg en fettsyrebalanse test (forholdet mellom Omega-3 og Omega-6) og fikk behandlet den slik at jeg var i balanse. Nå så er jeg kvitt alle betennelser og løper faktisk maraton uten noe problemer nå.

    Så det jeg vil påpeke er at kost og fettsyrebalanse er noe man alltid skal ta med i en utredning når man har betennelser som man ikke blir kvitt. Det er tragisk og se hvor lite det er fokus på dette i bransjen som behandler kroniske lidelser. Ofte når jeg snakker med fagfolk om dette så er det lite intr for dette.

    Det er sikker noe skrive feil her, men skriving er ikke min sterke side.

    Mvh
    Jan Erik

    • Det med omega-3 og omega-6 er ikke så lett. Omega-3-eikosanoidene er mindre proinflammatoriske enn omega-6-eikosanoidene, så balansen er med å regulere immunrespons. Men for å omdannes til eikosanoider så må fettsyrene først inkorporeres i cellemembranene, og det er et viktig steg. Vi er ulike, og metaboliserer fettsyrer ulikt. Omega-3/6 i kostholdet reflekterer ikke nødvendigvis balansen i cellemembranene, siden disse fettsyrene også kan brytes ned til energi. Når de brukes til energi kan det dannes en del uheldige intermediære metabolitter, så det er ikke sikkert at mer omega-3 alltid er en like god plan!

      Det forskes heldigvis mye på dette nå, så forhåpentligvis kan man i fremtiden med større sikkerhet si hvem som bør gjøre hva 🙂

    • Nina

      Hei Jan Erik,
      Dette var interresant lesing! Jeg sliter også med div betennelser i bein og skuldre, kan du si noe om kostholdet ditt? Hva er typisk JA og NEI mat?

      Takknemlig for gode råd!

      Mvh Nina

    • Cathrine

      Hei. du skriver at kosthold er viktig. Hva bør man spise og ikke spise?

  • Bra artikkel!

    Men jeg synes det var litt uklart hva du mente i hvilken fase. Stiller du spm ved om hvile er det beste også i akuttfasen, eller er dette noe det er fullstendig konsensus om? Det hadde vært greit med litt mer konkrete eksempler på hvilke symptomer en forbinder med akutt fase og når man går over i den subakutte fasen. Regner du den akutte fasen som de første 2-6 ukene, eller bare de par første dagene med symptomer? Slik jeg tolker det du har skrevet er det jo i en subakutte fasen en kan gjøre noe aktivt? Eller mener du at tiltakene som nevnes i artikkelen også kan gjennomføres i den akutte fasen?

    Generelt mye bra informasjonssamling i artikkelen! Skal anbefale den til min bror som er sprinter med kronisk beinhinnebetennelse. 😉

    • Hvile i akuttfasen er det enighet om, men etter min mening bør man allerede her undersøke hva som utløste plagene i utgangspunktet, og begynne å jobbe med årsakene til problemet (som ikke utgjør en risiko for å forværre plagene).

      Hvor lenge akuttfasen varer vil naturligvis variere veldig fra person til person, så 2-6 uker er bare en pekepinn. Hevelse, palpasjonsømhet og store smerter bør man ta hensyn til, og man bør unngå særlig aktivitet som kan provosere plagene ytterligere. Det er uansett mye man kan gjøre for å øke styrken i eksempelvis hofte, mage og rygg selv om man har plager i leggene. Å jobbe med vevskvalitet i hofte og lår kan også være fordelaktig for å sikre optimal sirkulasjon. Dette kan gjøres også i akuttfasen.

      Å analysere løpesett og utføre øvelser for leggene bør man vente med til den subakutte fasen.

      Håper dette gav svar på spørsmålene, og spør gjerne dersom noe ikke er klart.

      Flott at du anbefaler den videre 🙂

  • […] I en artikkel på friskogfunksjonell.no skriver jeg mer om denne tilstanden og drar inn forskning på hva som kan hjelpe for å forebygge og bli kvitt plagene. Du kan lese artikkelen ved å trykke her […]

  • Amles

    Jeg er til tider plaget med dette. Trodde det skulle bli helt slutt på løpingen min, da beinhinnebetennelsen ikke bare førte til store smerter, men også feber og nedsatt almenntilstand.
    Det som har hjulpet meg best er bindevevsmassasje. Har en fotterapeut som er god på dette og jeg har sjeldent problemer nå. Masserer selv også hvis jeg kjenner det er på vei.

  • Sina

    hei, jeg spiller håndball og har vært plaget med beinhinne i snart 2 år, jeg har hatt gode perioder og dårlige perioder. Jeg dro til fysioterapeut og fikk nåler og øvelser jeg skulle gjøre i ca 2 mnd før jeg skulle på cup, etter cupen ble leggene mine det samme og jeg hadde like vondt. Nå har jeg unngått å spurte men er med på spilling på treningene, Nå er det cup igjen og leggene er veldig vonde! men jeg vil spille de siste kampene. Jeg bruker en varme krem som hjelper, men den hjelper bare ved at det brenner så mye at jeg legger ikke merke til smertene i leggen bare brenningen. Jeg går på innsiden av foten men har fått såler, det jeg lurte på var om hva jeg kunne gjøre for at det skal gå bort denne gangen! Uten å måtte stoppe å spille håndball. Er det noe jeg ikke har nevnt over som kan hjelpe?

    • Hei Sina!

      Det kan høres ut som at det er måten du belaster beina dine på som er årsaken, og det vil være all grunn til å undersøke anatomi, løpesett, muskelstyrke o.l for å finne ut hva som gjør at du får det igjen og igjen. Det kan også være nedsatt sirkulasjon som er medvirkende til at problemene oppstår, men det blir bare spekulasjoner fra min side. Jeg ville undersøkt i nærområdet om det er noen med spesialkompetanse innenfor løpsrelaterte plager og kontaktet vedkommende for en grundig undersøkelse slik at du får svar på hva dete kommer av. Det enkleste du kan gjøre er uansett å få jobbet med muskelspenningene i hofte, lår og legger med en massasjerulle eller lignende. Dette kan lette symptomene noe og øke sirkulasjonen.

  • Berit Lunde

    Bare litt pirk Paracetamol er ikke en NSAID 🙂

  • Trude-Sofie

    Har fått vondt på yttersida av ankelen, rett ved den kulen der, etter at jeg trappet opp løping altfor raskt. Er dette beinhinnebetennelse eller kan man bare få det i leggene? Jeg løper med barfotsko (nesten, de er bittelitt tjukkere i sålen) og vil gjerne løpe igjen raskt. Tidligere har jeg ikke kunnet løpe flatt i det hele tatt fordi det da kjennes ut som noen har slått meg med balltre i korsryggen. Ei venninne viste meg hvordan det kan unngås om jeg passer på å holde bekkenet under meg, og jeg var så glad for å kunne jogge at jeg nok overdrev litt..

    • Hei!

      Det høres ikke ut som beinhinnebetennelse per definisjon. Det kan være en rekke andre muskler eller andre vevsstrukturer i området som bidrar til smertesignalene og opplevelsen av smerte. Mulig plagene allerede er borte siden jeg ser det er en stund siden du skrev denne. Hvis ikke vil jeg anbefale å ta kontakt med en terapeut med erfaring på ankelsmerter slik at du raskt kan komme tilbake i aktivitet. Å trappe opp løping for fort er naturlig nok en sannsynlig årsak til plagene da det krever en viss tilvenningstid, og da spesielt med barfotsko.

  • Marthe Berg

    Hei! Mitt navn er Marthe Berg og jeg har hatt konstante smerter i knæra i en uke nå. For tre dager siden begynte det å komme smerte og irritasjon ned langs legg beinet. Var hos legen idag, og jeg fortalte henne dette og hun kjente langs beinet og holdt føttene mine nede mens jeg skulle presse dem opp for å se om det var noen smerter. Hun mente da at det var beinhinnebetennelse. Men min smerte forsvinner ikke, den er konstant som gjør at jeg sliter med søvn. Er litt usikker på hennes diagnostisering fordi jeg føler hun ikke hadde stort nok grunnlag.. Hva mener du? Jeg går på tur fem dager i uken ca. 45-60 min. Jeg løper aldri fordi det smeller i knærne mine, jeg er ingen idrettsutøver og er bare 22 år.. Takk for svar 🙂

    Mvh Marthe Berg

    • Hei Marthe!

      Utifra det du beskriver kan det virke som at problemene først og fremst sitter i knærne og videre har gitt smerter i leggene. Det virker som at legen har gitt deg diagnosen beinhinnebetennelse uten tilstrekkelig grunnlag for dette. Min erfaring med de plagene du beskriver er at man må undersøke hele kroppen for å se om det finnes bevegelsesmønster eller restriksjoner som medfører de smertene du opplever. Det kan være svært mange årsaker til det du beskriver, og det kan være at problemene stammer fra rygg, hofte, knær og deretter har gitt problemer med leggene.

      Det at du ikke kan løpe pga smell i knærne høres ikke særlig bra ut, og årsaken til dette vil muligens være en medvirkende faktor til det du nå opplever.

      Mitt råd til deg vil være å oppsøke en spesialist på muskel-og skjelett, som f.eks manuell/fysioterapeut, naprapat, osteopat eller kiropraktor. Få en grundig undersøkelse slik at du kan få avdekket hva disse plagene kommer av.

      Mvh Martin

  • Marthe Berg

    Jeg har i tillegg fått et par områder rundt forbi på kroppen som stikker, klør og er såre. Er ikke blitt bitt av noen insekter og er heller ikke allergisk. Visste ikke om det kunne sees i sammenheng, og har begynt på Voltaren kur og hun mente hvis ikke betennelsen var borte etter en uke trengte jeg fysioterapi..

  • Stine

    Hei! Veldig interessant artikkel. Har slitt med beinhinnebetennelse siden tidlig oktober og er fortsatt ikke bra.. Har vært hos posturolog, kiropraktor og fysio og fått både massasje, nåler og trykkbølgebehandling. Har også fått analysert løpesett og fått tilpassede såler. Tøyer, iser og masserer selv i tilegg.»Hvilt» har jeg gjort siden oktober. Har også prøvd alternativ aktivitet som svømming, rolig sykling osv. men har bare blitt verre av dette.. Igår gikk jeg til/fra jobb med sekk (1,5 km tilsammen) og sliter med hvilesmerter idag..
    Spm mitt er, hvor lang tid er det vanlig at det tar før det forsvinner? Skal jeg være i lett aktivitet tross smertene? Gjør jeg noefeil? . Takker på forhånd for svar 🙂

  • Marte

    Hei.
    Stine: Jeg har ingen svar… Men sliter mye med det samme, uten å trene…

    Jeg har slitt med «benhinnebetennelse symptomer» siden høsten 2010. Etter mange fastlege bytter, MR og røngten. Og vært hos spesialist ortoped i det offentlige og Nimi.
    Har de nå (januar 2014) kommet frem til at jeg har kronisk beinhinnebetennelse. MEN jeg trener jo ikke! Så jeg kan jo ikke redusere aktivitet….. Er det noen som han hjelpe meg å finne spesialister på akkurat dette området??? Jeg trenger hjelp! Har blitt anbefalt operasjon. Men årsak er jo ikke utredet… har lest at en muskelsykdom kan være årsaken. Men hvem kan hjelpe til med å stille diagnose?
    Takk om noen tar seg tid til å svare=)

    • Hei Stine og Marte!

      Om dere gir en tilbakemelding på hvor i landet dere bor så kan jeg forhåpentligvis anbefale noen som kan hjelpe dere. Å svare på disse spørsmålene er veldig vanskelig å gjøre uten grundig samtale og undersøkelse.

      mvh Martin

  • Kristine

    Du skriver at grundig undersøkelse og samtale med «terapeut eller lege» er nødvendig for å sette diagnosen. Det kun leger som skal stille diagnoser, ikke terapeuter… Sier ikke at leger alltid har rett, og terapeuter ikke har peiling, men det er faktisk veldig gode grunner til at kun leger skal sette diagnoser her i landet. Står i loven til og med. Så synes det burde vært rettet opp – lege diagnostiserer, og så kan terapeut selvfølgelig være med på behandling osv. Forøvrig fin oversikt. Slitt med beinhinnebetennelse seks år. Ble operert med noe bedring, men fant for et par år siden ut at det som funker for meg er tøying av legger og spesielt av dyp hoftemuskulatur. Merket stor forandring etter jeg begynte med yoga (hadde aldri trodd jeg skulle begynne med det!) og ble mer bevegelig i hoftene. I tillegg driver jeg med tung styrketrening to ganger i uka (knebøy, markløft, utfall osv.), og løper intervaller en gang per uke på tredemølle med 10 % stigning og kun på forfoten. Da holder jeg det ca i sjakk og slipper å ha vondt hver dag.

  • Tone Solberg

    Jeg har en datter på 16 år som har slitt med benhinnebetennelse i over et halvt år. Det oppstod pga overbelastning da hun begynte å jogge hver dag i en uke med for dårlige sko. Hun har spilt fotball i mange år uten problemer. Hun oppsøkte raskt en osteopat og fikk øvelser med kloss hun skulle gjøre for å styrke muskulaturen i leggen. I tillegg har hun brukt is, og også tapet leggen ved fysisk aktivitet. Hun anskaffet gode treningssko som gir god støtte på innsiden Hun tok pause fra fotball og annen trening. Etter ca to måneder prøvde hun å spille fotball igjen, men fikk vondt på første fotballkamp, og måtte gi seg med det. Hun hadde ikke gym i hele høst. Trener litt på treningssenter, men ikke løping. Elipsemaskin gikk greit en stund,men nå får hun også vondt av det, og har også fått vondt i låret og hoftene, slik at det er begrenset med øvelser på treningsstudio hun kan utføre. Plagene er økende. Hun bruker nå kun treningssko, også til hverdags. Vi har vært hos fastlegen uten å få noe hjelp – rådet var bare å ta det med ro, men det har hun prøvd i et halvt år uten at det har blitt bedre, tvert i mot. Har noen tips til fag person vi kan oppsøke i Østfold, da hun trenger faglig hjelp snarest for å prøve å få bukt med plagene før de blir kroniske.

  • Du må gjerne vise meg hvor det står at kun leger kan diagnostisere muskel- og skjelettplager. Det fins mange kompetente terapeuter, deriblant manuellterapeuter som er spesialister på muskel- og skjelettplager, og som har mange års utdanning nettopp innenfor dette.

    Forøvrig flott at du har merket bedring, høres ut som du har gjort mye riktig med å fokusere på bevegelighet og sirkulasjon i hoftene.

    mvh Martin

  • Tone: Sigurd Mikkelsen og Svein Kristiansen er regnet for å være blant de beste i landet innenfor muskel- og skjelettplager. De er begge manuellterapeuter.

  • Jan Banan

    Hei,
    vet du om det kan være noen sammenheng mellom revmatisme og beinhinnebetennelse?
    Jeg har de siste 2 årene hatt en del smerter i leggene, og det har blitt betydelig værre de siste månedene. Og som vanlig når noe feiler meg så skylder jeg på revmatismen 🙂
    Men kan det være noe i det? Jeg har nedsatt bevegelighet i hofteleddene og anklene, og mistenker derfor at det kan skyldes dette. Det er forresten Bechterevs jeg sliter med.

  • JMC

    tibia og posterior tibial. Har tatt MR, hvor dette ble diagnosen + bløtvevs forandringer og stressreaksjon. Jeg har slitt med disse plagene siden jauar og er fremdeles ikke kvitt det. Jeg har forsøkt trykkbølger, hvile, alternativ trening, løping i vann. For 3 uker siden tenkte jeg at jeg skulle prøve løpe skoen igjen i 10 min, jogget kun helt rolig og under selve turen var det ingen smerte på innsiden av leggen. (Innsiden av leggen er der hvor mine smerter har vært værst) Jeg vil også nevne at i Januar hadde jeg så store smerter at jeg ikke greide å gå på foten og fikk krykker for å avlaste. jeg har nå forsøkt et par løpeturer til, har egentlig ingen smerte under turen (har jogget opp til 30min)men blir veldig stiv i akkiles og det er vondt i beinet etter turen og dagene etter. Jeg er så frustert nå over at det ikke går over, føler jeg har prøvd det meste men allikvel så ser ikke betennelsen ut til å slippe taket. Jeg vet at hvis jeg ignorer smerten nå, så vil jeg bare få større smerte også er jeg rett tilbake til start igjen. Er det noen som har noen tips til behandlere, spesialister man kan oppsøke i Oslo/ Akershus. ? har allerede vært på Nimi, de anbefaler kun løping i basseng, men det har jeg prøvd og det går allikvel ikke over. Noen med lignende erfaring, som har råd til meg. Er desperat etter å komme meg ut i skogen på joggeskoene igjen!

  • Eirik Tengesdaø

    Hei, kjempe fin atikkel. Mykje visdom og hente. Har nettopp begynt å få beinhinnebetenelse for første gang på grunn av mykje løping i overgang sykkel-langrennsessong. Har du noen formening om rulleski skøyting kan gjøre det verre? Kjenner ingen smerter når eg går, men det blir ikkje noko bedre heller..

  • http://i.imgur.com/TTZRs5Z.png

    Det bildet sier mer enn tusen ord, og forklarer det meste av problematikken rundt beinhinnebetennelse og andre skader ifbm løping, med et enkelt bilde. Hvordan vi mennesker egentlig ble så dumme at vi lot oss lure av industrien på absolutt alle punkter til å gå vekk fra å leve naturlig slik vi mennesker er skapt er faktisk helt merkelig.

  • Jeg har ei jente som er aktiv håndballspiller og sliter med beinhinnebetennelse. Det har vært litt av og på,men har nå eskalert veldig. Vi har prøvd graston teknikk,trykkbølge osv. Bor på Jessheim og lurer på om du kan anbefale noen som er flinke på dette området?

  • sandra

    jeg sliter med beinhinnebetendelse og jeg har hatt tre opperasjoner men er ikke bra, og det jeg ikke skjønner hvorfor er det ingen spesialister på akkurat sånn skade?, jeg har blitt avist flere sykehus, noen som har tips på hva jeg skal gjøre da ?

  • Randi Flemmos, Riihimakivn.11, 2013 Skjetten

    Jeg har hatt «vondt» i knær, legger og leggmuskulaturen noen måneder. Nå er jeg hoven i begge beina, rundt knærne og har «kniver» i skinnebeinet, og leggmusklene er steinharde. Fikk betennelsesdempende av legen, men er ikke særlig bedre. Nå skal det sies at jeg er renholder, og går ca. 8 timer om dagen.( de siste 14-15 år) Hva er den beste behandling for meg. Kan akupunktur være et alternativ? Jeg her ikke lyst til å sykemelde meg, men…….. Jeg vil bli bra. Er det noe medisin som har god effekt uten å gi bivirkninger.

  • oda

    Hei, jeg hadde senebetennelse som fort ble til beinhinnebetennelse. Dette varte en stund før jeg valgte å oppsøke lege. Jeg hadde fått det på grunn av løping i litt «dårlige» sko. Jeg er nå frisk, men lurer på om det er lurt å være forsiktig med støtende øvelser til beina. Jeg ble anbefalt å trene øvelser med sirkulære bevegelser, som sykling, for betennelsen kunne komme tilbake. Bør jeg avstå fra løping/jogging, og hvis ja, hvor lenge? Det er ca. et halvt år siden betennelsen. Ble forklart at betennelsen kunne komme tilbake hvis jeg gjorde noe galt, men jeg ble ikke fortalt hvor lenge jeg måtte det.

    • Hei Oda!

      Det skal ikke være grunn til å gi opp løpingen for godt. Kroppen klarer som regel fint å venne seg til løping igjen om den får tilstrekkelig hvile mellom øktene.

      Det er vanligvis lurt å begynne igjen med lett løping, type jogge 1 min og gå 1 min, totalt 15 minutter første gangen, for deretter å øke med 1 min løping for hver økt, totalt 2-3 økter i uken. Bruk 24 timers regel ift smerte – dersom smertene vedvarer over 24 timer i etterkant, kan du justere ned belastningen til halvparten neste økt og starte på samme protokoll derfra.

      mvh Martin

  • Jeg har ikke fått noe svar på mitt spørsmål fra 30. mai. Jeg går nå hos fysioterapeut tre ganger i uka, og har blitt litt bedre, men nå oppdaget vi, fysioterapeuten og jeg, at lårbenene også var vonde og musklene over kneet er vonde. Tar også voltaren . Hvor lenge skal jeg «hvile» fra jobben. Skal jeg begynne å jobbe når jeg ennå har vondt?

    • Hei Randi!

      Godt at du er litt bedre, og det er bra du går til behandling. Litt vanskelig å svare på dette da jeg ikke har oversikt over alle faktorene som spiller inn ift hvor lang hvile du skal ta fra jobben. Dette er noe fysioterapeuten din kan svare bedre på da han/hun kjenner deg bedre.

      Det er nok en fordel for deg å jobbe det du kan og evnt jobbe gradert, f.eks 50% en periode for å se hvordan kroppen responderer på det. Ift det du spør om i mai, så er ikke akupunktur et spesielt godt dokumentert verktøy for å behandle slike tilstander, men det å øke kapasiteten din gradvis i takt med å trene fornuftig er førsteprioritet. Jeg vil anbefale deg å fortsette hos fysioterapeuten din og i samråd med lege finne en arbeidsgrad som passer din situasjon. Det finnes sjelden en quick fix på slike plager.

      Mvh Martin

  • Kari Hanssen

    Klarte å dra på meg betennelse i begge leggene etter to harde økter på løpebane(noe beina ikke er vant med). Pleier å løpe noen mil ukentlig, men da ute eller i skogen. Etter pause fra løping i c over en uke har jeg smerter selv når jeg sitter i ro, noen gode tips? Og skader det om jeg begynner å løpe lett igjen dersom smertene gradvis blir litt bedre når jeg har varmet opp?

  • mari

    Tror det viktigste er å bytte skotøy! vet også at feilstilling i hofta kan forårsake beinhinne.
    Denne bloggen hadde mange fine øvelser, syntes de funket selv om de var noe annerledes http://ts247.blogg.no/

  • Olga

    Jeg er 26 år og har hadd problemer med høyre leggen i ca 5 år.
    Første gang kom smertene når jeg trente meg opp til Forsvaret, og de forsvant aldri, kom og gikk.
    Jeg har egentlig selv konsentrert om at det er beinhinnebetennelse, men ser nå at det kan være mye annet. Har egentlig aldri tatt tak i det. Men nå sliter jeg med det hele tiden. Trener CrossFit per idag..
    Har du noen du vil anbefale i Tromsø? Skal få meg legetime og få utredning. Er redd for at det har blitt kronisk, kan man fortsatt behandle det selv om det er kronisk?

    • Hei! Ta kontakt med Klinikk 24, vet at det er flere manuellterapeuter der som er flinke

      mvh Martin

    • janerik1970

      Hei Olga
      Anbefaler deg også se på kosten som er absolutt viktig i forhold til problemer til beinhinnebetennelse. Det hjelper lite å ta behandling hvis kosten bidrar til betennelsen som ofte er tilfelle. Da blir det bare å symptombehandling og ikke årsaksbehandling. Så det jeg anbefaler er å bruke behandling samtidig at du gjør endringer i kosten, fjerne matvarer som kan bidra til betennelser. Har selv lang erfaring med beinhinnebetennelse og blitt kvitt det helt etter å hatt det kronisk i veldig mange år.
      Så jeg anbefaler deg å ta tak i dette med ernæring samtidig som du tar behandling. Har hatt flere som har kontaktet meg etter å lest svaret mitt på dette innlegget i 04.04.13 og de har gjort de endringene som jeg har anbefalt som fåt gode resultater.

      Jeg kan ikke begripe all fravære om fokus på ernæring når det gjelder betennelser 🙁

Legg igjen en kommentar til Anne Lise Endal Avbryt svar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.